Grafitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grafitt
Egenskaper:
Mineralgruppe: Grunnstoff (elementer)
Kjemisk formel: C
Farge: Svart/sølvgrå
Glans Glinsende metallisk
Strek: Svart/sølvgrå
Hardhet: 1-2 på Mohs skala
Massetetthet: 2,2 g/cm³
Krystallstruktur: Heksagonal

Grafitt er et mineral som består av rent karbon og hører derfor under mineralgruppen elementer. Det er et bløtt mineral med hardhet H=1 på Mohs hardhetskala, og massetetthet på 2,2 (gram per kubikkcentimeter). Det har gråsvart farge og gråsvart strekfarge.

Grafitt består av karbonatomer som er bundet med kovalente bindinger til tre andre karbonatomer. Disse atomene danner plane sjikt og har også en del elektroner som ikke inngår i noen bindinger. På grunn av de frie elektronene leder grafitt strøm, i motsetning til diamant. Elektronene absorberer også mye lys, noe som gir den grafitt den mørke fargen. Grafitt har perfekt kløv langs sjiktplanene, og dette er grunnen til at grafitt egner seg godt som skrivemateriale. Mellom hvert karbonatom i sjiktene er det en avstand på 0,142 nm, mens sjiktene er adskilt med en avstand på 0,34 nm.

Grafitt tåler høye temperaturer og brukes til støpeformer i metallindustrien, til blyantstifter, smøremiddel og som bremse i kjernereaktorer. Mineralet finnes vesentlig i metamorfe sedimentbergarter, og også som spormateriale i skiferbergarter. Grafitt utvinnes i Norge ved Skaland, Senja (ca. 12 000 tonn per år).

Grafitt brukes ofte i mekaniske blyanter med en typisk størrelse på 0.5mm og 0.7mm, og erstatter på mange måter den tradisjonelle blyantspisseren.