Cookøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 21°22′S 159°52′V

Kūki 'Āirani
Cookøyene

Flagg
Flagg

Nasjonalt motto:
Ingen

Kart over Kūki 'Āirani

HovedstadAvarua
TidssoneUTC-10
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 216
237[a] km²
1 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 223
9 838[b]
Bef.tetthet41,51 innb./km²
StyreformKonstitusjonelt monarki
DronningElisabeth II av New Zealand
Dronningens representant:
-Cookøyenes statsminister

Frederick Goodwin

Henry Puna
Offisielt språkEngelsk (offisielt), rarotongansk
Uavhengighet fraIngen
Ble selvstyrt assosiert med New Zealand
4. august 1965
ValutaNewzealandsk dollar (NZD)
NasjonalsangTe Atua Mou E
ISO 3166-kodeCK
Toppnivådomene.ck

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2015)

Cookøyene er en øygruppe i Stillehavet. Landet er en assosiert stat og en del av Kongeriket New Zealand. Øygruppen består av 15 små øyer, hvorav Rarotonga er den største. Totalt areal er 237 km², og hovedstaden er Avarua. Landet har rundt 20 000 innbyggere.

Navn[rediger | rediger kilde]

Før europeernes ankomst fantes det ikke noen fellesbetegnelse for øyene som utgjør Cookøyene. Briten James Cook ga Manuae, den første atollen han fant i området, navnet Hervey. Misjonærene benyttet betegnelsen Hervey-øyene om de nærliggende øyene. Navnet Cookøyene stammer fra atlaset over Stillehavet utgitt i 1824–1835 i Sankt Petersburg av Adam Johann von Krusenstern. Det omfattet bare de sørlige øyene.[1] Først etter at New Zealand overtok herredømmet over øyene kom navnet i bruk for alle de 15 øyene.[2] På engelsk er navnet Cook Islands, på rarotongansk Kūki 'Āirani.

I 1994 ble det holdt folkeavstemning om å skifte navn på landet, men det fikk ikke flertall blant velgerne. Avaiki var et aktuelt nytt navn.[3]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Cookøyene består av mange øyer som strekker seg over et område som er like stort som Vest-Europa. Landet dekker en flate på 237 km².[4]

Øyene kan deles inn i to grupper av øyer.

De nordlige øyene[rediger | rediger kilde]

Disse øyene er lave atoller, dvs koralløyer som såvidt stikker opp av havet.

De sørlige øyene[rediger | rediger kilde]

Disse øyene er høye, vulkanske, fruktbare øyer med fjell, men også i denne gruppen er det noen atoller. Majoriteten av befolkningen bor på de sørlige øyene.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Foreløpige tall fra folketellingen i 2016 viste et innbyggertall på 17 459.[5]

De fleste av landets innbyggere, 74 %, bor på Rarotonga, mens 20 % bor på de øvrige av øyene i sør og 6 % på De nordlige Cookøyene. Rarotonga hadde ved folketellingen i 2011 en befolkningstetthet på 195 innbyggere per km². Befolkningstetthet varierte fra 347 innbyggere per km² på Pukapuka, til 8 personer per km² på Mitiaro.[6]

Religion[rediger | rediger kilde]

Trossamfunn på Cookøyene (2011)[7]
Cook Islands Christian Church
  
49,1%
Den katolske kirke
  
17,0%
Sjuendedagsadventister
  
7,9%
Mormoner
  
4,4%
Assemblies of God
  
3,7%
Apostolic Church
  
2,1%
Andre
  
8,0%
Ingen religion
  
5,6%

Innbyggerne er for det meste kristne.

Det største kirkesamfunnet er den kongregasjonalistiske Cook Islands Christian Church (CICC), der 49 % av befolkningen hørte hjemme i 2011.[7] Kirkesamfunnet ble etablert av London Missionary Society og ble en selvstendig kirke i 1963.[8]

Folketellingen i 2011 viste at 17 % tilhørte den katolske kirke, mens 8 % var sjuendedagsadventister. Videre finnes Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, Assemblies of God, Apostolic Church og andre trossamfunn.[7]

Historie[rediger | rediger kilde]

Cookøyene ble trolig befolket første gang ca. år 500800.

Første gang europeere fikk kontakt med øyene var i 1596, da spanske oppdagere var på de nordlige øyene. Den britiske kaptein Cook kom til øyene i 1773 og 1777. Øyene ble et britisk protektorat i 1888, og overført til New Zealand i 1901.

USA vedtok i 1856 Guano Islands Act som gjorde krav på 70 stillehavsøyer for å utnytte guanoforekomster.[9] Noen av de nordlige Cookøyene var omfattet av USAs krav. I 1980 undertegnet Cookøyene og USA en traktat om grensene i havet. Ved denne traktaten oppga USA kravet på Pukapuka, Manihiki, Penrhyn og Rakahanga.[10]

Den 4. august 1965 ble Cookøyene en assosiert stat i fri tilknytning til New Zealand.[11]

I 1994 ble det holdt en folkeavstemning, der det ble vedtatt å ikke endre styreform og flagg.

Sport[rediger | rediger kilde]

Rugby er den mest populære sporten på Cookøyene. Fotball og cricket er også populært. Cookøyenes herrelandslag i håndball tok bronse under Oseaniamesterskapet i 2008 og 2010.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kloosterman, Alphons M.J.: «17. Collective Names», i Discoverers of the Cook Islands and the Names They Gave, Cook Islands Library and Museum, 1976.
  2. ^ Kloosterman, Alphons M.J.: «18 Cook Islands», Discoverers of the Cook Islands and the Names They Gave, Cook Islands Library and Museum, 1976.
  3. ^ Crocombe, Ron og Marjorie Crocombe: «The Cook Islands, July 1992 to June 1994», The Contemporary Pacific, bd. 7, nr. 1, 1995, s. 142.
  4. ^ Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.
  5. ^ Census 2016, Ministry of Finance and Economic Management. Lest 27. august 2017.
  6. ^ Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report Arkivert 2 mai 2013 hos Wayback Machine., Statistics Office, 2012, s. 10.
  7. ^ a b c Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report Arkivert 2 mai 2013 hos Wayback Machine., Statistics Office, 2012, s. 12 og Table 2.4.
  8. ^ Benedetto, Robert og McKim, Donald K.: Historical Dictionary of the Reformed Churches, 2. utgave, Lanham: Scarecrow Press, 2010, s. 291.
  9. ^ «Guano Act of the United States», i Brij V. Lal og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 239.
  10. ^ «Formerly Disputed Islands», U.S. Department of the Interior. Lest 29. desember 2015.
  11. ^ Igarashi, Masahiro: Associated Statehood in International Law, Kluwer Law International, 2002, s. 95.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]