Framtiden i våre hender
| Framtiden i våre hender | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Grunnlegger(e) | Erik Dammann | ||||
| Type | Ideell organisasjon | ||||
| Org.nummer | 970221115 | ||||
| Stiftet | Oslo | ||||
| Hovedkontor | Oslo | ||||
| Leder | Arild Hermstad | ||||
| Virkeområde | Norge | ||||
| Lokale ledd | 23 lokallag[1] | ||||
| Ansatte | 18[1] | ||||
| Medlemmer | 20 000[1] | ||||
| Motto | Framtiden i våre hender | ||||
| Nettside | www.framtiden.no | ||||
Framtiden i våre hender er en ideell organisasjon som arbeider for et grønt forbruk og en rettferdig fordeling av verdens ressurser. Organisasjonen er kritisk til det stadig økende forbruket i rike land som Norge og mener at hensynet til natur og klima er viktigere enn vekst i forbruk og økonomi. Organisasjonen ble grunnlagt av Erik Dammann i 1974, og ledes i dag av Arild Hermstad.
Innhold |
Historie [rediger]
I 1972 utgav Erik Dammann boka Fremtiden i våre hender. Leserinteressen boka skapte førte til stiftelsen av organisasjonen i april 1974. Stiftelsen foregikk på et folkemøte i Nadderudhallen i Bærum. Der holdt i tillegg til Dammann, Arne Næss, Trygve Bull og Georg Borgstrøm foredrag. Over 2 000 mennesker var kommet fra hele landet for å høre foredragene.[2]
I boka Fremtiden i våre hender, som raskt ble en bestselger, beskrev forfatteren forskjellene mellom fattige mennesker i u-land og overfloden i land som Norge. Dammann reagerte særlig på at det hver dag døde mer enn 30 000 barn av unødvendig fattigdom – unødvendig fordi det fantes nok mat og ressurser til alle.
Folkeaksjonen tok i bruk informasjon som sitt viktigste virkemiddel for samfunnsforandring. Et informasjonssenter ble opprettet i Oslo med Erik Dammann som daglig leder. Flere tusen mennesker støttet sentret med en årlig kontingent. Etter hvert ble det også dannet lokale grupper over det meste av Norge. Etter at boka Fremtiden i våre hender ble utgitt på engelsk oppsto det også grupper og søsterorganisasjoner i Sverige, Danmark, England, Sri Lanka og noen andre land.
Siden etableringen har Framtiden i våre hender vært med på å sette dagsorden og vært en viktig aktør i den norske samfunnsdebatten. I 1994 uttalte daværende LO-sjef Yngve Hågensen: «Jeg ber om å bli trodd når jeg sier at jeg ser med interesse på det arbeidet Framtiden i våre hender gjør. Jeg tror dere har innvirkning på de vedtak som fattes, langt utover det dere er klar over. Vekstfilosofien hadde hatt atskillig bedre grobunn i Norge hvis ikke flere og flere hadde stilt spørsmålstegn ved den.»
Siden starten i 1974 og fram til nå er det Erik Dammann, Steinar Lem og Arild Hermstad som har vært Framtiden i våre henders viktigste ansikter og talspersoner.
Medlemstallet i Framtiden i våre hender har svingt fra rundt 20 000 til opp mot 30 000. I 2011 er medlemstallet rundt 20 000, og organisasjonen er med det største miljøorganisasjonen i Norge.
Kjernesaker [rediger]
Framtiden i våre hender jobber for et grønt forbruk og en rettferdig fordeling av verdens ressurser. Organisasjonen mener at hensynet til natur og klima er viktigere enn vekst i forbruk og økonomi. Framtiden i våre hender arbeider for at myndigheter og næringsliv legger til rette for at folk skal kunne gjør grønne og etisk riktige valg.
I tillegg til et kritisk syn på forbruksveksten i den rike del av verden, prioriterer Framtiden i våre hender også følgende saker i sitt informasjonsarbeid og politiske påvirkningsarbeid: «Etikk i alle investeringer«, «Økologisk økonomi», «Høyhastighetstog i Norge», «Ja til sol, nei til olje» og «Levelønn i sør».
Framtiden i våre hender utgir magasinet Folkevett, driver overvåkingstjenesten «Norwatch», som setter søkelys på norske næringsinteresser i fattige land, prosjektet «Mitt klima» som tilbyr organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner å kompensere for klimagassutslipp, og Rene klær, den norske delen av den internasjonale Clean Clothes Campaign. Framtiden i våre hender driver også aksjonen Besteforeldre krever en ansvarlig klimapolitikk.
Besteforeldrenes klimaaksjon [rediger]
«Besteforeldrenes klimaaksjon» ble lansert som underskriftskampanje i 2006. Initiativtaker var Halfdan Wiik. Besteforeldreaksjonen er en del av Fremtiden i våre hender og har hatt flere større opprop gjennom media, med støtte fra kjente besteforeldre innen politikk, kulturliv, akademia og kirken.[3]
Aksjonens slagord er «Barnas klima er vår sak». Hovedfokus ligger på etiske aspekter ved klimakrisen og rettferdighet mellom generasjonene. Blant sakene som har vært prioritert, er kampen mot Statoils tjæresandprosjekt i Canada.[4]
Besteforeldreaksjonen hadde høsten 2011 ca. 2 500 støttespillere. Ledelsen består av en styringsgruppe med 7 medlemmer og et råd med 50 medlemmer. Aksjonens første landsomfattende rådsmøte ble holdt på Sørmarka 2-3. september 2011.[5]
Etter at Statoil ble tiltalt for 19 lovbrudd av kanadiske miljømyndigheter i forbindelse med deres prosjekt for utvinning av tungolje fra oljesand i Athabasca-regionen i Alberta, Canada fikk Besteforeldreaksjonen 5. april 2011 satt inn en helsides protestannonse i Albertas største avis Edmonton Journal der de beklaget Statoils virksomhet i landet.[6] Mette Newth frontet Besteforeldreaksjonen i en debatt på NRK2 og annonseaksjonen ble også lagt merke til i Canada, der den ble dekket av Global Edmonton TV, CBC News og NG News.[7]
Aksjonen har også siden markert sin kritikk mot Statoils oljesandprosjekt. 17. april 2012 holdt de en demonstrasjon utenfor Statoils hovedkvarter på Vækerø. Blant dem som deltok var Statoils tidligere styreleder Inge Johansen, som er medlem i Besteforeldreaksjonen.[8]
I 2012 gikk aksjonen sammen med Birgitte Grimstad og fikk utgitt albumet Vi må bli gode mot menneskenes jord der overskuddet fra salget går tilbake til aksjonen.[9]
Organisasjon [rediger]
Organisasjonen har per 2011 ca. 20 000 medlemmer.
Dagens styreleder er Anne Skranefjell. Nestleder er Christian Fossen. Arild Hermstad er daglig leder. Steinar Lem var frem til sin død i 2009 Framtiden i våre henders informasjonsrådgiver og talsperson.
Referanser [rediger]
- ^ a b c I følge årsmelding for 2011
- ^ [1]
- ^ [2]
- ^ [3]
- ^ [4]
- ^ Stine Barstad (5. april 2011). Besteforeldre i helsides annonse: Beklager, Canada. Aftenposten
- ^ Håkon Fossmark (7. april 2011). Besteforeldreaksjonen får stor oppmerksomhet i Canada.Framtiden i våre hender
- ^ NTB (16. april 2012). Foreløpig innenriksmeny tirsdag 17. april.
- ^ Geir Flatøe (19. januar 2012). Besteforeldre i klimakamp. Stavanger Aftenblad