Ametyst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ametyst
Ametyst – Priozersk, Balkhash, Kazachstan. 3.jpg
Ametyst
Generelt
Formel SiO2
Gruppe Nettverksilikat
Identifikasjon
Farge Lilla
Krystallsystem trigonal
Kløv Ingen
Hardhet (Mohs) 7
Strekfarge hvit
Tetthet 2,65
Andre mineraler
Liste over mineraler

Ametyst er en lilla variant av kvarts, SiO2, som inneholder jern (Fe3+) og titan (Ti4+) og får derfor en fiolett farge. Fargen kan variere, fra lys rosa-fiolett til dyp lilla. Den er den mest etterspurte varianten av kvarts og en populær edelsten som har vært brukt til smykker i lange tider. Allerede i Oldtidens Egypt ble den mye brukt til smykker. Historisk har ametyst i perioder vært en svært eksklusiv edelsten og i de norske kronjuveler, som konge- og dronningkronen er det flere fasettslipte ametyster.

Ordet 'ametyst' kommer fra gresk, 'améthystos', og betyr 'uten rus'. Grekerne og romerne bar steinen fordi de trodde ametyst ville hindre dem i å bli berusede. Den har også blitt mye brukt som lykkestein og sies å beskytte mot trolldom. Ametyst er lykkesteinen for februar måned. I den kristne mytologien er ametyst et symbol for altervin. Den er vigd til den hellige Valentin og forekommer iblant i bisperinger.

Steinen har en hardhet på 7 i Mohs skala (hardhetsskala). Smeltepunkt:1650 ± 75 ° C. Den har en 6 siders avsluttende pyramideform. Ametyster finnes vanligvis i pegmatitter; i hulrom, druser, sprekker og geoder. Her kan ametysten vokse ut fra veggene og innover og på den måten utvikle fine krystaller. Geologisk forekommer de i både gamle og unge bergarter. I Norge finnes ametyst på en rekke lokaliteter.

Slipte ametyster

På eksponering for langtids oppvarming, blir ametysten gul. Gule kvartssmykker, kalt citrin, er gjerne brent ametyst, men får da en mørkere gultone enn naturlig citrin. Det finnes ametyst fra enkelte lokaliteter som etter varmebehandling blir grønn (Prasiolitt). I tillegg finnes det også syntetisk ametyst på markedet.

Funn[rediger | rediger kilde]

I Norge er ametyst funnet på en rekke lokaliteter:

Kolonner

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Norsk steinbok: norske mineral og bergartar av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]