Kings Bay-ulykken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kings Bay-ulykken var en gasseksplosjon i Kings Bay-gruvene i Ny-ÅlesundSvalbard. Ulykken skjedde den 5. november 1962 og er blitt stående som den verste gruveulykken i Norges historie. 21 personer omkom i ulykken. Av dem ble ti hentet ut. De resterende elleve var det for farlig å forsøke å berge.

Det ble gjennom Fleischer-kommisjonen avdekket misforhold i det norske embetsstyret av gruvedriften, og byråsjef Harry Lindstrøm ved Bergverkskontoret i Industridepartementet ble fradømt sin stilling.

Ulykken fikk store politiske konsekvenser ved at et mistillitsforslag rettet mot regjeringen ble vedtatt i Stortinget og Einar Gerhardsen måtte gå av (Kings Bay-saken). John Lyng ble ny statsminister, men hans regjering måtte gå av etter en knapp måned og Gerhardsen ble statsminister på nytt.

Tidligere ulykker[rediger | rediger kilde]

I tiden etter andre verdenskrig og frem til denne ulykken var det skjedd flere mindre gruveulykker på Svalbard. Alle var i Kings Bay Kull Compani A/S' gruver i Ny-Ålesund, samt en i Store Norske Spitsbergen Kullkompani A/S i Longyearbyen.[1]

4. desember 1948 omkom 15 personer da gass eksploderte, og det utviklet seg en kullstøveksplosjon. 7. januar 1952 omkom ni personer da en gruve i Ny-Ålesund eksploderte, og samme dag i Store Norske Spitsbergens gruve i Longyearbyen omkom seks personer i en liknende ulykke. 19. mars 1953 omkom 19 personer i Ny-Ålesund.[1]

Tilsammen hadde altså 49 personer omkommet i eksplosjonsartede ulykker i gruvene før den største ulykken skjer. Det hadde også vært andre arbeidsulykker i tillegg til dette som hadde krevd ytterligere liv. Flere av disse ble gransket av egne ulykkeskommisjoner. Kommisjonen som gransket ulykken 19. mars 1953 fikk liten tid til sitt arbeid, fordi de måtte levere rapporten før Stortinget ble oppløst. De leverte sin rapport 4. juli 1953, under fire måneder etter ulykken. De skrev selv at på grunn av den lille tiden var ikke granskningen fullstendig. I den rapporten var det hverken kommentarer fra bergmesteren på gruveanlegget, eller noen ved Direktoratet for arbeidstilsynet. Kommisjonen fikk heller ikke vurdert skyldspørsmålene. Kommunalkomitéen skrev at så lenge sikkerhetstiltakene fra 1953-kommisjonen iverksettes er det "fullt forsvarlig å fortsette driften". Etter behandling i Stortinget ble saken sendt til påtalemyndigheten. Riksadvokaten i Troms skrev blant annet at fordi ulykkesårsakene var bestemt fastslått kunne ingen holdes skyldig for dødsfallene. Riksadvokaten konkluderte også med at det ikke var tilstrekkelig mangler ved sikringsanordningene som forårsaket dødsulykkene.[1]

Granskning av ulykken[rediger | rediger kilde]

Den foreløpige undersøkelseskommisjonen[rediger | rediger kilde]

Morgenen etter ulykken i Kings Bay-gruven på Svalbard ble det opprettet en foreløpig undersøkelseskommisjon, ledet av sysselmannen på Svalbard, Finn H. Midbøe. Kommisjonen besto av følgende medlemmer:[1]

  • Finn H. Midbøe, sysselmann på Svalbard, leder
  • Gunnar Mikalsen, fungerende bergmester for Svalbard
  • R Winsnes, arbeidstilsynet
  • Walter Ørnhaug, representant fra Norsk Arbeidsmandsforbund

Kommisjonen ankom Ny-Ålesund om ettermiddagen 9. november. Det var da brutt ut brann i ulykkesgruven slik at befaring der ikke var mulig. Deres primære oppgave ble da å avhøre vitner. I syv dager avhørte de tilsammen 25 vitner. Kommisjonen konkluderte sin foreløpige undersøkelse med at det fantes nok metangass i gruvene til en eksplosjon på ulykkesdagen, og at det faktisk var en metangasseksplosjon som hadde funnet sted. Den foreløpige kommisjonen konkluderte ikke med årsaken til ulykken.[1]

Granskningskommisjonen[rediger | rediger kilde]

Granskningskommisjonen (Tønseth-kommisjonen) ble oppnevnt i statsråd 4. januar 1963. Den besto av følgende medlemmer:[1]

  • Per Tønseth, sorenskriver, leder
  • Ivar Berge, bergingeniør i Fosdalens Bergverk
  • Alv Johansen, overingeniør i Elektrisitetsdirektoratet
  • Øistein Larsen, sekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund.
  • Aksel Johnsen, overstiger i Sulitjelma
  • George Hoyle, engelsk gruveinspektør

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Kommunal- og arbeidsdepartementet. «St. meld. nr. 86 1962-1963 Om eksplosjonsulykken på Svalbard (Ny-Ålesund) 5. november 1962.» (PDF). Besøkt 23. januar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]