Gløgg
Gløgg er en varm drikk som opprinnelig er alkoholholdig, men som nå også finnes i alkoholfrie varianter. Drikken er den skandinaviske versjonen av «mulled wine» (engelsk) eller «Glühwein» (tysk), varm krydret vin. Oppskrifter på gløgg varierer sterkt, men den er som regel laget av rødvin, med sukker eller sirup. I Norden drikkes gløgg først og fremst i forbindelse med julehøytiden.
Gløgg lages av rødvin, ukrydderet brennevin og cognac tilsatt strøsukker og sukkerbiter. De vanligste tilsetningsingrediensene er kanelstang, kardemomme, kryddernellik, rosiner, appelsinskall og skalla mandler. Tradisjonell gløgg inneholder cirka 18 prosent alkohol. Den varmes opp til cirka 67 grader Celsius (aldri over 70 grader). Gløgg fås også i dagligvarehandelen uten alkohol, og kan drikkes som den da er. Det er også vanlig med ekstrakt som kun tilsettes vann og varmes opp.
I industrielt framstilt gløgg kan det være tilsatt E150a eller E150c for å få mørkere farge. E150c er sukker karamellisert ved hjelp av ammoniakk.[1]
Historie [rediger]
Navnet gløgg kommer fra det svenske uttrykket «glödgat vin» og er fra begynnelsen av 1600-tallet. Det henspiller på tilvirkningsmetoden, der en sukkertopp dyppes i cognac og antennes. Flammen smelter sukkeret som tilflyter brygget og gir den sødme.
Gløgg ble opprinnelig holdt for å være en sunn og helsebringende drikk. Den stammer fra omkring år 400 e.Kr. Drikken ble kalt «ypocras» eller «hipocris» etter legekunstens far, grekeren Hippocrates (460 f.Kr – 377 f.Kr.). I Frankrike lagde man for mer enn 400 år siden en egen gløggvariant (brûlot) av varm cognac med sukker i. Derfor mener fortsatt mange at ekte julegløgg bør inneholde cognac. Også franskmennene har imidlertid tilsatt stadig mer rødvin i sin gløgg. Den tyske varianten, kalt glühwein, ble populær i Europa på 1800-tallet.
Referanser [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
|
|||||||||||||||||||
