Røstvangen gruver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 62°22′59,6338″N 10°24′23,8142″Ø

Rester etter det «nye» vaskeriet ved gruvene.
Utsikten utover i retning Tynset

Røstvangen gruver ligger midt mellom Kvikne og Tynset i Østerdalen. Gruvedrifta på Røstvangen startet i 1904 og ble drevet sammenhengende helt til de gikk konkurs i 1921. Malmen som ble tatt ut var kobberholdig svovelkis.

Røstvangen hadde vaskeri, postkontor, bakeri, forsamlingshus, bolighus, boligbrakker, butikker og noe så uvanlig som en kino.

Det nedlagte Eidsfossen kraftverk ble opprinnelig bygget for å forsyne Røstvangen gruver med strøm.

I perioden 1904-1909 var det 100 arbeidere ansatt på Røstvangen. I 1909-1915 ble antallet utvidet til 170. Fra 1916 til 1919 steg antallet fra 170 til 260, men i 1919 startet nedturen da bergverket begynte å få økonomiske problemer. Ved konkursen i 1921 var arbeidsstokken på 120 mann.

Taubanen[rediger | rediger kilde]

18. februar i 1910 sto taubanen klar til bruk for å frakte malmen ned til Tynset. Den hadde i overkant av 100 kibber og brukte rundt to timer og ti minutter på en tur til Tynset med malm. Hver kibbe kunne ta i overkant av 300 kg med malm, og nesten 30 personer var i arbeid daglig ved taubanen. Etter at malmen hadde vært lagret på Tynset ble den transportert til Trondheim med Rørosbanen, for så å bli sendt til utlandet med skip.

Konkursen[rediger | rediger kilde]

Selskapet gikk konkurs i 1921. Dette var en av de største konkursene Norge hadde opplevd på det tidspunktet. Etter konkursen ble alle maskinene fjernet. Mange av husene ble revet eller sprengt, bortsett fra de største bygningene. Noen av disse er i dag «Heim» på Tynset og «Vidarheim» på Tolga. Alle arbeiderne flyttet fra stedet umiddelbart. De fleste reiste ut av distriktet, men noen holdt seg i traktene rundt Røstvangen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]