Stoll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Inngangen til en stoll i Ruhr i Tyskland
Stollgang

En stoll er en vannrett eller svakt skrånende gruvegang fra en fjellside og inn mot en gruvesjakt. Stoller tjener primært som forbindelse mellom jordoverflata og underjordiske gruveganger og bidrar til å bedre ventilasjonen i gruven. Stollen blir også benyttet til å fremskaffe kunnskaper om malmforekomster. Denne forbindelsen letter også arbeidet med å frakte malm og å drenere gruven.

«Stoll» er ikke et strengt bergfaglig begrep selv om det stort sett brukes i forbindelse med gruvedrift. Mer generelt kan ’stoll’ defineres som et langt, utarbeidet hulrom i fjellet med bare en utgang.. Er det to utganger i dagen, kalles det en tunell. . Ordet kommer opprinnelig fra det tyske ordet 'stollen'. Andre ord som kan benyttes er stull, stoel, stolle, stullgong

For arbeiderne var stollarbeidet i mange tilfeller spesielt krevende. Dårlig ventilasjon i lange, fyrsatte stollorter gjorde arbeidsforholdene vanskelig, i noen tilfeller livsfarlige når det dannet seg kullos. Driften av større stoller krevde derfor særskilte lufttilførselstiltak for at arbeidet kunne fullføres.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Stoll, Bergverkshistorie. Besøkt 26. februar 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata