Skasen
Skasen | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Innlandet | ||
Kommune | Kongsvinger, Grue | ||
Areal | 13,35 km²[1] | ||
Høyde | 266 moh.[1] | ||
Dybde | 50 m (maks) | ||
Nedbørfelt | 64,61 km²[2] | ||
Vassdrag | Skasvassdraget | ||
Tilløp | Skasbekken, Bekkelibekken, Vibekken, Rådelsbekken | ||
Utløp | Skasåa | ||
Posisjon | |||
UTM-koord. | 33V 352115 6698554 | ||
Skasen 60°23′N 12°19′Ø |
Skasen (skogfinsk: Kassi eller Kassinjärvi)[3] er en innsjø på Finnskogen i kommunene Kongsvinger og Grue i Innlandet. Den har utløp via Skasåa, som leder vannet fra Skasen gjennom flere andre sjøer før det ender opp i Glåma. Det er mulighet for overnatting og camping ved sjøen. I innsjøen er det bestander av abbor, mort, gjedde, lake, ørekyt, røye og ørret. Det fiskes en del røye i sjøen på vinterstid.
Limnologi[rediger | rediger kilde]
Skasen er en næringsfattig eller oligotrof innsjø med et lite nedbørfelt i forhold til innsjøens størrelse. Det lille nedbørfeltet gjør innsjøen særskilt utsatt for menneskelig påvirkning (NIVA 1985). I en limnologisk undersøkelse utført av NIVA (Norsk institutt for vannforskning) i 1985 ble det konkludert med: «Skasen er en relativt dyp skogssjø med klart, svakt surt og næringsfattig vann. Innsjøen er i dag (dvs. i 1985) lite påvirket av menneskelig aktivitet, men er sårbar overfor økte påvirkninger av næringssalter og surt vann.»[4]
Geologi[rediger | rediger kilde]
Skasen ligger i det sørøstnorske grunnfjellsområdet, og innsjøen er omsluttet av sure bergarter som er forholdsvis rike på kvarts og feltspat. Fjellgrunnen består hovedsakelig av gneis og granitt, og er derfor svært kalkfattig [4].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 1. mai 2014
- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 26. april 2015
- ^ Iversen, Ragnvald (1959). Finsk på norsk grunn.
- ^ a b Haugerud, Eivind (2011). «Habitatbruk og næringsøkologi til fiskearter i et komplekst samfunn med dominans av abbor (perca fluviatilis)» (pdf). Universitetet for miljø- og biovitenskap. Besøkt 1. mai 2014.