Sydvaranger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kirkenes med Sydvarangers anlegg
Dette begrepet har flere betydninger, se Sør-Varanger kommune.

A/S Sydvaranger (etablert i Kirkenes i 1906), Finnmark, er et norsk gruveselskap med det formål å utnytte store forekomster av jernmalm (magnetitt) i Varanger; eksport siden 1910.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bergmester Tellef Dahll fikk sammen med professor Theodor Kjerulf i oppgave å utarbeide et geologisk kart over Norge-Norge av Stortinget i 1865. De hadde tidligere utarbeidet et tilsvarende kart for resten av Norge.[1]Tellef Dahll reiste til Finnmark og Pasvik, sommeren 1866, sammen med handelsmann H. P. Figenschou fra Kirkenes, hvor han ved Kobbervik fant jernmalm. Denne var derimot i så små konsentrasjoner at det ikke var mulig å nyttiggjøre funnene.[2] Etterspørselen etter jernmalm økte[trenger referanse] veldig på slutten av 1800-tallet, noe som gjorde at funnet i Pasvik ble vurdert på nytt.

Drift og eierskap[rediger | rediger kilde]

Jernmalm omdannet til pellets Taconite

Jernmalmen ble brutt i Bjørnevatn, og ble transportert med selskapets private jernbane til Kirkenes hvor malmen ble finmalt og gjort om til pellets. Leveransene gikk blant anna til Tyskland med båt.

Hovedeieren, Staten, vedtok nedleggingsplan i 1985, og kuttet statsstøtten i 1996. Bidjovagge Gruber og Rana GruberStorforshei, Nordland, var datterselskap. Selskapet ble etter nedleggelsen omgjort til industripark og delvis eid av Sør-Varanger kommune og Varangerkraft.

Ny drift[rediger | rediger kilde]

1. juni 2006 ble alle aksjene i Sydvaranger kjøpt av Tschudi Shipping Company (TSC), som eies og drives av Felix Tschudi. TSC har siden mai 2007 arbeida med planer om å starte opp igjen utvinninga av jernmalm fra dagbrudda i Bjørnevatn, under navnet Sydvaranger Gruve AS. Seinhøsten 2007 ble det foretatt en emisjon i Australia, hvor Sydvaranger fikk inn over 600 millioner kroner. TSC sitter fortsatt på 51,4 % av aksjene. Etter emisjonen ble det klart at gruva i Bjørnevatn skal være i drift igjen i 2009. Det gamle pelletsverket er revet, produksjonen vil derfor i utgangspunktet begrense seg til jernkonsentrat (slig). Ellers vil drifta minne mye om slik den var før nedlegginga, med bl.a malmtogene fra Bjørnevatn til Kirkenes i drift igjen.[3]

Finanskrisa 2007-2008 førte til en utsettelse av de planlagte utvidelsene av gruvevirksomheta. Oppstarten går likevel som planlagt.[4]

Fra og med 1. juli 2014 satte selskapet ut sprengningsarbeidet til Orica Norway AS.

Kirkenes

Sydvaranger gruve gikk konkurs 18. november 2015 med stort underskudd.[5]

Museum[rediger | rediger kilde]

Sydvaranger var hjørnesteinsbedriften i Kirkenes og for øvrig Norges største gruveselskap. Dagbruddet i Bjørnevatn er Nord-Europas nest største dagbrudd, etter Aitik ved Gällivare, i Sverige.[6]

Mye historisk materiale er samlet i Sør-Varanger museum.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fasting, Kåre (2004). Aktieselskabet Sydvaranger 1906-1956 : trekk fra Sydvarangers historie. Oslo: A/S Sydvaranger. s. 107. 


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]