Bordeaux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bordeaux
Bordèu
Bordeaux

Våpen

Land Frankrike Frankrike
Region Aquitaine
Departement Gironde
Status Kommune
Areal 49,36 km²
Befolkning 235 891 (2008)
Bef.tetthet 4 779 innb./km²

Bordeaux er en havneby ved Garonne i departementet Gironde sør-vest i Frankrike.

Storbyområdet Bordeaux-Arcachon-Libourne har ca. 1 million innbyggere, og er det sjette største storbyområdet i Frankrike. Bordeaux er hovedstad i regionen Aquitaine, samt prefektur i departementet Gironde. Innbyggerne kalles Bordelais.

Bordeaux er hovedstad for verdens største vinindustri. Verdens viktigste vinmesse, Vinexpo[1], arrangeres her, mens vinindustrien i området har en omsetning på 14,5 milliarder euro i året.[2] Bordeaux-vin har blitt produsert i regionen siden det 8. århundre.

Havneområdet, Port de la Lune, er siden 2007 et verdensarvminne. Havnebygningene skriver seg fra opplysningstiden på 1700-tallet, og utgjør sammen med byplanen et godt bevart eksempel på nyklassisistisk arkitektur. I alt finnes det 347 fredede bygninger i byen. Havneområdet ble fredet i 1988.

Pont-de-Pierre


Historie[rediger | rediger kilde]

Allerede rundt 300 f.Kr. var det en bosetting av keltere (gallere) på stedet. Byen Bordeaux ble først grunnlagt som Burdigala av romerne, som var dem som tok med vindruene til Sørvest-Frankrike. Byen ble grunnlagt på grunn av sin strategiske beliggenhet, området rundt besto på denne tida av pestbefengte sumper. På 400-tallet ble byen plyndret av vandaler, vestgoter og frankere, i 732 av araberne (maurerne) og på 800-tallet av vikingene.

I perioden 1154-1453 hørte Bordeaux til England, og var en rik havneby med store markeder for sin vin i England. Byen var også et utgangspunkt for engelske militære felttog nord- og østover i Frankrike, spesielt under Den Svarte Prinsens (The Black Prince) styr på slutten av 1300-tallet. I 1441 ble universitetet i Bordeaux grunnlagt. Bordeaux-borgerne var slett ikke glad for å bli franske i 1453, fordi de mistet markedene sine i England. Derfor ble det bygd sterke befestninger etter den franske overtakelsen.

Nok en gylden tidsalder kom på 1700-tallet, da Bordeaux var involvert i handelen på de franske koloniene, inkludert slavehandelen. Etter nedgangen som følge av Napoleonskrigene kom det til ny oppgang på grunn av oppdyrkingen av myrer og sumper i Les Landes-området rett sør for byen på 1800-tallet.

Under første verdenskrig ble Bordeaux en viktig "frukt" for torpederte mannskaper som kom inn fra Den engelske kanal og Biscayabukta.

Språk[rediger | rediger kilde]

Byens opprinnelige språk er gascon, en dialekt av det sørfranske språket langue d'oc. På gascon heter byen Bordeu. Imidlertid går språkgrensen mellom langue d'oc og langue d'oeil, altså dialekter av fransk, like nord for byen. I løpet av 1800-tallet gikk imidlertid bruken av gascon tilbake, og i dag er dette språket ukjent for de fleste. De fleste snakker dermed fransk med en sørvestfransk dialektfarge, hvor man blant annet utelater nasallydene.

Attraksjoner[rediger | rediger kilde]

  • Place des Quinconces, stor, åpen plass på ca. 126 000 m2 brukt til parader og lignende.
  • Grand Théâtre de Bordeaux ligger ved Place de la Comédie, innviet 17. april 1780. Huser i dag blant annet l’Opéra National de Bordeaux.
  • Place de la Bourse, symmetrisk bebygd plass ved bredden av Garonne.
  • Miroir d'eau, vannspeilet, åpen plass ved Place de la Bourse som har en vannflate på 3850 m2 oppå steinheller og varierende dybde på bare få cm. Vannstanden endres i sykluser på få minutter.
  • Pont de pierre, bro over Garonne, bygd 1819-1822.
  • Rue Sainte-Catherine, 1,2 km lang gågate med butikker, restauranter og kafeer.

Viner fra Bordeaux[rediger | rediger kilde]

Helt siden romertiden har vin fra Bordeaux hatt godt rykte på seg. Men det var først på 1300-tallet at Bordeaux fikk sin storhetstid. Det var alliansen med engelskmennene som fikk handelen i gang, noe som også gjorde godt for Bordeaux sine viner.

På den tiden kom vinene fra Bordeaux fra et område lengre syd, som i dag heter Sud-Ouest. Médoc som vi kjenner til i dag var ikke en gang kultivert. I godt over 300 år dominerte engelskmennene handelen av vin i Bordeaux. Selv kalte de vinene for «clariet» – senere kom termen «claret», en term som fortsatt brukes den dag i dag.

Bordeaux er spesielt kjent for sine røde viner som har en unik lagringsdyktighet. Røde viner fra Bordeaux skiller seg grovt sett i to, hvor ”left bank” er viner fra vestsiden av elven Garonne og ”right bank” er viner fra områdene til øst. Viner fra områder el. Kommuner på vestsiden av elven er hovedsakelig basert på Cabernet sauvignon i tillegg til Merlot, Cabernet franc og Petit verdot. På østsiden av elven finner vi noe mer elegante viner, med hovedvekt på Merlot-druen. Kommunene St. Emilion og Pomerol regnes å være de som produserer de beste vinene øst for Gironde, mens vest preges av Margaux, St. Julien, Pauillac og St-Estèhe.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bordeaux – bilder, video eller lyd