Finnskogen
Finnskogen (offisiell skrivemåte), eller Finnskogene (finsk: Suomalaismetsät[trenger referanse]), er et stort sammenhengende skogområde som strekker seg langs begge sider av riksgrensen mellom Solør i Norge og Värmland i Sverige. Lokalt uttales navnet fiɳɳ`skoga hvilket er en stivna dativform av navnet. Eidskog Finnskog, Vinger Finnskog, Brandval Finnskog, Grue Finnskog, Hof Finnskog, Åsnes Finnskog og Våler Finnskog finnes brukt om deler av området i henhold til tidligere kommunegrenser. Området er spredt befolket. Svullrya i Grue kommune danner et slags uoffisielt senter for den norske delen av Finnskogen.
Utstrekning [rediger]
Området ligger i kommunene Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler i Hedmark i Norge og i Torsby kommun i Värmland i Sverige. Det kan grovt sett avgrenses av bebyggelsene ved Glåma i vest, Klara i øst, Eidskog (Skotterud og Magnor) i sør og Trysilvegen (Rv 25) i nord.
Vegetasjonsmessig er Finnskogen preget av skrinn morenejord med furu og lyngmoer. Jordbruket er preget av små gårdsbruk med dyrehold og lite kornproduksjon.
Historie [rediger]
Områdene har navn etter de finske innvandrerne, såkalte skogfinner, som bosatte seg der på 1500-tallet og 1600-tallet. Kjerneområdet for den norske finnekulturen ligger i Grue og Åsnes. Innvandringen kom i overveiende grad fra området Savolax i Finland. Det finnes også tilsvarende finnskoger eller finnemarker andre steder på Østlandet, både mellom Hedmark og Akershus og mellom Akershus, Oppland, Oslo og Buskerud. Også i Sverige finnes det slike isolerte "finnskoger", blant annet Orsa Finnmark i Dalarna og i Tiveden i Västra Götalands län. Skogfinner er i dag anerkjent som en nasjonal minoritet. Den årlige festivalen Finnskogdagene feirer proklameringen av Republikken Finnskogen.
