Konnerudgruvene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Konnerudgruvene er et sett gruverKonnerud i Drammen hvor det ble utvinnet sølv, bly og kobber. Gruvene inneholdt også noe vismut, arsen og kobolt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gruvedriften ved Konnerudverket ble satt i gang i 1731 av brødrene Ulrich Friderich og Johan Friderich Cicignon, barnebarn av Johan Caspar de Cicignon. I 1736 overtok grev Friderich Anthon Wedel Jarlsberg rettighetene til området, og han bygde malmknuseri, smelteovn og vaskeri på stedet. I 1738 døde greven, og hans sønn tok over. I 1748 forsøkte sønnen å selge gruvene til Kong Fredrik den 5., men forsøket var mislykket. I 1778 ble verket auksjonert bort til Christen Hichmann, som begikk selvmord i 1789 på grunn av personlig konkurs og stor gjeld. Under hans eierskap jobbet det på det meste 376 mann i gruvene.

Under første verdenskrig ble det utvinnet sink fra gruvene, men i 1918 ble virksomheten nedlagt igjen. På 1940-tallet ble drift igjen gjenopptatt, men kun en kort stund. Gruvene lå deretter urørt frem til 1991, da Stiftelsen Konnerudverket startet gjenoppbygging av anlegget.

Funn[rediger | rediger kilde]

I tipphaugene etter gruvedriften er det funnet en rekke mineraler som:[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jensen-skjerpene, DG-nytt (nr 5, 1983, s. 14)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erik Bjørløw-Larsen, Jo. Sellæg m.fl.: KonnerudVerket : bergverket i Drammen, Brakar 2002, ISBN: 82-91263-10-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]