Punjab

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Punjab, 1903
Punjabprovinsen, 1909

Punjab (punjabi: ਪੰਜਾਬ, پنجاب, urdu: پنجاب, hindi: पंजाब), også skrevet Panjab (persisk: پنجاب, panj-āb, «fem vann (elver)», uttales pandjaab) er en region i Asia.

Tidligere var området en enhetlig stat, men er nå splittet mellom India og Pakistan. Den indiske delen dekker (etter utskillelsen av den nye provinsen Haryana på 44 212 km² i 1966) et område på 50 362 km², mens regionen i Pakistan har et areal på 205 344 km². Befolkningen er 24 millioner (2000) i India og ca. 79,4 millioner (2003) i Pakistan.

Navnet Punjab betyr «landet med fem elver» og er satt sammen av de persiske ordene panj som betyr «fem» og aab som betyr «vann». Elvene, som alle ligger i elva Indus' nedslagsfelt, er Beas, Chenab, Jhelum, Ravi og Sutlej. De fem elvene samler seg etterhvert i elva Panjnad (som kommer av panj (som ovenfor) og nadi, som også kan bety «kanal» eller «elv»), som munner ut i Indus nær byen Mithankot.

Punjab, både den indiske og pakistanske delen, er et kornkammer. Sukkerrør, korn, ris og annen mat dyrkes her og de fleste innbyggerne jobber i landbruket.

Det var også her sikh-religionen startet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]