München

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
No-MÜNCHEN
München

Flagg

Våpen

Land Tyskland Tyskland
Delstat Bayern Bayern
Areal 310,43 km²
Befolkning 1 410 741 (31. desember 2011[1])
Bef.tetthet 4 544,47 innb./km²
Nettside Nettside

München (uttales «myn-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern. Med 1 410 741 (2011) innbyggere[1], eller med forsteder rundt 4 millioner, er dette den tredje største byen i Tyskland, hvor bare Berlin og Hamburg er større. Den velstående, hovedsakelig katolske byen ligger ved elven Isar, og er i løpet av de siste tiårene blitt ett av de viktigste teknologiske sentrene i Tyskland og Europa.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Marienplatz, rundt 1650

München ligger på høylandsplatåene i Oberbayern, rundt 50 kilometer nord for den nordlige delen av Alpene, på en høyde rundt 520 moh. Elvene i området er Isar og Würm.

Den nordlige delen av dette sandholdige høylandsplatået består blant annet av flint-områder som ikke lenger blir påvirket av de endringene i grunnen som registeres i Alpene, mens den sørlige delen av dette landplatået er dekket med morenerygger.

Mellom disse delene, som i München-området, ligger det områder med avsetninger fra isbreer. Der hvor disse avsetningene dekker et tynnere lag, kan grunnvannet trenge igjennom og oversvømme områder og danne marskområder, som nord for München.

Historie[rediger | rediger kilde]

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Utsikt over München
Fra keiserresidensen Alter Hof

Bebyggelsen kalt Villa Munichen er første gang nevnt i historiske kilder i et dokument fra Augsburg fra 1158, da Henrik Løve, hertugen av Sachsen og Bayern hadde bygget en bro over elven Isar rett ved en benediktiner-kommunitet. I 1175 fikk stedet byrettigheter av keiser Fredrik Barbarossa og det ble bygget ut forsvarsverker. I 1180 ble Otto I Wittelsbach hertug av Bayern, og byen ble overlevert til biskopen av Freising. (Wittelsbach-dynastiet kom til å styre Bayern frem til 1918.) I 1240 ble byen overført til Otto II Wittelsbach, og i 1255, da Bayern ble delt, ble byen hertugsetet for Oberbayern.

Frauenkirche og rådhuset
Flyfoto av byen sentrum med Marienplatz, det nye rådhuset og Frauenkirche (2009)
Befolkningsveksten i München
Bildet til venstre er tatt rett etter andre verdenskrigs slutt, bildet til høyre er samme sted i dag
Bayernstatuen
Theatinerkirche

München ble allerede i 1328 ble keiserlig residensby etter at Wittelsbacheren Ludvig IV ble tysk-romersk keiser etter å ha blitt tysk konge i 1314. Ludvig IV styrket byen posisjon ved blant annet å gi byen saltmonopol. Mot slutten av 1400-tallet ble byen utviklet med flere gotiske bygninger og gotisk kunst, blant annet ble det gamle rådhuset utvidet, og byens største kirke, nå katedral, Frauenkirche ble bygget i løpet av bare 20 år, etter at den ble påbegynt i 1468.

Hovedstad i det samlede Bayern[rediger | rediger kilde]

Da Bayern igjen ble samlet i 1506 ble München hovedstad i det samlede hertugdømmet og ble utover på 1500-tallet et senter for Motreformasjonen og Renessansen. Hoffet i München ble et senter for kunst og kultur, som knyttet til seg komponister som blant andre Orlando di Lasso, Heinrich Schütz, og senere Wolfgang Amadeus Mozart og Richard Wagner. Den katolske liga ble stiftet i byen i 1609.

Under tredveårskrigen ble byen residensby for kurfyrste Maximilian I av Bayern i 1623, men ble okkupert av Gustav II Adolf av Sverige i 1632. To byllepest-epidemier i 1634 og 1635 tok livet av en tredel av byens befolkning. Under de bayerske kurfyrstene ble München et viktig senter for barokken, men led under to habsburgske okkupasjoner i 1704 og 1742.

I 1806 ble byen hovedstaden i det nyopprettede Kongeriket Bayern, og Den bayerske landdagen ble etablert i byen. Byen ble også ble senter for det nyopprettede München og Freising erkebispedømme. I 1826 ble Ludwig-Maximilians-Universität München flyttet til byen fra Landshut.

På denne tiden ble mange av byens nåværende kjente bygninger reist. Under kong Ludwig I (1825 – 1848) ble München en verdenskjent kunstby. Klassisistene Leo Klenze og Friedrich von Gärtner bygget Ludwigstraße, Königsplatz og den kongelige residensen.

Under prinsregent Luitpold (1886–1912) opplevde München et voldsomt næringsmessig og kulturelt oppsving. Den kjente Prinzregentenstraße og Prinzregententheater ble bygget, mens bydelen Schwabing omkring århundreskiftet utviklet seg til et levende kunstnerkvarter, som tiltrakk seg tallrike betydningsfulle litterater og malere, som Franz von Stuck og Der Blaue Reiter.

I 1896 ble kulturtidsskriftet Die Jugend første gang utgitt, som kom til å gi navn til Jugendstilen.

Byens innbyggertall, som i 1700 hadde ligget på rundt 24 000, fordoblet seg på bare tredve år, og i 1871 hadde byen 170 000 innbyggere. I 1933 var dette nådd 840 000.

Verdenskrigene[rediger | rediger kilde]

Utbruddet av første verdenskrig i 1914 gjorde livet i byen vanskeligere, da den allierte blokaden av Tyskland førte til mat- og drivstoffmangel. Under et fransk luftangrep i 1916 falt det tre bomber over byen.

Etter første verdenskrig var München åsted for stor politisk uro, og under den kommunistiske revolusjonen forlot kong Ludvig III og hans familie byen (se ). Etter drapet på Bayerns ministerpresident Kurt Eisner i februar 1919 av Anton Graf von Arco auf Valley ble Den bayerske rådsrepublikken proklamert i byen. Da kommunistene tok makten i byen, sendte Lenin, som hadde bodde flere år i byen, sitt gratulasjonstelegram. Men den kommunistiske rådsrepublikken ble knust av de tyske frikorpsene 3. mai 1919.

Etter at de republikanske myndighetene ble gjeninnsatt, ble byen et arnested for politisk aktivisme - byen ble i de følgende årene blant annet «bevegelsens hovedstad» (Hauptstadt der Bewegung) for Adolf Hitlers nasjonalsosialister. I 1923 var byen åsted for det såkalte ølkjellerkuppet, som ble slått ned. Hitler ble dømt til et fengselsopphold. Hans berømte verkMein Kampf ble skrevet under fengselsoppholdet. I nærliggende Dachau ble nasjonalsosialistenes første konsentrasjonsleir bygget i 1933, hvor særlig tyske opposisjonelle ble sperret inne.

Byen var også stedet for den tyske motstandsbevegelsen Den hvite rose som var operativ i perioden fra juni 1942 til februar 1943, da medlemmene ble arrestert og henrettet for å ha distribuert løpesedlerbyens universitet.

Mot slutten av andre verdenskrig ble München skadet av allierte bombeangrep og utsatt for 71 bombeangrep, men ble i etterkrigstiden gjenoppbygget.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Bayern og München ble etter andre verdenskrig en del av den amerikanske okkupasjonssonen, og byen ble etter okkupasjonen fullstendig gjenoppbygget. Sammenlignet med tilsvarende gjenoppbygging av andre tyske byer, ble Münchens gjenoppbygging foretatt etter en nitid og konservativ plan hvor en blant annet fulgte de tidligere gateløp og den opprinnelige inndelingen i byen. I 1957 passerte byens befolkning en million innbyggere.

I 1972 arrangerte München sommer-OL, som ble sterkt preget av München-massakren, utløst av den palestinske terrorgruppen Sort Septembers kidnapping av 11 israelske idrettsutøvere. Det tyske politiets redningsforsøk resulterte i at alle israelerne, fem av gisseltakerne og en tysk politimann døde.

Kultur[rediger | rediger kilde]

München har et rikt kulturelt tilbud. Byen har hele 59 teatre og flere operahus, bl.a. Bayerische Staatsoper, som er ett av verdens ledende. Blant de 46 museene finnes verdens største tekniske museum, Deutsches Museum, dessuten en rekke kjente kunstmuseer, som Archäologische Staatssammlungs antikksamling, Glyptoteket, Münchner Stadtmuseum, Bayerisches Nationalmuseum, Alte Pinakothek, Neue Pinakothek, Pinakothek der Moderne, Haus der Kunst og Schackgalerie. En rekke orkestre holder også til her, blant annet Münchner Philharmoniker og Sinfonieorchester der Bayerischen Rundfunk.

En av Münchens mest berømte årlige begivenheter er Oktoberfest, hvor bryggekunst og et tivoli står i sentrum. Den ble første gang holdt 12. oktober 1810 til ære for ekteskapet mellom Bayerns kronprins Ludwig og prinsesse Therese von Sachsen-Hildburghausen, og byens innbyggere gjorde dette arrangementet til en årlig folkefest.

Blant byens parker er Englischer Garten verdensberømt. Den er større enn New Yorks Central Park. I forbindelse med OL i 1972 ble Olympiaparken bygget.

Politikk[rediger | rediger kilde]

München kjennetegnes som den mest liberale byen i Bayern, som ellers er den mest konservative delstaten i Tyskland. Den er en av få byer i Bayern hvor sosialdemokratene SPD, og ikke CSU, regjerer.

Årlig finner den internasjonale sikkerhetskonferansen sted i München.

Religion[rediger | rediger kilde]

Ca. 36.2 % av Münchens befolkning identifiserte seg i år 2011 som romersk-katolske, 13.3 % protestanter, og 0.3 % jødiske.[1] Det jødiske samfunnet er det tredje største i Tyskland etter Berlin og Frankfurt am Main. Rundt halvparten tilhærte andre religioner eller var konfesjonsløse.[1]

Den nylig avgåtte Pave Benedikt XVI var erkebiskop av München erkebispedømme mellom 1977 og 1982.

Universiteter og høyskoler[rediger | rediger kilde]

Økonomi og næringsliv[rediger | rediger kilde]

BMWs hovedkontor Vierzylinder ligger i München

München og Bayern har de siste tiårene vært den raskest voksende regionen i Tyskland, og en av de få delstater som har lykkes godt i å ta steget inn i den digitale industrialderen.

München er globalt hovedsete for en rekke storkonserner, som elektronikkselskapet Siemens, bilprodusenten BMW, bank- og forsikringsgiganten Allianz og de tyske hovedkontorene for de amerikanske selskapene McDonald's og Microsoft.

IT-selskapet Infineon er blant verdens ledende innen komponentutvikling for tele- og datakommunikasjon. München er også verdens nest største forlagsby, og er også en av de byene i Europa med flest vitenskapelige arbeidsplasser.

I München nyter næringslivet godt av nærhet til det viktige italienske markedet, samt samarbeid med de mange gode universitetene og høyskolene i Bayern.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Som de fleste andre storbyer er München et viktig trafikknutepunkt, antagelig Tysklands nest største for landtransporten og flytrafikken.

Kollektivtrafikk[rediger | rediger kilde]

Linjekart for Münchens undergrunnsbane. S-baner (lokaltogruter) i grått.

Utdypende artikkel: Münchens undergrunnsbane

Motorveisystemet i München

München har et omfattende nett av jernbaner og tunnelbanelinjer. Byen betjenes av én TGV-rute (München–Paris), fem ICE-ruter og fire IC- og EuroCity-ruter; hertil kommer en rekke internasjonale forbindelser til bl.a. Roma og Budapest. Orientekspressen gikk gjennom München. Jernbanens lokaltrafikk besørges hovedsakelig av ti S-banelinjer (S-bahn), selv om også fjerntogene betjener en del lokaltrafikk til og fra f.eks. Augsburg. S-banelinjene stråler ut fra sentrum i alle retninger og går ut til forsteder 30-40 km fra sentrum. De fleste S-banelinjene samles i en fellestunnel på 11,4 km mellom Pasing og Ostbahnhof. Denne ble fullført til OL i 1972. S-banerutene for øvrig er delvis basert på eldre lokaltogruter, men enkelte er forlenget senere, andre har fått nye spor slik at S-banetrafikken går uavhengig av øvrig togtrafikk, og atter andre er av nyere dato. To S-baneruter betjener storflyplassen. Tverrforbindelser mellom forstedene mangler. Disse betjenes av busser. Det kommunale trafikkselskapet (MVG) driver 68 bussruter – hertil kommer regional- og fjernbusser. MVG driver også tunnelbanesystemet (U-bahn), som omfatter seks linjer – og ti trikkeruter. Disse, samt fire bussruter, har signalprioritering.[2] Tunnelbanen og S-banen har henholdsvis 351 mill. (2009) og 278 mill. (2007) passasjerer, men S-banen gjør et større transportarbeid fordi reisene gjennomgående er lengre. Begge systemer er Tysklands mest trafikkerte etter Berlins. Trikken hadde 94,5 mill. passasjerer i 2009 (Hruza 2010). Jernbanens hovedterminal for godstransporten ligger nord i byen – mangelen på en god havn og egnede vannveier gjør landverts godstransport viktigere i München enn i f.eks. Hamburg. I 1970-årene foregikk forsøk med magnetsvevetoget Transrapid 02 i Allach, nordvest i byen.[3][4]

Biler og biltrafikk[rediger | rediger kilde]

Seks motorveier og en rekke mindre veier passerer eller går gjennom byen; en 7. motorvei er under utbygging. I tillegg kommer to bilringer: En indre Mittlerer Ring, og en ytre motorveiring. Den siste ble planlagt alt i 1930-årene, men omgir ennå ikke hele byen. Innenfor Mittlerer Ring opprettet byen i 2008 en miljøsone, hvor bare biler som tilfredsstiller visse krav til partikkelutslipp får kjøre.[5] Donnersbergerbrücke skal være Europas mest trafikkerte bilbro.

Sykkelbyen[rediger | rediger kilde]

München har over 1200 km sykkelveier. 14 % av reisene skjer med sykkel. Det er mer enn i andre tyske storbyer, og en ønsker å øke andelen til 17 % innen 2015.

Flytrafikk[rediger | rediger kilde]

München har med Franz Josef Strauß lufthavn Tysklands nest mest trafikkerte flyplass, med ca. 35 mill. passasjerer i året. Ruten München–Düsseldorf er Tysklands mest trafikkerte og nr. 10 i Europa (etter bl.a. Oslo–Bergen).[6] Flyplassen ligger ca. 29 km nordøst for sentrum. Den er oppkalt etter Franz Josef Strauss og betjenes av en motorvei, flere bussruter og to S-banelinjer. I tillegg ble en magnetsvevebane planlagt, men prosjektet ble – som de fleste av den sorten – lagt på is pga. høye kostnader. Senere er en «ekspress-S-bane» foreslått. I München-området finnes også to mindre flyplasser. I Memmingen, ca. 90 km utenfor München, ligger en flyplass som Ryanair opererer under navnet München–West.

Internasjonale relasjoner[rediger | rediger kilde]

München er vennskapsby med:

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

David Hruza 2010: Aktuelles aus München. Stadtverkehr 7-8/2010, s. 44.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Bilder