Hopp til innhold

Utviklingsland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart som viser levekårsindeksen (2008).
  0.950 og høyere
  0.900–0.949
  0.850–0.899
  0.800–0.849
  0.750–0.799
  0.700–0.749
  0.650–0.699
  0.600–0.649
  0.550–0.599
  0.500–0.549
  0.450–0.499
  0.400–0.449
  0.350–0.399
  under 0.350
  ikke tilgjengelig

Utviklingsland (forkortelse: u-land)[1] land som er teknisk og økonomisk lite utviklet,[2] land som har en svak og ofte ensidig utviklet økonomi, hvor størstedelen av befolkningen lever under utilfredsstillende sosiale og økonomiske forhold. Typisk for mange utviklingsland er råvarebasert eksport og en mangelfullt utbygd økonomisk infrastruktur, i henhold til Bistandsleksikon (1997).[3] Et utviklingsland er således en suveren stat med en mindre utviklet industriell basis og en lavere Indeks for menneskelig utvikling (HDI) i forhold til andre land.[4]

Diskutabelt begrep

[rediger | rediger kilde]

Det er imidlertid ikke universelt enighet om disse overstående definisjoner. Det er heller ingen klar enighet om hvilke land som passer inn i denne kategorien «utviklingsland».[5][6] Begrepene «lav- og mellominntektsland» (LMIC) og «nylig fremvoksende økonomi» (NEE) brukes ofte om hverandre, men refererer kun til landenes økonomi. Verdensbanken klassifiserer verdens økonomier i fire grupper, basert på bruttonasjonalinntekt per innbygger: høy-, øvre-middel-, lavere-middel- og lavinntektsland. Minst utviklede land, landlåste utviklingsland (uten kystlinje) og små øynasjoner under utvikling er alle undergrupper av betegnelsen utviklingsland. Land i den andre enden av spekteret blir vanligvis referert til som høyinntektsland eller utviklede land (også omtalt som industriland eller i-land).

Det er en del kontroverser rundt bruken av begrepet «utviklingsland» ettersom det kan bidra til å opprettholde et utdatert konsept om «oss» og «dem».[7] I 2015 erklærte Verdensbanken at å adskille verden i land som er utviklet og de som ikke er det (engelsk developed og developing world) var blitt mindre relevant og at de vil fase ut bruken av denne beskrivelsen.[6] I stedet vil rapportene deres presentere sammenstilling av data for regioner og inntektsgrupper.[6][8] Begrepet «det globale sør» (engelsk: Global South) brukes tidvis som et alternativt begrep til utviklingsland.

Fellestrekk for utviklingsland

[rediger | rediger kilde]

Utviklingsland har ofte en tendens til å ha noen fellestrekk på grunn av deres historie eller geografi. For eksempel har de vanligvis: lavere nivåer av tilgang til trygt drikkevann, sanitære og hygiene, energifattigdom, høyere nivåer av forurensning (eksempelvis luftforurensning, forsøpling, vannforurensning, åpen avføring), høyere andeler mennesker med tropiske og smittsomme sykdommer, flere trafikkulykker, og generelt dårligere kvalitet på infrastruktur.

I tillegg er det også ofte høye tall på arbeidsledighet, utbredt fattigdom, utbredt sult, ekstrem fattigdom, barnearbeid, underernæring, bostedsløs, rusmisbruk, prostitusjon, overbefolkning, sivil uro, menneskelig kapitalflukt (hjerneflukt), en stor uformell økonomi, høy kriminalitet (utpressing, ran, innbrudd, drap, mord, våpenhandel, sexhandel, narkotikasmugling, kidnapping, voldtekt), lavt utdanningsnivå, økonomisk ulikhet, stort frafall fra grunnleggende skole, manglende likestilling mellom kjønnene, utilstrekkelig tilgang til familieplanleggingstjenester, tenåringsgraviditet, mange uformelle bosettinger og slumområder, korrupsjon på alle myndighetsnivåer, og politisk ustabilitet. I motsetning til utviklede land, mangler utviklingsland rettssikkerhet. Det er ofte svake eller manglende menneskerettigheter for avvikende seksuell orientering og kjønnsidentitet.[9][10]

Tilgangen til helsetjenester er ofte lav.[11] Folk i utviklingsland har vanligvis lavere forventet levealder enn folk i utviklede land, noe som gjenspeiler både lavere inntektsnivå og dårligere folkehelse.[12][13] Byrden av infeksjonssykdommer,[14] barseldød,[15][16] barnedødelighet[17] og spedbarnsdødelighet[18][19] er vanligvis betydelig høyere i disse landene. Effektene av klimaendringer forventes å påvirke utviklingsland mer enn høyinntektsland, ettersom de fleste av dem har høy klimasårbarhet eller lav klimaresiliens.[20]

Utviklingsland har ofte lavere medianalder enn utviklede land. Aldring av befolkningen er et globalt fenomen, men befolkningens alder har økt saktere i utviklingsland.[21]

Utviklingshjelp eller utviklingssamarbeid er økonomisk bistand gitt av utenlandske myndigheter og andre byråer for å støtte utviklingslands økonomiske, miljømessige, sosiale og politiske utvikling. Hvis bærekraftsmålene som ble satt opp av FN for år 2030 blir oppnådd, vil de overvinne mange av disse problemene. Bangladesh har konsekvent oppnådd en årlig vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) som overgår Pakistans med omtrent 2,5 prosentpoeng hvert år.[22]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «u-land», NAOB
  2. ^ «utviklingsland», NAOB
  3. ^ Hestvik, Håkon (19. oktober 2022): «Begrepet Nord-Sør?», Sølvberget.no
  4. ^ O'Sullivan, A., Sheffrin, S.M. (2003): Economics: Principles in Action. Upper Saddle River, New Jersey: Pearson Prentice Hall. ISBN 978-0-13-063085-8; s. 471.
  5. ^ «Composition of macro geographical (continental) region», United Nation. Arkivert fra originalen den 6. mars 2010
  6. ^ a b c Khokhar, Tariq; Serajuddin, Umar (16. november 2015): «Should we continue to use the term "developing world"?», World Bank blogs
  7. ^ Rosling, Hans; Rosling, Ola; Rosling Rönnlund, Anna (2018): «Chapter 1: The Gap Instinct», Factfulness: Ten Reasons We're Wrong About The World – And Why Things Are Better Than You Think. Sceptre. ISBN 978-1-250-10781-7; s. 353.
  8. ^ Fantom, Neil; Khokhar, Tariq; Purdie, Edie (15. april 2016): «The 2016 edition of World Development Indicators is out: three features you won't want to miss», Blogs.worldbank.org.
  9. ^ «Menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet», Regjeringen.no
  10. ^ «Trygghet, beskyttelse og håp - slik har de det nå», Amnesty
  11. ^ Alhaji, Mohammed M.; Alam, Sartaj (21. mars 2019): «Health Policy and System Research in Global South: Bridging the Gap through Citizen Participation», Journal of Postgraduate Medical Institute. 33 (1). Arkivert fra originalen den 28. juni 2022
  12. ^ Jetter, Michael; Laudage, Sabine; Stadelmann, David (juni 2019): «The Intimate Link Between Income Levels and Life Expectancy: Global Evidence from 213 Years*», Social Science Quarterly. 100 (4): 1387–1403. doi:10.1111/ssqu.12638. ISSN 0038-4941. S2CID 149648133.
  13. ^ Freeman, Toby; Gesesew, Hailay Abrha; Bambra, Clare; Giugliani, Elsa Regina Justo; Popay, Jennie; Sanders, David; Macinko, James; Musolino, Connie; Baum, Fran (10. november 2020): «Why do some countries do better or worse in life expectancy relative to income? An analysis of Brazil, Ethiopia, and the United States of America», International Journal for Equity in Health. 19 (1): 202. doi:10.1186/s12939-020-01315-z. ISSN 1475-9276. PMC 7654592. PMID 33168040
  14. ^ Fauci, A.S. (1. mars 2001): «Infectious Diseases: Considerations for the 21st Century», Clinical Infectious Diseases. 32 (5): 675–685. doi:10.1086/319235. PMID 11229834. S2CID 878968.
  15. ^ Declercq, Eugene; Zephyrin, Laurie (16. desember 2020): «Maternal Mortality in the United States: A Primer», Commonwealth Fund. doi:10.26099/ta1q-mw24.
  16. ^ Girum, Tadele; Wasie, Abebaw (7. november 2017): «Correlates of maternal mortality in developing countries: an ecological study in 82 countries», Maternal Health, Neonatology and Perinatology. 3 (1): 19. doi:10.1186/s40748-017-0059-8. ISSN 2054-958X. PMC https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5674830 5674830]. PMID 29142757.
  17. ^ Mohsin, Nazzina; Keenan, Laura; Guo, Jing (20. desember 2021): «Latest child mortality estimates reveal world remains off track to meeting Sustainable Development Goals», World Bank
  18. ^ In poor countries birth spacing affects infant mortality, Max-Planck-Gesellschaft. 5. juli 2019.
  19. ^ Molitoris, Joseph; Barclay, Kieron; Kolk, Martin (3. juli 2019): «When and Where Birth Spacing Matters for Child Survival: An International Comparison Using the DHS», Demography. 56(4): 1349–1370. doi:10.1007/s13524-019-00798-y. ISSN 0070-3370. PMC 6667399. PMID 31270780.
  20. ^ Althor, G., Watson, J.E., Fuller, R.A. (februar 2016): «Global mismatch between greenhouse gas emissions and the burden of climate change», Scientific Reports. 6 (1): 20281. Bibcode:2016NatSR...620281A. doi:10.1038/srep20281. PMC 4742864. PMID 26848052
  21. ^ «World population ageing 2013», Statistical Papers - United Nations (Ser. A), Population and Vital Statistics Report. 27. mai 2014. doi:10.18356/30d0966c-en. ISBN 9789210566513. ISSN 2412-138X.
  22. ^ Basu, Kaushik (1. mai 2018): «Why is Bangladesh booming?», Brookings

Se også

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Utviklingsland&oldid=23736072»