Sink

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For musikkinstrumentet: se sink
Sink
Zn-TableImage.png
Basisdata
NavnSink
SymbolZn
Atomnummer30
Utseendeblågrått
Plass i periodesystemet
Gruppe12
Periode4
Blokkd
Kjemisk serietransisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt65,409 u
Empirisk atomradius135 pm
Kalkulert atomradius142 pm
Kovalent atomradius131 pm
Elektronkonfigurasjon[Ar] 3d10 4s2
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 2
Oksidasjonstilstander+2 (amfotært)
Krystallstrukturheksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt419,58 °C / 692,73 °K
Kokepunkt907 °C / 1180 °K
Molart volum9,16 · 10−6 /mol
Tetthet7 140 kg/m³
Hardhet2,5 (Mohs skala)
Fordampningsvarme115,30 kJ/mol
Smeltevarme7,32 kJ/mol
Damptrykk10 Pa ved 670 °K
Lydfart3 850 m/s ved 25 °C
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen1,65
Spesifikk varmekapasitet390 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne16,9 · 106 S/m
Termisk ledningsevne116 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale906,4 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale1 733,3 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale3 833 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Sink er et grunnstoff med kjemisk symbol Zn og atomnummer 30.

Historie[rediger | rediger kilde]

Som en komponent i messing var sink allerede kjent av grekerne og romerne i tiden før Jesu fødsel og muligens tidligere. Messing ble fremstilt ved å varme opp sinkblende eller sinkspat med kull og kobber. Den første fremstilling av sink antas å ha funnet sted i Persia på 500-tallet, senere også i India og Kina ca. år 1000. Den første masseproduksjonen av sink er kjent fra India og Kina i 1750. I Europa ble sink først kjent på 15- til 1600-tallet. I 1746 fant den tyske kjemikeren Andreas Sigismund Marggraf at sink kan fremstilles ved å varme opp sinkspat uten at luft er til stede og destillere av sinken. Sinkproduksjonen startet på 1800-tallet i Europa.

Navnet sink kommer fra tysk zinke som betyr spiss (på grunn av sinks spisse krystaller).

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Sink er et moderat reaktivt blågrått transisjonsmetall som korroderer i fuktig luft. Det brenner med en sterk blågrønn flamme og avgir sinkoksid-damper i prosessen. Det reagerer med syrer, baser og andre ikke-metaller. Mellom 100 og 210°C er sink formbart og kan lett smis i forskjellige former. Over 210°C blir det imidlertid sprøtt og vil pulveriseres hvis det blir forsøkt smidd. Sink er ikke magnetisk.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende sink består av 5 isotoper hvorav 4 er stabile: 64Zn (48,63%), 66Zn (27,9%), 67Zn (4,1%) og 68Zn (18,75%), og 1 er ustabil (og dermed radioaktiv): 70Zn (0,62%) med halveringstid 5 • 1014 år. I tillegg 25 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er 65Zn med halveringstid 244,26 døgn, 72Zn med halveringstid 46,5 timer, 69m1Zn med halveringstid 13,76 timer, 62Zn med halveringstid 9,186 timer og 71m1Zn med halveringstid 3,96 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 1 minutt.[1]

CAS-nummer: 7440-66-6

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Rent sink

Sink er et uedelt metall og forekommer derfor aldri fritt i naturen. Sink inntar 23.-plassen over de mest utbredte grunnstoffer på Jorden og finnes i form av en rekke mineraler, blant annet sinkblende, sinkspat (smithsonitt), hemimorfitt og franklinitt. I kommersiell sammenheng utvinnes sink hovedsakelig fra sinkblende som også inneholder omking 10 % jern. Sinkgruver finnes i alle deler av verden, men de største produsenter er Australia, Canada, Kina, Peru og USA.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Sink brukes i støpte komponenter, som offeranoder, særlig på skip og båter hvor det forekommer jern, kobber og aluminium. Fordi sink er det minst edle av disse metallene, angripes det i stedet for de andre av galvanisk korrosjon. Sink benyttes til galvanisering og varmforzinking av stål (korrosjonsbeskyttelse), og er også mye brukt som et element i legeringer, blant annet i messing (sink/kobber) og i aluminiumlegeringer. Ståltråder i ståltau er ofte belagt med sink.

Som utvalset i plateform har sink vært brukt til mange formål, som støtte for orgelpiper i kirkeorgel og som trykkplater i grafiske industri. I maling er sinkoksid brukt som hvitt pigment.

Biologisk betydning[rediger | rediger kilde]

Mat som inneholder sink.

Sink er viktig i kostholdet, som mineral for kroppen. Og er en del av mange enzym. Sink finnes naturlig i kjøtt- og kornprodukter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]