Hydrogensulfid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hydrogensulfid

Hydrogensulfid (H2S) er en fargeløs, giftig, brannfarlig gass ved romtemperatur med en karakteristisk, stikkende lukt av råtne egg. Gassen er noe tyngre enn luft. Smeltepunkt −82,9 °C, kokepunkt −61,8 °C, densitet 1,539 g/dm3.

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Gassen dannes ved anaerob bakteriell nedbrytning av svovelholdige organiske forbindelser, eller ved reduksjon av sulfat. Eksempler der gassen dannes er i tankanlegg som septiktanker, og i slamansamlinger. Dette problemet oppstår også ofte i fiskebåter ved utilstrekkelig nedkjøling av industrifisk. Gassen dannes i stillestående vann, som ved myr- og sump-områder og kalles derfor ofte sumpgass. Gassen forekommer naturlig i råolje og naturgass, og ved oljeboring er dette et stort problem. Det dannes imidlertid raskt andre forbindelser da H2S er reaktivt og løselig i vann:
H2S + 4 H2O ⇒ H2SO4 + 4 H2(g)

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Hydrogensulfid er løselig i vann, og gir en svak, toprotisk syre. Saltene kalles sulfider. Disse er ofte tungt løselige. Hydrogensulfid danner to rekker salter, normale sulfider og hydrogensulfider. Eksempler er natriumsulfid Na2S, og natriumhydrogensulfid NaHS.

Industriell bruk[rediger | rediger kilde]

H2S benyttes i produksjon av svovel og svovelsyre, ved fremstilling av tungtvann og innen analytisk kjemi. Stoffet inngår også i produksjon av rayon, cellofan, papirmasse, plast, stål, gummi og ved garving av lær.

Helseeffekter ved eksponering[rediger | rediger kilde]

Kun noen ppm H2S tilstede i luften er dødelig. Ved konsentrasjoner over 100 ppm lammes luktesansen slik at lukt og irritasjon ikke er pålitelige vern mot et helseskadelig nivå.

H2S opptas vesentlig ved innånding og gassen er giftig da den forhindrer kroppens utnyttelse av oksygen. H2S er en rasktvirkende gift og oppleves som irriterende selv i lave konsentrasjoner. H2S utskilles raskt fra organismen og akkumulerer ikke i kroppen.

Irritasjon og betennelsesreaksjoner kan oppstå ved lave konsentrasjoner (under 10 ppm). Vedvarende eksponering kan gi såkalte "gassøyne" med kløe, irritasjon og tåreflod. Det kan oppstå permanente skader, men symptomene forsvinner gjerne når eksponeringen opphører. Luktubehag oppstår ved en konsentrasjon på 0,13-30 ppm. Ved 50 ppm H2S kan det inntre markert tørrhet og irritasjon av nese og hals. Vedvarende eksponering kan forårsake rennende nese, hoste, heshet, pustebesvær og kjemisk lungebetennelse. En konsentrasjon på 200-250 ppm kan gi alvorlig irritasjon og etter hvert inntrer systematiske symptomer som nevnt over. Vedvarende eksponering kan medføre lungeødem og eventuelt død etter 4-8 timers eksponering. Ved 300-500 ppm opptrer de samme symptomene som nevnt over, men raskere og mer alvorlig. Død inntrer etter 1-4 timer ved 300 ppm og etter ½-1 time ved 500 ppm. Høye konsentrasjoner av H2S damp kan virke irriterende på hud.

Muligvis kan langvarig eksponering for H2S gi varig skade i nervesystemet. Virkningen av H2S på de ulike konsentrasjonsnivåer er avhengig av eksponeringstiden og om det foreligger en enkeltstående kortvarig eksponering eller gjentatte kortvarige eksponeringer. Flere undersøkelser tyder på at gjentatte kortvarige høye eksponeringer er alvorligere enn kronisk lav eksponering. I avløpsvirksomheten har undersøkelser vist at en har jevnt over lav eksponering for H2S (ofte < enn 1 ppm) samtidig som en har sporadisk høyere eksponeringer knyttet til spesielle arbeidsprosesser. Disse prosessavhengige toppeksponeringene vil derfor være av betydning.

Normer[rediger | rediger kilde]

I arbeidsmiljø: 10 ppm og 15 mg/m³ (Takverdi).(1)

Kilder[rediger | rediger kilde]

(1) Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære, Arbeidstilsynet 2003. Best. Nr. 361.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]