Nome (Alaska)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nome
Nome Alaska (1).jpg
LandUSA USA
DelstatAlaska Alaska
FylkeNome Census Area
Grunnlagt1898
Postnummer99762
Retningsnummer907
Areal55,9 km²
Vannfylt arealandel41,56%
Befolkning3 598 (2010[1])
Bef.tetthet64,36 innb./km²
Antall husholdninger1 503
Høyde over havet6 meter
NettsideNettside
Posisjonskart
Nome ligger i Alaska
Nome (Alaska)
Nome
Nome (Alaska)

Nome
64°30′N 165°24′V

Nome er en by i Alaska med ca. 3 800 innbyggere i 2017, de fleste inuiter.[2] Byen ble grunnlagt i 1898 som Anvil City, men det amerikanske postvesenet mente navnet var for lett å forveksle med Anvik som ligger i samme område.[3]

Navnet Nome stammer trolig fra James Cook, som kartla Beringstredet i 1780-årene. Neset litt nord for den senere byen hadde ikke noe navn, og Cook skrev «Name?» i margen på kartet. Senere leste man dette som «Nome», og trodde det var navnet på stedet.[4]

Grunnlaget for byen var gullgraving. Nordmannen Jafet Lindeberg sammen med svenskene Erik Lindblom og John Brynteson fant gull i Anvil Creek i 1898. Nyheten spredte seg fort og man regnet med at i løpet av det første året fra funnet kom over 10 000 mennesker til Nome. Første folketelling var i 1900, da bodde det 12 488 mennesker der. Hus var mangelvare, og teltbyen strakte seg 48 km langs kysten fra Cape Rodney til Cape Nome.

Spanskesyken[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig dro en strøm av unge menn fra Alaska til skyttergravene i Europa, med påfølgende svikt i gullgravingen. Mellom 1916 og 1918 falt produksjonen med to tredjedeler. Innbyggertallet i Anvil City, gruveleiren i Nome, falt fra rundt 20.000 i 1900 til rundt 850 i 1920.[5]

Samme år ble byen rammet av spanskesyken. Smitten kom dit med dampskipet «Victoria» i oktober 1920. Flere passasjer ble syke på veien nordover, og ved ankomsten til Nome ble de nektet å komme i land. Smitten nådde byen likevel, og de neste dagene ble mer enn 90 % av innbyggerne syke. Verst gikk det ut over inuittene, som ikke hadde like godt immunforsvar som hvite.[6] Av de 250 inuittene i Nome døde 200 i løpet av høsten og vinteren.[7] De døde ble hentet i kjerrer og lempet stivfrosne i hauger, siden tundraen var bunnfrossen. Panikkslagne kjempet folk for å få plass i det siste skipet som forlot Nome for vinteren. Men før det rakk ut i rom sjø, var de første blitt syke. Før skipet kom til Seattle, var fire døde og over 150 smittet.[8]

Difteri[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Serumløpet til Nome

I 1925 ble Nome rammet av difteri. Motgiften befant seg i Nenana. 20 hundesledespann fraktet serumet 1000 km gjennom Alaskas villmark på 5 dager mellom 27. januar og 1. februar. Nordmennene Leonhard Seppala med lederhunden Togo og Gunnar Kaasen med lederhunden Balto gjorde en formidabel innsats. Sledehundløpet Iditarod kjøres hvert år for å minnes denne bragden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «2010 Demographic Profile Data». United States Census Bureau. 2010. Arkivert fra originalen 12. februar 2020. Besøkt 21. april 2015. 
  2. ^ https://snl.no/Nome_-_by_i_Alaska,_USA
  3. ^ Sylfest Lomheim om språket, Klassekampen 11. oktober 2018
  4. ^ Roy Andersen: Redningsmenn og lykkejegere (s. 154), forlaget Aschehoug, Oslo 2011, ISBN 978-82-03-29194-4
  5. ^ https://www.britannica.com/place/Nome-Alaska
  6. ^ https://www.peninsulaclarion.com/news/100-years-ago-spanish-flu-devastated-alaska-native-villages/
  7. ^ http://alaskaweb.org/disease/1918flu.htm
  8. ^ Roy Andersen: Redningsmenn og lykkejegere (s. 216-7)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]