Pumpe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sentrifugalpumpe (til høyre) med elektromotor (til venstre).

En pumpe er en mekanisk anretning som brukes for å forflytte fluider (gasser og væsker). Pumper kan brukes til å flytte fluider fra et sted med lavt trykk til et sted med høyt trykk, eller fra et lavtliggende punkt til et høyereliggende punkt. Dersom det er motstand mot forflytning av fluidet, for eksempel fra et rør i utløpet av pumpa, vil dette forårsake en trykkøkning.

De fleste pumpetyper vil kunne fungere på både gasser og væsker, men de blir spesialtilpasset i forhold til hva slags fluid de skal jobbe med. En pumpe som er konstruert for å jobbe med gasser, kalles en kompressor.

Historie[rediger | rediger kilde]

Shaduf

Mennesker har lenge brukt redskaper for å løfte vann fra et lavt nivå til et høyere nivå. Det første kjente eksempelet på et slikt redskap, er en shaduf (et arabisk ord, شادوف, šādūf). Dette redskapet var en balansert vippe, med en pose eller bøtte i den ene enden. Redskapet ble brukt til å løfte vann opp fra brønner, og det ble utviklet i Mesopotamia omkring 2000 f.Kr.[1]

Rundt 200 f.Kr. ble det utviklet pumper som likner mer på dem vi kjenner i dag. Ktesibios (en gresk oppfinner og matematiker) utviklet fortrengningspumpen, og Arkimedes beskrev Arkimedes' skrue (men det er omstridt om han faktisk var oppfinneren).

På slutten av 1500-tallet ble tannhjulspumpen oppfunnet, og sentrifugalpumpen ble oppfunnet på begynnelsen av 1700-tallet. Mangel på hensiktsmessige motorer som kunne drive disse pumpene, gjorde at videreutvikling og utstrakt anvendelse ikke kom før på 1800-tallet.[2]

Pumpetyper[rediger | rediger kilde]

En sentrifugalpumpe bruker en roterende "impeller" utstyrt med krummede blader.

Pumper deles gjerne inn i to hovedtyper: sentrifugalpumper og fortrengningspumper.

Sentrifugalpumper[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sentrifugalpumpe

En sentrifugalpumpe (eller rotodynamisk pumpe) er utstyrt med en hurtig roterende impeller (løpehjul), som er plassert inne i et pumpehus. Væsken ledes inn i senter av impelleren, og slynges ut mot veggene av pumpehuset på grunn av sentrifugalkreftene. Når væsken treffer veggene i pumpa, mister den farten. Den kinetiske energien som ble tilført væsken, går nå over til en trykkøkning.

En sentrifugalpumper er vanligvis ikke selvsugende, og de trenger derfor et visst fluidtrykk på innløpssiden for å fungere. Dette trykket kalles NPSH (Net Pressure Suction Height)

Sentrifugalpumper er billige og har stor leveransemengde i forhold til pumpens størrelse. De er lite følsomme mot erosjon, sammenliknet med andre pumpetyper. Sentrifugalpumper er den mest brukte pumpetypen i prosessindustrien.

Fortrengningspumper[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fortrengningspumpe

En dobbeltvirkende stempelpumpe.

Fortrengningspumper fungerer på den måten at de lukker et fluid inn i et avgrenset volum, for så å presse fluidet ut av utløpet i pumpa. Fortrengningspumper finnes i mange ulike varianter, den enkleste typen er stempelpumpen. I sin enkleste form består denne av en sylinder, et stempel, en innløpsventil og et utløpsventil.

Når stempelet beveger seg slik at volumet i sylinderen øker, synker trykket inne i pumpa. Dermed vil fluidet presses inn i pumpa, fordi trykket på utsiden er høyere. Stempelet beveger seg så i motsatt retning, og fluidet presses ut gjennom utløpsventilen.

Fortrengningspumper brukes der hvor man har behov for høye trykk, presis dosering eller håndterer spesielt krevende fluider (giftige, korrosive eller liknende). Fortrengningspumper foretrekkes også fremfor sentrifugalpumper der hvor man håndterer væsker med høy viskositet.

Anvendelser[rediger | rediger kilde]

Pumper er en svært viktig del av et moderne samfunn.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Pumps – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A brief history of pumps (besøkt 2009-04-18)
  2. ^ Abraham Engeda, From the Crystal Palace to the pump room (besøkt 2009-04-18)