Klimaendring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Endringer i CO2-konsentrasjon, temperatur og støvpartikler i atmosfæren de siste 400 000 år fra iskjernemålinger. Figuren leses fra høyre mot venstre.
CO₂-dataene fra figuren over (blått) plottet sammen med data fra bl.a. atmosfæremålinger (rødt). Tidsaksen leses fra venstre mot høyre. Figuren illustrerer at dagens verdi for CO₂ langt overstiger førindustrielle verdier estimert fra iskjernemålinger for de siste 400 000  år. [1] [2]
Se også Global oppvarming

Klimaendringer er variasjoner av jordens globale, eller regionale, klima over tidsperioder på flere tusen år. En klimaendring innebærer at «gjennomsnittsværet» over tid endrer karakter, for eksempel mer eller mindre nedbør, lavere eller høyere temperatur, mer eller mindre vind osv. Slike endringer kan ha utenforliggende årsaker som for eksempel endringer i jordens bane rundt solen, meteornedslag, eller endret solaktivitet. De kan også forårsakes av interne prosesser på Jorden som for eksempel store vulkanutbrudd. Menneskelig aktivitet er i ferd med å skape en ny klimaendring, også kalt global oppvarming. Klima er ingen statisk størrelse, derfor har klimaendringer forekommet til alle tider.

I flere hundre millioner år har klimaet vært mye varmere enn i vår tid, bl.a. uten is ved polene. For 50 millioner år siden begynte klimaet å bli kaldere. Isen la seg ved sydpolen (Antarktis) for 30 millioner år siden, og for 5 millioner år siden også i Arktis. De siste 2,5 millioner år har vært dominert av stadige istider, først med varighet rundt 40 000 år, men for 900 000 år siden gikk istidene over til å vare ca. 100 000 år. Mellom istidene har det vært varmere perioder (mellomistider) med varighet på 5000–25 000 år. Den siste istiden sluttet for ca. 10 000 år siden. Istidene lar seg for en stor del forklare ut fra periodiske endringer i jordens bane rundt solen (se Milanković-syklusene).

Menneskeskapt klimaendring[rediger | rediger kilde]

Se også Global oppvarming

I om lag 5 000 år har mennesket flere steder påvirket mikroklimaet (det lokale klimaet) ved å dyrke jordbruksareal og på den måten fortrenge skogs- eller myrområder som ville bundet drivhusgasser. Gjennom utslipp av drivhusgasser fra forbrenning av fossil energi som kull, olje og gass siden begynnelsen av den industrielle revolusjon har mennesket begynt å påvirke det globale klimaet.

Målinger viser at temperaturen i atmosfæren har økt med 0,85 °C fra 1880 til 2012. FNs klimapanels femte hovedrapport slår fast at klimagassutslippene fra menneskelig aktivitet er hovedårsaken til den observerte oppvarmingen fra 1951 og fram til i dag. Rapporten konkluderer også med at klimagassutslippene våre har varmet opp havet, smeltet snø og is og hevet det globale havnivået fra 1950 og frem til i dag.[3]

FNs klimapanel slår fast at uten nye klimatiltak er vi i dag på vei mot en verden som mot slutten av dette århundret kan bli 3,7 til 4,8 grader varmere sammenlignet med førindustriell tid.[4]

På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble verdens land enige om en historisk klimaavtale, Paris-avtalen. Avtalen sier at den globale oppvarmingen skal holdes godt under to grader, sammenliknet med før-industriell tid, og helst under 1,5 grader. For å få til dette skal verden oppnå klimanøytralitet i løpet av andre halvdel av århundret. Avtalen slår fast at klimaforpliktelsene som landene har levert er langt fra nok. Derfor skal målene økes hvert femte år frem til vi har oppnådd avtalens formål.

Klimaindikator[rediger | rediger kilde]

Blomsterstøv – pollen – er den beste klimaindikatoren. Spesielt fra varmekjære planter som kristtorn, eføy og misteltein. Dessuten brukes studier av isotoper; spesielt forholdet mellom 16O og 18O i iskjerner fra Antarktis. Analyse av sedimentkjerner er mindre nøyaktige, men de gir data lenger tilbake i den geologiske historien.

Konsekvenser for verden[rediger | rediger kilde]

Klimaendringene vi har sett de siste tiårene har hatt virkninger på natur og mennesker på alle kontinenter og hav. For eksempel har endrede nedbørsmønstre og smeltende snø og is påvirket både vannkvalitet og vanntilgang i mange regioner. Permafrosten varmes og tines på høyere breddegrader og høyder. Både på land og i vann har mange dyr og planter flyttet på seg eller endret atferdsmønster.

Endringer i klima gjør også at det finstilte og komplekse samspillet mellom artene påvirkes. Dette vil kunne ha betydning for økosystemenes evne til å støtte funksjoner som er viktige for mennesker og natur, for eksempel naturlig beskyttelse mot flom.

Den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel beskriver fem nøkkelrisikoer:

  • Skade på unike og truede systemer: Isbreer, korallrev, små øystater og urbefolkning er eksempler på økosystemer og kulturer som er utsatt
  • Ekstreme værhendelser: Klimarelatert risiko fra ekstreme værhendelser, som hetebølger, ekstrem nedbør og flom ved kysten
  • Ulik fordeling av konsekvenser: Noen områder eller folkegrupper vil rammes spesielt hardt mens andre opplever mindre endringer, eller vil til og med oppnå fordeler.
  • Samlede globale virkninger for økonomi og naturmangfold: Utbredt tap av naturmangfold og virkninger
  • Irreversible hendelser i stor skala: Vippepunkter som for eksempel tap av innlandsisen på Grønland, og irreversible endringer i varmtvannskoraller eller arktiske økosystemer.[5]

Konsekvenser for Norge[rediger | rediger kilde]

Økt ekstremvær er blant konsekvensene med mer nedbør på sør- og vestlandet.

Innenfor klimaforskningen i Norge har det nasjonale satsingsområdet vært å framstille prognoser for klimautviklingen. Vesentlig arbeid ble gjort gjennom det koordinerte prosjektet RegClim på midten av 2000-tallet hvor det en tid hadde seks deltagende norske klimainstitutter og som ble finansiert gjennom Norges forskningsråds Forskningsprogram om endringer i klima og ozonlag under Området for miljø og utvikling.[6]

Blant resultatene er scenarier som antyder økt temperatur i Norge, og avhengig av landsdel vil den årlige gjennomsnittstemperaturen stige med mellom 2,5 °C og 3,5 °C., mest i innlandet og i nordlige delene av landet mens vintrene vil bli mildere. Nedbørsmengden vil øke avhengig av landsdel på mellom 5 og 20 prosent, og med størst økning langs kysten i sørvest og helt i nord. For hele Norge blir det årlig inntil 4 flere døgn med sterkere vind enn 15 m/s, som er stiv til sterk kuling.[7]

En viktig side ved klimaendringene i Norge er økt ekstremvær. Ettersom ekstreme værforhold er sjeldent er både samfunn og natur dårlig forberedt på virkningene av ekstremvær. Kostnadene kan derfor bli store. Fra samfunnets side er klimatilpasning viktig ettersom sårbarhet for klimaendringer skyldes manglende tilpasning.[8]

Forsikringsutbetalinger kan være en indikasjon på utgiftene forårsaket av ekstreme værforhold. På 1980-tallet var forsikringsutbetalingene til sammen 127 milliarder for hele tiåret. Mellom 1990 og 1995 har flommer, stormer og orkaner ødelagt eiendom for nesten 1000 milliarder kroner, åtte ganger mer enn på hele 1980-tallet.[9]

Et annet koordinert forskningsprogram er NORKLIMA (Klimaendringer og konsekvenser for Norge) hvor forskningssenteret Cicero står sentralt og som strekker seg over ti år, 2004-2013. Det ser på direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn og som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak.[10]

I henhold til NORKLIMA vil klimaendringer få konsekvenser for enkeltarter av planter og dyr, og for hele økosystemer. Enkelte fiskearter som torsk og sild svarer på økte temperaturene ved å flytte til kaldere områder. Varmere vannmasser vil kunne resultere i introduksjon av sørlige fiskearter. Dagens fiskearter kan «få mindre føde i perioder og bestander av dagens arter kan bli redusert»[11] – med de økonomiske følger det kan få for fiskerisamfunn langs kysten. Enkelte arter som har Norge som sin sørlige grense vil søke nordover og høyere til fjells mens arter i Norge som lever på grensen for sin nordlige utbredelse vil kunne få utvidede områder både nordover og i høyden.[12]

De samlede økonomiske kostnadene vil trolig være små så lenge temperaturen ikke øker mer enn noen få grader. Det skyldes blant annet positive effekter som at lengre vekstsesong og høyere temperaturer gir økt produktivitet i jord- og skogbruket, at økt nedbør kan gi økte inntekter fra vannkraft, mens økte temperaturer vil redusere oppvarmingsbehovet. Negative virkninger for Norge vil være at økt hyppighet og intensitet av ekstremvær kan gi store skader fra blant annet flom og skred og vil gi konsekvenser for lokalsamfunn og eksisterende bosetningsmønster. Disse negative virkningene kan være med på å minske de positive effektene av global oppvarming i Norge.[13]

Det viktigste poenget når det gjelder virkninger av klimaendringer for Norge er likevel at Norge er en del av verden, og at det gir liten mening å se på virkningene i Norge isolert: Det som skjer i resten av verden berører oss økonomisk, politisk, sosialt og moralsk. Virkningene av klimaendringene vil bli store, og de kan bli svært dramatiske.[14][15]

Tema for Verdens meteorologidag 2008[rediger | rediger kilde]

I Norge valgte Meteorologisk institutt klimaendring som tema for Verdens meteorologidag 2008. Dette er en av FNs Verdensdager som markeres den 23. mars hvert år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «IPCC, Climate Change 2007, WGI, TS.2.1.1 Changes in Atmospheric Carbon Dioxide, Methane and Nitrous Oxide» (engelsk). Besøkt 6. februar 2011. «Current concentrations of atmospheric CO2 and CH4 far exceed pre-industrial values found in polar ice core records of atmospheric composition dating back 650,000 years.» 
  2. ^ J. R. Petit, J. Jouzel, D. Raynaud, N. I. Barkov, J.-M. Barnola, I. Basile,M. Bender, J. Chappellaz,M. Davisk, G. Delaygue, M. Delmotte, V. M. Kotlyakov, M. Legrand, V. Y. Lipenkov, C. Lorius, L. Pe´ pin, C. Ritz, E. Saltzmank & M. Stievenard (3. juni 1999). «Climate and atmospheric history of the past 420,000 years from the Vostok ice core, Antarctica». Nature (engelsk) (399), s. 429-436. 
  3. ^ «Hovedfunn fra første delrapport». www.miljodirektoratet.no (norsk). Besøkt 23. januar 2017. 
  4. ^ «Tiltak og virkemidler for å redusere oppvarmingen til to grader». www.miljodirektoratet.no (norsk). Besøkt 23. januar 2017. 
  5. ^ «Alvorlige virkninger av klimaendringer, men risikoen kan reduseres». www.miljodirektoratet.no (norsk). Besøkt 23. januar 2017. 
  6. ^ om RegClim Fase III (2003–2006)
  7. ^ «Norges klima om 100 år. Usikkerheter og risiko» (PDF), RegClim, september 2005.
  8. ^ «Norges klima om 100 år. Usikkerheter og risiko», RegClim september 2005.
  9. ^ Intervju med Øystein Hov, NILU 12. desember 2000
  10. ^ Om programmet, NORKLIMA, oppdatert: 5. juli 2010
  11. ^ Forskning.no: Klimaendringer rammer norsk natur, 3. februar 2007
  12. ^ Konsekvenser av klimaendringer, Cicero, oppdatert 21. januar 2010
  13. ^ : Virkninger av klimaendringer i Norge, CICERO Repport 2001, side 19
  14. ^ Virkninger av klimaendringer i Norge
  15. ^ Klimaendringer forandrer Norge

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]