Klimaendring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Endringer i CO2-konsentrasjon, temperatur og støvpartikler i atmosfæren de siste 400 000 år fra iskjernemålinger. Figuren leses fra høyre mot venstre.
CO₂-dataene fra figuren over (blått) plottet sammen med data fra bl.a. atmosfæremålinger (rødt). Tidsaksen leses fra venstre mot høyre. Figuren illustrerer at dagens verdi for CO₂ langt overstiger førindustrielle verdier estimert fra iskjernemålinger for de siste 400 000  år. [1] [2]
Se også Global oppvarming

Klimaendringer er variasjoner av jordens globale, eller regionale, klima over tidsperioder på flere tusen år. En klimaendring innebærer at «gjennomsnittsværet» over tid endrer karakter, f.eks. mer eller mindre nedbør, lavere eller høyere temperatur, mer eller mindre vind osv. Slike endringer kan ha utenforliggende årsaker som f.eks endringer i jordens bane rundt solen, meteornedslag, eller endret solaktivitet. De kan også forårsakes av interne prosesser på Jorden som f.eks store vulkanutbrudd. Det er mye som tyder på at menneskelig aktivitet er i ferd med å skape en ny klimaendring, også kalt global oppvarming. Klima er ingen statisk størrelse, derfor har klimaendringer forekommet til alle tider.

I flere hundre millioner år har klimaet vært mye varmere enn i vår tid, bl.a. uten is ved polene. For 50 millioner år siden begynte klimaet å bli kaldere. Isen la seg ved sydpolen (Antarktis) for 30 millioner år siden, og for 5 millioner år siden også i Arktis. De siste 2,5 millioner år har vært dominert av stadige istider, først med varighet rundt 40 000 år, men for 900 000 år siden gikk istidene over til å vare ca. 100 000 år. Mellom istidene har det vært varmere perioder (mellomistider) med varighet på 5000–25 000 år. Den siste istiden sluttet for ca. 10 000 år siden. Istidene lar seg for en stor del forklare ut fra periodiske endringer i jordens bane rundt solen (se Milanković-syklusene).

Menneskeskapt klimaendring[rediger | rediger kilde]

Se også Global oppvarming

I omlag 5 000 år har mennesket flere steder påvirket mikroklimaet (det lokale klimaet) ved å dyrke jordbruksareal og på den måten fortrenge skogs- eller myrområder som ville bunder drivhusgasser. Gjennom utslipp av drivhusgasser siden begynnelsen av den industrielle revolusjon er det mye som tyder på at mennesket også har begynt å påvirke det globale klimaet gjennom utslipp av drivhusgasser fra industrielle prosesser. Det er vitenskapelig enighet om at det foregår menneskeskapt økning av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren, men omfanget og konsekvensene av den globale oppvarmingen er ikke fullt kjent.

Det er stor enighet blant verdens klimaforskere om at konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren er økende, og at denne økningen er menneskeskapt gjennom blant annet avskoging og forbrenning av fossile brennstoff som kull, olje og gass. Det er også i stor grad enighet om at temperaturen har en økende tendens, og at den har hatt det i flere tiår. Det er i veldig stor grad enighet blant klimaforskerne om at det er de menneskeskapte drivhusgassene som forårsaker temperaturstigningen.

Det er imidlertid ikke full enighet om hvor mye temperaturen kommer til å stige, og hva som blir konsekvensene av dette. Det er mulig at temperaturøkningen bare er en del av de naturlige svingingene i temperaturen på Jorden og som har foregått gjennom hele planetens historie, men klimaforskningen har gitt sterke indikasjoner på at økningen i hovedsak er menneskeskapt.

Klimaindikator[rediger | rediger kilde]

Blomsterstøv – pollen – er den beste klimaindikatoren. Spesielt fra varmekjære planter som kristtorn, eføy og misteltein. Dessuten brukes studier av isotop er; spesielt forholdet mellom 16O og 18O i iskjerner fra Antarktis. Analyse av sedimentkjerner er mindre nøyaktige, men de gir data lenger tilbake i den geologiske historien.

Konsekvenser for Norge[rediger | rediger kilde]

Økt ekstremvær er blant konsekvensene med mer nedbør på sør- og vestlandet.

Innenfor klimaforskningen i Norge har det nasjonale satsingsområdet vært å framstille prognoser for klimautviklingen. Vesentlig arbeid ble gjort gjennom det koordinerte prosjektet RegClim på midten av 2000-tallet hvor det en tid hadde seks deltagende norske klimainstitutter og som ble finansiert gjennom Norges forskningsråds Forskningsprogram om endringer i klima og ozonlag under Området for miljø og utvikling.[3]

Blant resultatene er scenarier som antyder økt temperatur i Norge, og avhengig av landsdel vil den årlige gjennomsnittstemperaturen stige med mellom 2,5 °C og 3,5 °C., mest i innlandet og i nordlige delene av landet mens vintrene vil bli mildere. Nedbørsmengden vil øke avhengig av landsdel på mellom 5 og 20 prosent, og med størst økning langs kysten i sørvest og helt i nord. For hele Norge blir det årlig inntil 4 flere døgn med sterkere vind enn 15 m/s, som er stiv til sterk kuling.[4]

En viktig side ved klimaendringene i Norge er økt ekstremvær. Ettersom ekstreme værforhold er sjeldent er både samfunn og natur dårlig forberedt på virkningene av ekstremvær. Kostnadene kan derfor bli store. Fra samfunnets side er klimatilpasning viktig ettersom sårbarhet for klimaendringer skyldes manglende tilpasning.[5]

Forsikringsutbetalinger kan være en indikasjon på utgiftene forårsaket av ekstreme værforhold. På 1980-tallet var forsikringsutbetalingene til sammen 127 milliarder for hele tiåret. Mellom 1990 og 1995 har flommer, stormer og orkaner ødelagt eiendom for nesten 1000 milliarder kroner, åtte ganger mer enn på hele 1980-tallet.[6]

Et annet koordinert forskningsprogram er NORKLIMA (Klimaendringer og konsekvenser for Norge) hvor forskningssenteret Cicero står sentralt og som strekker seg over ti år, 2004-2013. Det ser på direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn og som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak.[7]

I henhold til NORKLIMA vil klimaendringer få konsekvenser for enkeltarter av planter og dyr, og for hele økosystemer. Enkelte fiskearter som torsk og sild svarer på økte temperaturene ved å flytte til kaldere områder. Varmere vannmasser vil kunne resultere i introduksjon av sørlige fiskearter. Dagens fiskearter kan «få mindre føde i perioder og bestander av dagens arter kan bli redusert»[8] – med de økonomiske følger det kan få for fiskerisamfunn langs kysten. Enkelte arter som har Norge som sin sørlige grense vil søke nordover og høyere til fjells mens arter i Norge som lever på grensen for sin nordlige utbredelse vil kunne få utvidede områder både nordover og i høyden.[9]

De samlede økonomiske kostnadene vil trolig være små så lenge temperaturen ikke øker mer enn noen få grader. Det skyldes blant annet positive effekter som at lengre vekstsesong og høyere temperaturer gir økt produktivitet i jord- og skogbruket, at økt nedbør kan gi økte inntekter fra vannkraft, mens økte temperaturer vil redusere oppvarmingsbehovet. Negative virkninger for Norge vil være at økt hyppighet og intensitet av ekstremvær kan gi store skader fra blant annet flom og skred og vil gi konsekvenser for lokalsamfunn og eksisterende bosetningsmønster. Disse negative virkningene kan være med på å minske de positive effektene av global oppvarming i Norge.[10]

Det viktigste poenget når det gjelder virkninger av klimaendringer for Norge er likevel at Norge er en del av verden, og at det gir liten mening å se på virkningene i Norge isolert: Det som skjer i resten av verden berører oss økonomisk, politisk, sosialt og moralsk. Virkningene av klimaendringene vil bli store, og de kan bli svært dramatiske.[11][12]

Tema for Verdens meteorologidag 2008[rediger | rediger kilde]

I Norge valgte Meteorologisk Institutt klimaendring som tema for Verdens meteorologidag 2008. Dette er en av FNs Verdensdager som markeres den 23. mars hvert år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ IPCC, Climate Change 2007, WGI, TS.2.1.1 Changes in Atmospheric Carbon Dioxide, Methane and Nitrous Oxide (engelsk). Besøkt 6. februar 2011. «Current concentrations of atmospheric CO2 and CH4 far exceed pre-industrial values found in polar ice core records of atmospheric composition dating back 650,000 years.»
  2. ^ J. R. Petit, J. Jouzel, D. Raynaud, N. I. Barkov, J.-M. Barnola, I. Basile,M. Bender, J. Chappellaz,M. Davisk, G. Delaygue, M. Delmotte, V. M. Kotlyakov, M. Legrand, V. Y. Lipenkov, C. Lorius, L. Pe´ pin, C. Ritz, E. Saltzmank & M. Stievenard (3. juni 1999): «Climate and atmospheric history of the past 420,000 years from the Vostok ice core, Antarctica» (Engelsk)Nature, nr. 399, s. 429-436.
  3. ^ om RegClim Fase III (2003–2006)
  4. ^ «Norges klima om 100 år. Usikkerheter og risiko» (PDF), RegClim, september 2005.
  5. ^ «Norges klima om 100 år. Usikkerheter og risiko», RegClim september 2005.
  6. ^ Intervju med Øystein Hov, NILU 12. desember 2000
  7. ^ Om programmet, NORKLIMA, oppdatert: 5. juli 2010
  8. ^ Forskning.no: Klimaendringer rammer norsk natur, 3. februar 2007
  9. ^ Konsekvenser av klimaendringer, Cicero, oppdatert 21. januar 2010
  10. ^ : Virkninger av klimaendringer i Norge, CICERO Repport 2001, side 19
  11. ^ Virkninger av klimaendringer i Norge
  12. ^ Klimaendringer forandrer Norge

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]