Sjeldne jordarter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Grunnstoffer i sjeldne jordarterREE (engelsk: Rare Earth Elements, ordrett 'sjeldne jordgrunnstoffer') er en samlende betegnelse for inntil 17 ulike grunnstoffer og brukes noen ganger også om mineralene de danner.[1][2] Særlig omfattes grunnstoffene 21 scandium, 39 yttrium og lantanoidene: 57 lantan til 71 lutetium. Sjeldne jordarter er svært kompatible med bergartsdannende mineraler, og deres ioner er derfor noe av de siste som krystalliserer i residualsmelten. Da de samtidig er radioaktive, vil denne fraksjoneringen skape lokal oppvarming. Stoffene brukes i produksjonen av biler og en rekke forbruksvarer.

Disse elementene er karakterisert ved at de har tre valenselektroner i tilsvarende elektronskall og med like egenskaper. Ser man bort fra fulle skall som ikke er kjemisk aktive, er elektronkonfigurasjonen for scandium 3d14s2, for yttrium 4d15s2 og for lantan 5d16s2. Neste element etter lantan som er cerium, har sitt ekstra elektron i det indre 4f-skallet som til nå er tomt og har den laveste energien.[3] Det har plass til i alt 14 elektroner og gir opphav til et like stort antall elementer som utgjør lantanoidene. Det siste elementet i denne serien er lutetium som derved har elektronkonfigurasjonen 4f145d16s2. Det nye elektronet i neste element hafnium må gå inn på en ledig plass i 5d-skallet. Da det dermed har fire valenselektroner, er dette ikke en skjelden jordart.

Folkerepublikken Kina stod i 2011 for inntil 97 prosent av verdensproduksjonen av flere av de sjeldne jordartene, men det er samtidig store reserver av slike råstoffer i Norge. I 2010 innførte Kinas regjering eksportrestriksjoner og utførselen av sjeldne jordarter sank med 40 prosent. Dette medførte en tidobling av prisene på verdensmarkedet fra 2009 til 2010, og er trolig motivert i kinesisk ønske om å tiltrekke seg industriproduksjon som er avhengig av disse råvarene.[2] Året etter avga WTO en foreløpig kjennelse om at Kinas eksportrestriksjoner brøt med landets forpliktelser som WTO-medlem, etter klagemål fra USA, EU og Mexico. I 2012 gikk også Japan med i en formell stevning av Kina for WTO, som midt i mars fikk en seksti dagers frist til å imøtegå beskyldningene.

Månen inngår de sjeldne jordarter i KREEP, som er et akronym for bestanddelene K, REE og P.

Liste over sjeldne jordarter[rediger | rediger kilde]

Atomnummer Navn Etymologi
21
Scandium latin Scandia; Skandinavia
39
Yttrium etter Ytterby gruve i Sverige
57
Lantan gresk lanthanon; «jeg er gjemt»
58
Cerium etter den romerske fruktbarhetsgudinnen Ceres
59
Praseodymium gresk praso; «porregrønn» tvilling
60
Neodymium gresk neo; «ny» tvilling
61
Promethium etter Prometheus som gav menneskene ilden i gave
62
Samarium Vasilij Samarskij-Bykhovets oppdaget den sjeldne jordartsmalmen samarskit.
63
Europium Demarcay isolerte grunnstoffet og oppkalte det etter Europa
64
Gadolinium etter Johan Gadolin (1760-1852) fordi han undersøkte sjeldne jordarter
65
Terbium etter Ytterby gruve i Sverige
66
Dysprosium gresk dysprositos; «vanskelig å få tak i»
67
Holmium latinsk Holmia; Stockholm.
68
Erbium etter Ytterby gruve i Sverige
69
Thulium etter det mytiske landet Thule.
70
Ytterbium etter Ytterby gruve i Sverige
71
Lutetium latinsk Lutetia, romernes navn for Paris.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Redigert av N.G. Connelly og T. Damhus (med R.M. Hartshorn og A.T. Hutton), red. (2005). Nomenclature of Inorganic Chemistry: IUPAC Recommendations 2005. Cambridge: RSC Publ. ISBN 0-85404-438-8. Arkivert fra originalen 27. mai 2008. Besøkt 13. mars 2012. 
  2. ^ a b «Norge kan tjene på konflikt» – Aftenposten 15. mars 2012, side 6.
  3. ^ P.W. Atkins, Physical Chemistry, Oxford University Press, Oxford (2005). ISBN 0-19-879285-9.