Nedbørfelt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nedbørfeltet for en elv består av nedbørfeltene til bielvene.

Et nedbørfelt (også kalt nedbørsfelt, avløpsfelt, tilsigsfelt, nedslagsfelt og vanntilførselsfelt (eller -område, evt. -distrikt)) er arealet som bidrar med vann til et hav, en elv, en innsjø eller en bekk. Nedbøren som faller i et nedbørfelt (fratrukket fordamping og andre tap), vil altså ende opp i dette havet (resp. elven/innsjøen/bekken).

Kartet viser viktige vannskiller i Europa. Høyere ordens vannskiller (mellom ulike bihav til Atlanteren) er vist i rødt; lavere ordens vannskiller (mellom ulike elver som drenerer til samme bihav) i grått. De respektive tilsigsfeltene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)

Et nedbørfelt til et hav består av nedbørfeltene til elvene som munner ut i dette havet. På samme måte består nedbørfeltet til en elv av nedbørfeltene til denne elvens bielver. Nedbørfelt kan altså sies å danne et hierarki, der nedbørfeltene til større vassdrag inkluderer nedbørfeltene til de mindre vassdragene som munner ut i det.

Størrelsen og formen på nedbørfelt er viktige hydrologiske størrelser. De bestemmer bl.a. (sammen med nedbørsmengden) vannføringen i vassdrag.

De største nedbørfeltene[rediger]

  • Elvene med de største nedbørfeltene på verdensbasis er
  • De største i Europa er
    • Volga (1 411 000 km²),
    • Donau (795 690 km²) og
    • Dnepr (531 820 km²).
  • De norske elvene med størst nedbørfelt (inkludert areal utenfor Norge) er

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]

  • NVE Atlas med blant annet nedbørfelt for norske elver