Øyvind Skaldespiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Øyvind Finnsson Skaldespiller (norrønt Eyvindr Finnsson skáldaspillir, født ca. 920, død i Alstahaug ca. 990) var en norsk skald, bonde og hirdmann. Far hans skal ha vært Finn Skjålge, som var lendmann, bosatt på Sandnes gård. Øyvind ble gift med Gunnhild som var datter til Halvdan jarl; hennes mor var Ingebjørg, datter til kong Harald Hårfagre. Øyvind og Gunhild var foreldre til vikingehøvdingen Hårek fra Tjøtta.

Øyvind var den siste kjente norske hirdskald og diktet for kong Håkon den gode, og senere hos kong Harald Gråfell. Øyvinds mest kjente kvad var «Hákonarmál», som påpeker Håkon den godes enorme mot, død, og senere ankomst til Valhall, i anledning slaget på Fitjar i 961. Deler av et vers er lånt fra eldre diktning, som Hávamál, hvilket er et moderne trekk, men ikke vanlig i samtiden.

I et annet kvad, «Håleygjatal» (Háleygjatal) skisseres opptil 25 slektsledd av ladejarlenes ætt fra Sæming til Håkon Ladejarl (død 995). Snorre Sturlasson påpekte betydelige likheter med Tjodolv fra Kvines verk, «Ynglingatal». Dog regnes oppregningen som historisk korrekt, og er således et særs viktig bidrag.

Tilnavnet «Skaldespiller» (skaldeforderver) var et tilnavn han fikk for å ha lånt eller sitert fra Håvamål, og ved at han var så dyktig at han ødela for de andre skalder. Tilnavnet var en hedersbetegnelse i samtiden, og ikke en anklage om plagiat som ettertiden ofte har påstått.

Ved Tjøtta kirke står det en minnebauta over Øyvind Skaldespiller.

I 1995 utga Landbruksforlaget romanen Hammer og Kors av Ståle Botn, der Øyvind Finnson Skaldespiller er hovedpersonen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]