Folldal Gruver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hovedgruva på verket
Arbeidet i gruva - gjengitt med tillatelse fra Stiftelsen Folldal Gruver
Vinter i Folldal. Bildet gjengitt med tillatelse fra Stiftelsen Folldal Gruver

Folldal Gruver i Folldal i Hedmark startet drift i 1748 og ble lagt ned i 1993. I forbindelse med tusenårsskiftet ble gruvene valgt til kommunens tusenårssted.


Grunnlaget for driften av gruven var kobberkis fra den kaledonske fjellkjede.[1]

Gruvedrift har hatt avgjørende betydning for Folldals utvikling fra 1700-tallet og fram til i dag. Driften i Folldal hovedgruve, Gammelgruva, startet formelt i 1748. Rundt 1850 ble verket overtatt av et nytt interessentskap. I perioder sysselsatte gruva opptil 550 personer. Folldal Verk leverte kobber, sink og svovel. I tiden fram til 1878 ble malmen fraktet med hest til Lovise smeltehytte i Alvdal.

Fra 1878 til 1906 var det et opphold i driften. Da driften startet igjen i 1906 ble malmen fraktet med taubane den samme strekningen, rundt 34 kilometer til Alvdal stasjon.[2] Hovedgruva ble nedlagt i 1941 da den var tom.[trenger referanse] Under andre verdenskrig klarte motstandsmann og ingeniør Thorvid Grønli å bremse produksjonen, han ble avslørt og måtte forlate bedriften. Produksjonen tok seg da opp.[3]

Rester etter vaskeriet

Virksomheten ble drevet videre på flere andre forekomster i området frem til 1968. Da ble gruvedrift og oppredning flyttet til TverrfjelletHjerkinn, i Dovre kommune, ca. 30 km fra Folldal sentrum. Virksomheten der ble nedlagt i 1993.[4] Taubanen ble lagt ned i 1969 og demontert året etter.[2]

Gruver[rediger | rediger kilde]

  • Folldal
    • Hovedgruva eller Gammelgruva
    • Søndre Geitryggen gruve
    • Nygruva (1783 - 1951)
    • Glimsdalgruva
    • Nordre Geiryggen gruve

Andre verk[rediger | rediger kilde]

Folldal verk drev også kobbergruven i Repparfjord fra 1970.


Stiftelsen Folldal Gruver (SFG) ble opprettet i 1988 av Folldal kommune. Stiftelsens oppgave var/er å sørge for varig vern av anlegg, bygninger og utstyr fra gruvedriften. Det finnes om lag 70 bygg som står i forbindelse med det gamle gruvemiljøet. Det er brakker som de vanlig arbeidere bodde i med trange kår, og direktørbolig med masse luksus. Området viser de tydelige klasseskillene som var på den tiden det var drift i gruvene. I tillegg har området godt bevarte driftsbygninger. I dag er stiftelsen Folldal Gruver et aktivt museum med tilbud som:

  • Omvisning i de gamle gruvene
  • Togtur inn i gruva
  • Museum
  • Overnatting med 33 sengeplasser fordelt på 2 hus
  • Gruvekroa Kafé med alle rettigheter
  • Selskapslokaler
  • Nasjonalparkinformasjon
  • Arena for utstillinger
  • Kurs-/møtelokaler
  • Kultursti
  • Sti og løyper som starter fra området sommer og vinter
  • Gapahuk til fri benyttelse

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bryhni, Inge (1995). Geologiske prosesser. xx#. s. 38. 
  2. ^ a b Folldal verk (1988). Folldal verk gjennom 240 år: historiske trekk, 1748-1988. [Folldal]: Folldal verk. s. 40. ISBN 8299173809. 
  3. ^ Streitlien, Ivar A. (1998). Bygdebok for Folldal. Folldal: Folldal kommune. ISBN 8271040103. 
  4. ^ «Folldal gruver - Riksantikvaren». www.riksantikvaren.no. Besøkt 18. september 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]