Alun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Alunkrystall

Alun (alʉ:n) er en betegnelse på en del aluminiumsulfater. Den mest vanlige er kalium-aluminiumsulfat (KAl(SO4)2 × 12H2O). Alun har vært brukt til garving av lær og til farging av tekstiler. I tidligere tider ble alun utvunnet fra alunskifer.[1]

Alun har også blitt brukt til konservering av bløtt treverk, mest bemerkelsesverdig under rekonstruksjonen av Osebergfunnet.[2]

Alun har adstringerende (sammentrekkende) virkning på små blodkar og kan brukes til å stille små hudblødninger og blødende byller.[3]

Alun ble i Norge utvunnet fra alunskifer brutt ved Alunverket, anlagt på Grønlia mot Alnaelva i 1737. Bedriften ble nedlagt i 1815.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Falck-Muus, R. (1935). «Spor efter gammel bergverksdrift i Oslo og omegn». St. Halvard, 3, s. 105-131. Besøkt 24. april 2017. 
  2. ^ Dahl, I. (2012). «Konservering av vikingskipssamlingen». Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Besøkt 24. april 2017. 
  3. ^ Kennedy, C; Snell, ME; Witherow, RE (1984). «Use of Alum to Control Intractable Vesical Haemorrhage». British Journal of Urology, 56, s. 673–675. doi:10.1111/j.1464-410X.1984.tb06143.x. 
kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.