Konnerudgruvene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Konnerudgruvene er et sett gruverKonnerud i Drammen hvor det ble utvunnet sølv, bly og kobber. Det ble også funnet noe vismut, arsen og kobolt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gruvedriften ved Konnerudverket ble satt i gang i 1731 av brødrene Ulrich Friderich og Johan Friderich Cicignon, barnebarn av Johan Caspar de Cicignon. I 1736 overtok grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg rettighetene til området, og han bygde malmknuseri, smelteovn og vaskeri på stedet. I 1738 døde greven, og hans sønn, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (178-1776) tok over. I 1748 forsøkte den nye greven å selge gruvene til Kong Fredrik den 5., men forsøket var mislykket. Gruvedriften opphørte i 1770. Grev Frederik Christia Otto døde i 1776, og sønnen, grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811) overtok farens eiendommer, også verket på Konnerud. Grev Frederik Anton II kvittet seg med verket etter at han var blitt eier. I 1777 blei verkets eiendommer solgt på en stor auksjon.[1][2]

Christen Hichmann kjøpte vassdrag og verkets dammer og en forholdsvis stor jordeiendom i tilknytning til vassdraget. Han anla en del industri ved vassdraget. Hichmann oppgav i 1780 at han hadde 376 arbeidere ansatt ved virksomheten.[3] Indiustrivirksomheten var ikke lønnsom, og Hichmann opparbeidet stor gjeld. Han døde i 1789. Etter det var det til dels stillstand og til dels noe mindre industrivirksomhet på Konnerud,

i 1851 ble gruvedriften gjenopptatt etter 80 års stillstand. Denne gangen var det et engelsk selskap, Pinto Perez & Co som startet opp. Gruveeventyret ble imidlertid svært kortvarig og driften opphørte allerede i 1852.[4] I 1966 ble så driften tatt opp igjen av det engelske selskapet Dillwyn & Co.[5] Driften opphørte i 1875.[6] I denne perioden var tallet på arbeidere i gjennomsnitt 80.[3]

I 1905 ble gruvene leid av et belgisk firma som opprettet et aksjeselskap, "Mines de Jarlsberg". Anlegg og drift medførte store tap, og verket ble på nytt nedlagt.[7] I 1940 og 1941 ble det utført undersøkelser av de gamle gruvefeltene. Gjenopptagelse av driften fant ikke sted, og i 1942 ble planene om å gjenoppta driften oppgitt,[8] Gruvene lå deretter urørt fram til 1991, da Stiftelsen Konnerudverket startet gjenoppbygging av anlegget for å skape "et aktivt museum i og utenfor gruvehullene i Konnerudkollen".[9]

Funn[rediger | rediger kilde]

I tipphaugene etter gruvedriften er det funnet en rekke mineraler som:[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjørløw-Larsen, Erik (2002). «Det grevelige Jarlsbergske bergverk». Konnerudverket. Bergverket i Drammen. Drammen: Brakar. s. 41–43. ISBN 8291263108. 
  2. ^ Kavli, Guttorm (1982). Jarlsberg. Oslo: Universitetsforlaget. s. 161. ISBN 8200063240. 
  3. ^ a b Rustad, Anton B. (1931). Skogerboken. s. 559. 
  4. ^ Bjørløw-Larsen, Erik (2002). «Pinto Perez & Co. 1851-1852». Konnerudverket. Bergverket i Dram,men. Drammen: Brakar. s. 127–128. 
  5. ^ Rustad, Anton B. Skogerboken. Drammen. s. 562. 
  6. ^ Konnerudverket. Bedrgverket i Drammen. s. 133. 
  7. ^ Skogerboken. Drammen. 1931. s. 563–564. 
  8. ^ «Avslutning». Konnnerudverket. Drammen: Brakar. 2002. s. 167–168. 
  9. ^ Bjørløw-Larsen, Eriuk (2002). «Ole Kristian Mortensen: Historiens bevarere, 170-171». Konnerudverket. Drammen: Brakar. s. 170. 
  10. ^ Jensen-skjerpene, DG-nytt (nr 5, 1983, s. 14)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erik Bjørløw-Larsen, Jo. Sellæg m.fl.: KonnerudVerket : bergverket i Drammen, Brakar 2002, ISBN: 82-91263-10-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]