Gløgg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gløgg
Typisk tysk glühwein-stand

Gløgg er en varm drikk som opprinnelig er alkoholholdig, men som nå også finnes i alkoholfrie varianter. Drikken er den skandinaviske versjonen av «mulled wine» (engelsk) eller «Glühwein» (tysk), varm krydret vin. Oppskrifter på gløgg varierer sterkt, men den er som regel laget av rødvin, med sukker eller sirup. I Norden drikkes gløgg først og fremst i forbindelse med julehøytiden.

Gløgg lages av rødvin, ukrydret brennevin og cognac tilsatt strøsukker og sukkerbiter. De vanligste tilsetningsingrediensene er kanelstang, kardemomme, kryddernellik, rosiner, appelsinskall og skalla mandler. Tradisjonell gløgg inneholder cirka 18 prosent alkohol. Den varmes opp til cirka 67 grader Celsius (aldri over 70 grader). Gløgg fås også i dagligvarehandelen uten alkohol, og kan drikkes som den da er. Det er også vanlig med ekstrakt som kun tilsettes vann og varmes opp.

I industrielt framstilt gløgg kan det være tilsatt E150a eller E150c for å få mørkere farge. E150c er sukker karamellisert ved hjelp av ammoniakk.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Ordet gløgg stammer fra det svenske uttrykket «glödgat vin» og er fra begynnelsen av 1600-tallet. Glödgat betyr oppvarmet og henspiller på tilvirkningsmetoden, der en sukkertopp dyppes i cognac og antennes. Flammen smelter sukkeret som tilflyter brygget og gir den sødme.

Gløgg ble opprinnelig holdt for å være en sunn og helsebringende drikk. Den stammer fra omkring år 400 evt og ble opprinnelig kalt «ypocras» eller «hipocras», etter Hippocrates (460 – 377 fvt). De gamle grekerne inntok drikken etter måltidet, fordi den skulle være god for fordøyelsen.

I Frankrike lagde man for mer enn 400 år siden en egen gløggvariant (Brûlot d'Armagnac) av varm armagnac eller cognac med sukker (sukkeret ble smeltet i flammen fra brennevinet, som ble antent). Drikken ble tilsatt sitron og vanilje og enten servert varm som den var eller i kaffe. Derfor mener fortsatt mange at ekte julegløgg bør inneholde armagnac eller cognac. Også franskmennene har imidlertid tilsatt stadig mer rødvin i sin gløgg.

Den tyske varianten kalles glühwein og ble populær i Europa1800-tallet. Den inneholder gjerne både vann, rødvin, rum, appelsinjuice, svisker, sitron, svart te, sukker, kanel og nellik, men finnes også i en rekke andre (lokale) varianter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ E-stoffer i julemat, Labyrint nr. 4, 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]