Smaragdgruvene ved Minnesund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°24′50,382″N 11°11′51,687″Ø Smaragdgruvene ved Minnesund er et gruveanlegg ved Byrud gård i sørenden av Mjøsa, ved RV 33 mot Feiring og Gjøvik. Gruvene er Nord-Europas eneste smaragdgruver og blant de få steder i Norge hvor det har vært drevet kommersiell drift på edelsteiner. Her var det drift fra 1899 frem til anlegget ble nedlagt i 1909.[1] Navnet Byrud kommer av gammelnorsk bædurud etter elva Bædu, som renner i sydenden av gården og rud som betyr rydning. Gården ble ryddet i tidlig kristen tid, nedlagt under svartedauen og tatt opp igjen på 1600-tallet.

Det var engelskmannen Edward Y. Aston som satte i gang gruvedrift etter smaragder på Byrud. Han var geolog, interessert i mineralforekomstene på Eidsvoll og dannet selskapet «The Norwegian & General Exploration Company Ltd.». Det sies at smaragdforekomsten ble funnet av Evelyn Aston, datteren til Edward Y. Aston en dag hun var ute og gikk på ski på Mjøsa. Det hadde gått et ras av snø og stein som hun ville se nærmere på. Da hun løsnet noen steiner, oppdaget hun grønne krystaller, som viste seg å være smaragder, noe som er lite sannsynlig, siden forekomstene av smaragder er nevnt i tidligere litteratur.[2] Ca. 30 menn arbeidet i disse gruvene, for det meste fra Eidsvoll, men også svensker og engelskmenn. De arbeidet også i gruvene om vinteren og ble nøye kontrollert for å hindre at de tok noen edle krystaller med hjem. Men utpå kvelden og natta kom arbeiderne roende for å hente sine bortgjemte skatter.[1] Gruvene ble drevet under ledelse av den engelske gruveingeniøren Arthur Dickinson. Det ble bygget knuseri, vaskeri, smie, administrasjonsbygning og et lite atelier med glassvegger, hvor smaragden ble veid. I dag er det bare en liten rest av muren på administrasjonsbygningen som står igjen.[3]

I de første årene ble det funnet godt med smaragder og det ble brukt dynamitt og krutt for å få ut disse. Den største smaragden som ble funnet, hadde et tverrsnitt på størrelse med en blyant.[3] Mesteparten ble solgt til Storbritannia, Tyskland og USA, og det sies at det sitter smaragder fra Byrud gård i den britiske kongekronen.[omstridt ] Det finnes tolv gruveganger i alt, og den lengste strekker seg åtti meter inn i fjellet. Den totale utstrekningen av gruvefeltet er ca. 300 m og det ligger tipper med utsprengt stein fra gruvene langs hele denne strekningen og ut i vannet. Hvorfor gruvedriften opphørte allerede i 1909 er uklart. Fra gruvene ble nedlagt i 1909 og frem til 1960-årene var det liten aktivitet ved smaragdgruvene. De eneste som undersøkte gruven var tyskerne under 2. verdenskrig.

Siden 1992 har stedet vært en turistattraksjon, og med opptil 5-6.000 besøkende i året er det en av de mest besøkte mineralforekomstene i Europa. Forholdene er lagt til rette for at man kan kjøpe eller finne smaragd i massene etter gruvevirksomheten langs stranden utenfor gruvene og det blir arrangert guidete turer inn i de gamle gruvegangene. [4] Det koster 100 kroner pr. voksen og 50 pr. barn. Det tar omtrent 15 minutter (ca. 1 km) å gå fra Byrud gård til gruveområdet. Det er ikke lov til å lete etter smaragd på fjellet eller inne i gruvegangene. Smaragdgruvene holder åpent fra 15. april til 1. oktober.

Smaragdfunnene er gjort i en inntrengningsmasse av mænaitt, dannet i perm for ca. 270 mill. år siden, i kambrisk alunskifer (kambrium: fra 500 til 570 mill. år før vår tid). En lys pegmatittgang som i partier også er rik på sulfider har ligget lett tilgjengelig som en rusten malmgang ved Mjøsa strand. Denne pegmatitten er nesten flatliggende og er blitt fulgt i ca. 200 m lengde. Små utløpere av pegmatittmassen er blitt presset inn i alunskifer og det er ofte her de beste smaragdene er blitt dannet. Vanligvis er det grunnstoffet krom som gir smaragden den grønne fargen, men på Byrud er det imidlertid mest vanadium i mineralet og det antas at det er alunskiferen som er kilden.[5] Det er funnet mange forskjellige mineraler i tillegg til smaragder ved Byrud Gård. Her kan man finne mineraler som beryll (gulbrun til lysegrønn), flusspat (lilla og grønn), topas (hvit og honninggul), kvarts, apatitt (fargeløs til dypblå), albitt, bavenitt, muskovitt, granat, laumontitt og mikroklin.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Søbye, Øystein (1999). Eventyrlige Romerike: med syvmilsstøvler gjennom Romerike. Oslo: Orion. s. 53. ISBN 8245803693. 
  2. ^ Kvamsdal, Lars O.; Eldjarn, Knut. «Mineralene i smaragdgruvene ved Byrud gård, Minnesund, Norge» (PDF). Besøkt 25. april 2015. 
  3. ^ a b «Smaragdgruvenes historie». Besøkt 5. september 2015. 
  4. ^ se:hjemmesiden eller brosjyre som fåes på stedet
  5. ^ Kvamsdal, Lars O.; Eldjarn, Knut. «Mineralene i smaragdgruvene ved Byrud gård, Minnesund, Norge» (PDF). Besøkt 5. september 2015. 
  6. ^ se:hjemmesiden eller brosjyre som fåes på stedet

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Gruvedrift etter smaragd på Byrud Minnesund av Kirsten Dag Lindaas (Romerike historielag Årbok XII 1982 side 90.)
  • Smaragd-Byrud av Lars O. Kvamsdal (STEIN - magasin for populærgeologi, nr. 4 1995)
  • Bavenitt fra Byrud av Hans Vidar Ellingsen (STEIN - magasin for populærgeologi, nr. 2 2003)
  • Mineralene i smaragdgruvene ved Byrud gård, Minnesund av Lars O. Kvamsdal og Knut Eldjarn (STEIN - magasin for populærgeologi, nr. 4 2006)
  • Das Smaragd-Vorkommen von Byrud (Eidsvoll) in Süd-Norwegen av Fred Steinar Nordrum og Gunnar Raade (Mineralienwelt, nr. 4 2006)
  • Mineraler fra Byrud av Lars O. Kvamsdal (STEIN - magasin for populærgeologi, nr. 2 2009)
  • Smaragdene i berget det brune, Romerikets Blad, 8. mai 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]