Mjød

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tysk mjød, «Met», i flaske og glass.

Mjød er en alkoholholdig drikk som brygges av honning, vann og gjær. Drikken har vært krydret med blant annet humle, som også forlenger holdbarheten, nellik og/eller ingefær. Den kalles mjød når den hovedsakelig er brygget på honning. Mjøden har fått sitt navn fra det russiske ordet for honning, som uttales mjod. Mjødurt er en krydderplante som passer særlig godt til mjød, den har derfor fått navn etter mjøden. Mjød kan lages med forskjellige tilsetninger, deriblant de nevnte kryddersortene, eller med forskjellige typer frukt eller bær. Epler og sitrusfrukter har vært særlig populært i mjød.

I motsetning til hva mange tror inneholder ikke mjød melk, og det er lettere sammenlignbart med vin enn øl, både når det gjelder alkoholprosent og konsistens. Smaken er imidlertid som regel svært søt, og kan lettest beskrives som en blanding mellom honning og alkohol, samt eventuelt krydder og gjær, avhengig av hvordan mjødet er brygget og hvor lenge det er lagret.

Historie og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Mjød har en svært lang historikk i deler av Europa og er muligens den eldste av alle alkoholholdige drikker her, fra tiden før jordbrukerne begynte med øl og vin. Mjød var særlig vanlig i bruk i Nord-Europa, der det var vanskelig å dyrke vindruer, i middelalderen. I Norge og Skandinavia forbindes drikken med vikingtida og vikinger. Mjød ble som regel drukket til fest, mens man drakk øl til hverdags. Brygget har i senere tid blitt assosiert med de norrøne gudene, og det finnes en rekke fortellinger, både nye og gamle, som støtter opp under dette. Blant andre har man fortellingen om jotnen Suttung, der man får høre hvordan mjød først ble skapt og at alle som drakk av det ble vise og til skalder. Mjødet kom i Suttungs besittelse, før det ble stjålet av Odin. Mjødet ble dermed kilden til Odins kunnskap. Ordbruken «å tørste etter viten» stammer muligens fra denne fortellingen.

Mye senere, i romantikken på midten av 1800-tallet, ble Suttungs mjød av norske romantikere brukt som et bilde på kunstnerisk inspirasjon, eller snarere som et middel for å kunne nå «den andre siden», Platons idéverden, for så å hente inspirasjonen derfra. Romantiske kunstnere regnet nemlig seg selv som i stand til å oppnå nettopp dette, og det var det som skilte dem fra andre mennesker. Deres oppgave i verden var nemlig å formidle sine opplevelser i idéverdenen videre ved hjelp av kunst.

Mjød blir gjerne assosiert med vikingenes drikkehorn.

Drikken har imidlertid en historie som går lenger tilbake enn vikingtida; allerede i antikkens Hellas hadde man en alkoholholdig drikk som var laget av honning. Over hele verden kan man finne ymse lokale former for mjød, og mange steder kan man fremdeles finne en levende tradisjon for drikken. Det kan likevel være viktig å huske på at de fleste av disse bærer få, eller ingen, likhetstrekk med det norrøne mjødet, og det vi her til lands forbinder med ordet.

Mjød har av flere grunner hatt en synkende popularitet etter middelalderen, og er lite utbredt i Norge per i dag. Drikken har likevel fått en slags renessanse i sammenheng med den økende interessen for middelalderkultur man har sett fra 1970-tallet, ikke bare i Skandinavia, men i hele den vestlige verden.

I visse miljøer har hjemmebrygging av mjød blitt svært populært, hvilket er mye mindre komplisert enn mange ser for seg. Dessuten finnes det på verdensbasis etterhvert en rekke kommersielle varianter. Et par av disse er tilgjengelige på Vinmonopolet, men det finnes få norske produsenter i bransjen. I Sverige og Danmark, samt blant annet i Tyskland og USA, kan man imidlertid finne et bredt spekter av kommersielle alkoholholdige drikker under navnet mjød. Disse bærer dog ikke nødvendigvis mange likhetstrekk med vikingenes gudedrikk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]