Hopp til innhold

Hematitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hematitt
Hematitt
Generelt
FormelFe2O3
Gruppejernoksid
Identifikasjon
Fargesvart-stålgrå; rød-rødbrun
Krystallsystemtrigonal
Kløvingen
Hardhet (Mohs)5.5 - 6.5
Strekfargerustbrun
Tetthet4.9 - 5.3
Andre egenskaperopak, metallisk luster
Andre mineraler
Liste over mineraler

Hematitt[a] er et mineral av typen jernoksid med formel Fe2O3, som er kjent som det viktigste råstoff for fremstillingen av jern. Hematitt ble ofte kalt naturlig jernmalm da dets store jerngehalt (rundt 65 %) kunne brukes uforedlet. Det kalles også jernglans eller jernglimmer.

Hematitt dannes ofte i nærheten av stillestående vann eller geysirer, men kan også komme fra vulkansk aktivitet. Gråfarget hematitt som knuses. gir et rødlig pulver. Fargen kan være rødlig, derav tilnavnet blodsten eller rødjernsten, og anvendes ofte som pigment. Det har vært brukt til farging (rød oker) av malerier og tekstiler. I eldre tider kunne greske soldater bruke blodstener som amulett for å stoppe blødning. Forskning har senere påvist mineralets evne i pulverisert form til å bidra til koagulering.

Navnet Speculitt ble på romersk tid brukt på sølvskinnende polert hematitt, som da ville være et speilbilde av sjelen. Ved å ha sett seg selv i en sammenheng, ville man lettere kunne orientere seg og finne «sin plass på jorden».

Den røde fargen på Mars skyldes store forekomster av finkornet hematitt (først oppdaget i Terra Meridiani), og er en viktig basis i teorier om at planeten kan ha hatt det livsnødvendige vannet.

Regnbue-hematitt fra Brasil.

Utvinning av hematitt har foregått bl.a. i Kiruna, Sydvaranger, Oppdal, Ulefoss og Dunderlandsdalen.

Ved sliping av sorte hematitt-krystaller frembringes «svart diamant». Avrundet sliping gir populære rimeligere smykker.

Type nummerering
  1. ^ av greske αιματoεις (haimatoeis), som betyr blodig