Gruvedrift
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Gruvedrift er bergverk for uttak av mineraler fra jorda. Den enkleste formen for gruvedrift er dagbrudd, hvor hele gruveområdet er synlig, eller underjordsdrift, hvor man tar ut mineraler via tunneler under bakken.
Råstoffer[rediger | rediger kilde]
De mineralske råstoffer som bergindustrien utvinner er:
- Malm
- Industrimineraler
- Naturstein
- Kull (Energimineraler)
- Pukk, sand og grus
Bergindustrihistorie[rediger | rediger kilde]
Den eldste kjente gruven er «Lion Cave» i Swaziland. Karbondatering viser at denne gruven er 43 000 år gammel. Steinaldermennesker skjerpet på det jernholdige mineralet hematitt, som de malte for å lage det røde pigmentet oker. Skjerp av tilsvarende alder hvor neandertalere kan ha skjerpet flint til våpen og verktøy er funnet i Ungarn.
Oldtidens egyptere drev malakitt-gruver ved Wady Maghareh på Sinaihalvøya og ved Timnadalen i Negev. Først ble de lysegrønne steinene brukt for ornamentering og keramikkglassur, men ca. 1200 f.Kr. oppdaget egyptere at malakitt kunne omdannes til kobber ved tilførsel av intens varme og luft.
I USA er det forhistoriske kobber-gruver langs Lake Superior som var del av et omfattende innenlandsk handelsnettverk av kobberverktøy, spyd, pilhoder og kulturgjenstander. Enkelte kobberspyd er over 3000 til 4000 år gamle, og kobber ble handlet over hele kontinentet langs de større elverutene. I tillegg ble det også skjerpet på kvarts, flint og andre metaller. I Manitoba er det antikke kvartsgruver i nord og sørvest ved elva Winnipeg i Whiteshell Provincial Park.
Turkis ble skjerpet i førkolumbisk Amerika i Cerillos Mining District i New Mexico, hvor en 60 meter høy og 90 meter bred stein ble tatt ut med steinredskaper; gruvesjakten er på 81 000 m². Svartkrutt ble først brukt i en gruvesjakt under Banská Štiavnica, Slovakia i 1627, i samme by som en av verdens første gruveskoler ble etablert i 1762.
Gruvedrift ble utbredt i USA i det 19. århundre. Skjerping på mineraler og edle metaller, som Gullrushet i California midt på 1800-tallet, var svært viktig for vestlig ekspansjon til stillehavskysten ved siden av landbruk og utvinning av petroleum. På denne tiden reiste mange hvite amerikanere og frigitte afrikanske slaver vestover med tog for å prøve seg med gruvedrift. Mange vestlige byer som Denver, Colorado og Sacramento, California ble etablert som gruvesamfunn.
Norsk bergindustrihistorie[rediger | rediger kilde]
- Se utdypende artikkel: Norsk bergindustrihistorie
I Norge har det vært drevet gruvedrift etter blant annet jernmalm, koboltmalm, kobberkis, svovelkis, sinkblende, bly, sølv, molybden og gull. Da gruvedrift ble viktig næringsvei for Norge på 1600-tallet, ble kapital og fagfolk hentet fra Tyskland. Gradvis ble det bygget opp norsk kompetanse og i 1757 ble Bergseminaret på Kongsberg opprettet som et av de første i Europa. Det var den første høyere læreanstalt i Norge. Bergstader vokste opp rundt gruvedriften. Helt frem til 1960-årene hadde Norge en betydelig gruveindustri. I dag drives det gruvedrift flere steder i Norge på ressurser som pukk, forskjellige malmer og industrimineraler. I flere sammenhenger regnes også teglverk inn i samme industrigren som bergverk og stenindustri
Norske bergverk[rediger | rediger kilde]
Et utvalg av de mest kjente norske bergverkene:
- Blaafarveværket (kobolt, start 1772, kongelig verk, senere privat)
- Eidsvoll gullverket (Gull, 1758-1907, kongelig verk, fra 1786 privat)
- Flåt nikkelgruve og Evje Nikkelverk (Nikkel, 1872-1946, privat)
- Kongsberg Sølvverk (sølv, start 1623, kongelig verk)
- Løkken Verk (kobber, start 1654, privat)
- Rana Gruber (jern, start 1937, privat)
- Røros Kobberverk (kobber, start 1644, privat)
- Store Norske Spitsbergen Kulkompani (steinkull, start 1916, privat)
- Sulitjelma gruber (kobber), svovelkis, sink, start 1887, privat)
- Sydvaranger (jern, start 1906, privat)
- Titania (bedrift) (ilmenitt, magnetitt, start 1902, privat)
- Visnes ( kobber, svovelkis og sink, start 1865)
- Knaben (molybden) start 1885 og nedlagt 1973
Tekniske bergverksuttrykk[rediger | rediger kilde]
Nedenfor finnes noen sentrale tekniske begrep eller uttrykk som brukes i gruvedriften. Noen av uttrykkene kan være lokale varianter som kun har vært (eller er) brukt i spesielle områder av landet. Kilde: Bjørn Ivar Berg, Gruveteknikk ved Kongsberg Sølvverk 1623 – 1914.[1]
Bergfeste
Pilarer av fast fjell som gjensettes for understøttelse.
Bergrett
Den norske bergrett er utviklet på grunnlag av den rett som gjaldt for saksiske bergverk. Vår første forordning (1523) fastslår fri skjerpingsrett (bergfrihet). Lov om bergverk 1972 fastslår bergfriheten; første finner har rett til metaller og andre forekomster som påvises i annen manns grunn (unntak for myr- og sjømalm, gull i sand). For skjerping på innmark o.l. kreves eierens tillatelse. Blir et funn gjort, må finneren skaffe seg mutingsbrev fra bergmesteren for å kunne utnytte funnet. Grunneieren har rett til en årlig avgift på 1 promille av alt gruveeieren bryter ut fra utmålet. Norge er delt i bergverksdistrikter, hvert under ledelse av en bergmester.
Dagen
Ute, altså motsetningen til (inne) i gruva.
Dagstoll
En stoll som blir drevet inn til gruva forholdsvis høyt oppe, altså kommer inn i gruva på lite dyp.
Hammer med bane i begge ender (unntak: ortfeisel), av forskjellig størrelse og funksjon. (Se kommunevåpenet til Ballangen, Røros og Iveland).
Transport av løsbruttstein. Kunne bestå i tre forskjellige tekniske områder, nemlig lasting, horisontal fordring, og vertikal fordring eller steinheising opp sjakter.
Forbygge
Det er byggingen i gruva, som gjør den sikker og mulig å ferdes i og muliggjør de forskjellige drivemåter og funksjoner.
Fyldhammer
Lang spiss, buet krafse til å grave stein med.
Glück auf
Hilsen som ble benyttet i og utenfor gruva.
Samlebetegnelse for bergrom utbrutt for utvinning av økonomisk utnyttbare metaller, mineraler eller bergarter, underjords gruvedrift eller gruvedrift i dagbrudd.
Heng, hengert, hengende
1) Den (lang-)side i ei sjakt som er overhengende.
2) Geologisk: Fjellet på de overhengende side av malmgangen.
Hjelpestoll
Til avlastning for gruvedriften når arbeid med større og dypere innbringende stoll tas i betraktning.
Hovedgang
Geologisk: En malmførende åre som ble oppfattet som den viktigste åren innenfor et gruvesystem.
Hovedstoll
Den viktigste stoll, som regel den dypeste.
Lensing
Lensing av vann som kommet inn i gruene fra dagoverflaten og fra sprekker i fjellet var et teknisk problem for eldre gruvedrift, og der det tidlig ble utviklet avanserte maskiner for å lende gruvene
Ligg
Den motsatte side av heng.
Mute
(av tysk muten), i bergverksterminologi det å søke om rett til å utnytte et funnet malmleie. Mutingsrett, retten til slik utnyttelse.
Knusing og fordeling av malm utbragt fra gruva, leverer mellomprodukt for videre metallurgisk foredling. Oppredning er foredling av malmen forut for smelting, og besto i eldre tider gjerne i to deler:
Ort
1) Omtrent horisontal drift, ‘gruvegang’: Feltort, tverrslag, stollort, gegenort/motort (men stigort fører oppover).
2) Selve endeflaten av en slik drift, dvs. arbeidsstedet.
Pukking
Mekanisk knusing og foredling av malmen gjennom vasking.
Oppredningsanlegg, der malmen knuses og foredles gennom utvasking.
Røsk
En grøft i dagen gravet ned til fjellet tvers over et bånd eller gang som skal undersøkes.
Vertikalt bergrom, enten loddrett eller skrått, benevnes tidvis etter funksjon eller innredning: farsjakt med faring, drivsjakt eller fordresjakt for malmheising. I forhold til synk er sjakta som regel et lengre og ferdig utdrevet bergrom, således snakker man gjene om å drive en synk, som siden – når de er innredet – kalles ei sjakt.
Sjeider (skeider)
En arbeider som skiller ut malmen fra gråberget før den går til vaskeriet. Ble i enkelte tilfeller utført av kvinner hvor sjeidinga ble utført ved et sjeideband.
Sjeiding (skeiding)
Utskilling av malm fra gråberg for hånd – forkom unntaksvis under jord, men hovedsakelig i dagen rett ved gruveåpningen på sjeidebenker, eller i egne sjeidehus.
Skjerp(ing)
Ordet skjerping betyr å lete etter visse metaller og metallrike mineraler som kan tjene som råstoff for metallfremstilling. I naturen er metallene som regel bundet til andre grunnstof i kjemiske forbindelser som vi kaller mineraler. Ordet skjerping dekker også melding av funn til rette myndighet med tanke på å sikre seg retten til funn ved gruvedrift. Et skjerp er et punkt i terrenget hvor det er påvist økonomisk mineral og hvor finner har sikret seg bergrettigheten.
Sprette
Skyte sund stor stein.
Stemple
Å avstive løse fjellpartier.
Arbeidsformann: overstiger. Gruvesjef.
Stigort
Drift som fører oppover, taksynk.
(etter ty. Stollen, støtte), en horisontal gruvegang fra dagen og inn i gruven. Går inn til sjakt eller ender blindt i berget. Stollens munning eller mundloch betegner åpningen mot dagen.
Strosse er stedet hvor malmen brytes etter at partiet er åpnet med en synk eller annen drift. Man skjelner mellom de forskejllige strosser. Sidestrosse hvor man arbeider seg inn i siden. Fotstrosse hvor man arbeider seg nedover, oftest i flere avsatser.
Synk, avsynkning
Drift som fører nedover i gruva (ty. Gesenk). I forhold til ‘sjakt’ brukes ‘synk’ om selve brytningsstedet i bunnen, og om mindre drifter nedover, mens en ferdigdrevet synk som står i forbindelse med andre drifter gjerne betegnes som sjakt, selv om ordet ‘synk’ også kan brukes om større sjakter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Tekniske begrep innenfor gruvedrift – Museum Nord». Arkivert fra originalen 20. januar 2021. Besøkt 1. januar 2021.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- O.C. Gøthe: Norsk Jernverk 1946-1988. Fra tro til fall. Schibsted Oslo 1994.
- J.A.W. Bugge: Metal mineral resources of Norway. In J. Låg (red.):Basis of accounts for Norway's natural resources. Nor. Vidensk. Akad., Universitetsforlaget 1982.
- H.O. Christophersen: Fra jernverkenes historie i Norge. Grøndahl & Søn, Oslo 1974.
