Hopp til innhold

Dyphavsgruvedrift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dyphavsgruvedrift er utvinning av mineralerhavbunnen på dyp fra 200 meter[1][2] til 6500 meter.[3][4][5] Gruver på havet settes typisk opp omkring områder med store mengder polymetalliske noduler eller undervannsventiler (skorsteiner) ved 1400-3700 meter under havets overflate.[6] Undervannsventilene skaper massive sulfidavleiringer, som inneholder verdifulle metaller som sølv, gull, kobber, mangan, kobolt og sink.[7][8] Avleiringene hentes opp enten ved hjelp av hydrauliske pumper eller spandsystemer, som tar malmen opp til overflaten og forarbeider den der.

Miljøvern[rediger | rediger kilde]

Naturbeskyttelsesgrupper som Greenpeace og World Wide Fund for Nature har argumentert for et forbud mot gruvedrift på havbunnen av størstedelen av jordens hav på grunn av risikoen for å skade økosystemene i dyphavene, og forurensing med tungmetaller.[7][9]

Her er et unikt økosystem med et spesielt dyrelivet som består av tanglopper, reker, snegler, børstemark, slangestjerne og anemoner ved de aktive varme kildene. Dyrelivet i områder hvor undervannsventilene ikke lenger er aktive er dårlig kjent og hvordan det påvirker fisk og annet liv i havet er usikkert.[10][11]

Havbunnen vil bli knust opp og hvor store utslipp av lagret karbon og CO2 som vil slippe ut er usikkert. Støy, vibrasjoner og lys fra utvinningen kan også påvirke livet og forurensing ved utslipp av kjemikalier, avfallsprodukter og partikler fra gruvedriften kan forurense havmiljøet, også langt unna selve inngrepene.[10][11]

Et alternativ til dyphavsgruvedrift kan være urban mining, altså bedre resirkulering av metaller som allerede er utvunnet.[12]

Norske forhold[rediger | rediger kilde]

I en rapport fra Oljedirektoratet som ble lagt frem i januar 2023 er det store mineralressurser på norsk sokkel, blant annet millioner av tonn med kobber, sink og kobolt.[13] I desember 2023 ble det kunngjort at det var flertall på Stortinget for trinnvis åpning for gruvedrift på norsk kontinentalsokkel.[14] I januar 2024 ble dette vedtatt i Stortinget.[15]

I regjeringens forslag står det at det ikke skal drives utvinning på aktive varme kilder, isteden skal man utforske inaktive felt.[10]

Det første aktuelle området er 281 000 kvadratkilometer stort og ligger i Norskehavet og mellom Svalbard og Jan Mayen.[16]

Forskere ved Havforskningsinstituttet har uttalt at det er stor kunnskapsmangel om økosystemene i de aktuelle havområdene, samt om utvinningsteknologi og hva som vil bli sluppet ut i utvinningsprosessen.[17]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Seabed Mining». The Ocean Foundation (engelsk). 7. august 2010. Arkivert fra originalen 28. februar 2021. Besøkt 2. april 2021. 
  2. ^ «SPC-EU Deep Sea Minerals Project - Publications and Reports». dsm.gsd.spc.int. Arkivert fra originalen 6. september 2021. Besøkt 6. september 2021. 
  3. ^ SITNFlash (26. september 2019). «The Next Gold Rush: Mining in the deep sea». Science in the News (engelsk). Arkivert fra originalen 4. oktober 2022. Besøkt 17. februar 2023. 
  4. ^ Poston, Jonathan. «Deeperminers». site name (engelsk). Arkivert fra originalen 19. januar 2023. Besøkt 17. februar 2023. 
  5. ^ Nascimento, Decio. «Council Post: Could Deep-Sea Mining Rescue The Future Of The Renewable Transition?». Forbes (engelsk). Arkivert fra originalen 6. desember 2022. Besøkt 17. februar 2023. 
  6. ^ Ahnert, A.; Borowski, C. (2000). «Environmental risk assessment of anthropogenic activity in the deep-sea». Journal of Aquatic Ecosystem Stress and Recovery. 7 (4): 299–315. doi:10.1023/A:1009963912171. 
  7. ^ a b Halfar, J.; Fujita, R. M. (2007). «ECOLOGY: Danger of Deep-Sea Mining». Science. 316 (5827): 987. PMID 17510349. doi:10.1126/science.1138289. 
  8. ^ Glasby, G. P. (2000). «ECONOMIC GEOLOGY: Lessons Learned from Deep-Sea Mining». Science. 289 (5479): 551–3. PMID 17832066. doi:10.1126/science.289.5479.551. 
  9. ^ «– Katastrofe for havet». WWF. Besøkt 5. desember 2023. 
  10. ^ a b c Kjørstad, Elise; Biørnstad, Lasse (25. oktober 2023). «Havbunnen på 1.500 meters dyp er åpnet for mulig gruvedrift. Hvordan ser det ut der nede?». www.forskning.no. Besøkt 7. april 2024. 
  11. ^ a b «Gruvedrift på havbunnen». WWF. Besøkt 7. april 2024. 
  12. ^ Valmot, Odd Richard (8. september 2022). «Urban mining: Et viktig miljøtiltak og en inntektskilde». Teknisk ukeblad. «Det ligger rundt ti millioner brukte telefoner hjemme hos oss som er gått ut på dato, ifølge undersøkelser Norsink og Framtiden i våre hender har gjort. Så hvis nordmenn flest tømte skuffene for gamle mobiler, ville det være det mye materialer å hente.» 
  13. ^ «Havbunnsmineraler: Store ressurser på norsk sokkel». www.npd.no (norsk). Besøkt 5. desember 2023. 
  14. ^ Brembo, Frida (5. desember 2023). «Flertall på Stortinget for å åpne for gruvedrift på havbunnen». NRK. Besøkt 5. desember 2023. 
  15. ^ NTB, Foto: Javad Parsa / (9. januar 2024). «Stortinget sa ja til omstridt gruvedrift på havbunnen». www.vg.no. Besøkt 9. januar 2024. 
  16. ^ «Gruvedrift på havbunnen: – Helt vanvittig! | Naturvernforbundet». kommunikasjon.ntb.no (norsk). Besøkt 5. desember 2023. 
  17. ^ «Gruvedrift på havbunnen: Stor mangel på kunnskap om områdene». Havforskningsinstituttet (norsk). Besøkt 5. desember 2023.