Gösta Benckert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gösta Benckert (født 25. juni 1908[1] i Stockholm, død 10. februar 1990[2]) var en svensk offiser, finlandsfrivillig og våpensamler. I april 1940 ledet han et kompani frivillige som kjempet mot de tyske invasjonsstyrkene ved Kongsvinger.

Vinterkrigen[rediger | rediger kilde]

Etter endt offisersutdannelse arbeidet Benckert innen forsikring inntil vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen 193940. Han meldte seg da som frivillig, og tjenestegjorde som fenrik og troppssjef ved Sallafronten.

Krigsinnsats i Norge[rediger | rediger kilde]

På vei tilbake fra Finland fikk Benckert i 9. april 1940 kjennskap til Tysklands invasjon av Norge. I Stockholm samlet han en tropp bestående av svenske og norske finlandsfrivillige, under reisen til Norge forøket til et kompani på 131 mann. Den 14. april ankom kompaniet Kongsvinger. Benckert ble dagen etter utnevnt til kaptein og gitt kommando over de gamle feltkanonene på Vardåsen fort.

Troppene på Vardåsen fikk i oppdrag å hindre tyskerne i å ta seg fra Sør-Odal og falle Kongsvinger i ryggen, noe som ville sperre retretten for de norske troppene vest for Kongsvinger. Utpå dagen fikk Benckert sammen med de norske avdelingene beskjed om å slå retrett, men Benckert ville bli til han i det minste hadde sett fienden. Hans ønske om å bli ble innfridd, men de norske styrkene uskadeliggjorde kanonene før de dro slik ordren var. De Finlands-frivillige forsøkte å gjøre kanonene i stand igjen, men kunne bare finne ett sluttstykke. Benckerts styrker gjorde hard motstand mot det tyske angrepet på formiddagen den 16. april med kun to kanoner som benyttet sluttstykket annenhver gang. Likevel måtte Benckert se seg nødt til å oppgi stillingen og flykte nordover da det viste seg at forsøket på å sprenge broen over Glomma var mislykket. Kompaniet hadde to sårede men ingen falne under trefningen. Benckert mente selv at tyskerne ble påført store tap, men tyske kilder skal oppgi høyst to falne.[3]

Under retretten[4] ble kompaniet splittet. Benckert prøvde med 60 mann å nå Elverum for å slutte seg til de norske styrkene der. Underveis sluttet 25 nordmenn under kommando av den 65 år gamle kaptein Aasness seg til dem. Etter å ha erfart at Elverum var tatt av tyskerne, fortsatte Benckert nordover. Natten til 23. april forsøkte troppen et ildoverfall mot det de trodde var en tysk transport, men det viste seg at de hadde beskutt en norsk ambulanse med en død og to sårede som resultat.

De opprinnelige finlandsfrivillige forlot etterhvert troppen, mens flere norske soldater sluttet seg til, blant dem Johan Koren Christie[5] . Etter en tid var nordmennene i flertall. Troppen var uten forsyninger, og Benckert bestemte seg for å sende halvparten av de gjenværende mannskapene hjem. Han fortsatte marsjen nordover med 20 mann. Den 3. juni kom de i en trefning med tyske styrker ved Hittersjøen øst for Røros. To av Benckerts menn ble såret, tre tatt til fange.

Etter at de norske troppene i Nord-Norge kapitulerte 7. juni oppløste Benckert sin styrke. Ifølge egne opplysninger tok han seg sammen med noen av sine menn i sivil inn til Trondheim, hvor han omgitt av intetanende tyske offiserer festet på Hotell Britannia før han bega seg tilbake til Sverige.

Etter returen til Sverige[rediger | rediger kilde]

Benckert ble etter tilbakekomsten til Sverige igjen svensk militær. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som beredskapskompanisjef i Stockholms skjærgård. I de siste dagene av andre verdenskrig ble han utnevnt til kompanisjef i Norgesbataljonen, en gruppe svenske frivillige som mobiliserte for å støtte norske myndigheter dersom de tyske styrkene i Norge nektet å overgi seg.

Det har blitt spekulert om at han i 1950-årene arbeidet for svensk etterretning i Baltikum.[6] I perioden 195455 var han major i FNs overvåkningskommisjon i Korea.

I sitt senere liv var Benckert kjent som våpensamler og uniformsekspert, og deltok blant annet i svensk Kvitt eller dobbelt om dette emnet.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Benckert ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren «for fortjenstfull innsats og stort personlig mot og dyktighet under kampene i Norge i april 1940.»[7]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Charlotta Sjöstedt: I skuggan av et hjälteland, Hjalmarson & Högberg, Stockholm, 1999

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 0035:0042 Benckert, Gösta, arkiv: Rulla över Kompani Benckert i Norge 14/4 - 17/6 1940, Svenska Riksarkivet, Krigsarkivet, Håndskrift 1940.
  2. ^ http://hittagraven.stockholm.se: Norra begravningsplatsen, kvarter 10C, gravnummer 42
  3. ^ Charlotta Sjöstedt: I skuggan av et hjälteland, Hjalmarson & Högberg, Stockholm, 1999. Side 33
  4. ^ Benckert skrev en 150 sider lang rapport om sin virksomhet, som finnes ved Krigsarkivet i Stockholm. Opplysninger her om Benckerts aktiviteter etter trefningen på Kongsvinger er hentet fra Charlotta Sjöstedts bok, som referer og kommenterer denne rapporten.
  5. ^ Johan K. Christie: Krigserindringer, Cappelen, Oslo 1992. ISBN 82-02-12912-5
  6. ^ http://www.svevap.se/html/hutte.html
  7. ^ «St. Olavsmedaljen med ekegren», VG, 9. mai 1949, s. 2.