Primstav

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Primstav eller rimstav er en flat, stavformet kalender laget i trevirke. Fra Møre kjenner vi også til benevnelsen ringstav, fordi den ellers rette staven der var ovalformet. Kalenderen er evigvarende (syklisk), fordi den ikke inkluderer bevegelige helligdager.

Innhold 1 Opprinnelse og bruk 2 Utforming og merking 3 Merkedager på den norske primstaven 3.1 Sommerhalvåret 3.2 Viinterhalvåret 4 Litteratur 5 Referanser 6 Eksterne lenker

[rediger] Opprinnelse og bruk

Benevnelsen primstav har sammenheng med de latinske uttrykkene prima og primatia lunee. Det første ordet i betydningen gyldentall, som er årets nummer i den 19-årige månesyklusen. De to neste i betydningen månens nytenning. Gyldentall forekommer sjelden på skandinaviske primstaver.

Primstaven stammer trolig fra den ennå eldre runekalenderen, som er kjent siden 1200-tallet, men godt kan være ennå eldre. Fra Norge kjenner vi til omkring 650 primstaver, som er datert fra slutten av 1400-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet. Primstaven var i bruk til det ble vanlig med trykte almanakker.

Primstaven er typisk for Norge og Danmark. Den danske primstaven kan av og til ha streksiffer for markering av månens nyfase. En liknende kalender fra Sverige betegns som runstav og skiller seg ut gjenom at dagene markeres med runeraden. Noen tisvarende kalender er ikke kjent fra Island, men den danske streksiffertypen er kjent fra Tyskland og Mellomeuropa.

[rediger] Utforming og merking

Primstaven var gjerne et flatt og langstrakt stykke trevirke på 50-80 cm i lengde og 4-6 cm i bredde. Det finnes også flere eksempler på ovale rammelignende primstaver. Primstaven har to sider (ringstaven en oval overside og underside) med kalenderopptegninger. Sommersiden gjelder fra 14. april til 13. oktober. Vintersiden fra 14. oktober til 13. april.

På primstaven er dagene merket med en strek eller et hakk, og helligdager og merkedager er merket med spesielle tegn eller figurer. Noen staver har også ukemarkering, og noen har merke for nattevåke før visse høytider.

[rediger] Merkedager på den norske primstaven

Merkedagne på primstaven er trolig en blanding av hedenske og kristne merkedager, selv om sistnevnte nå er i flertall. Merkedagene kan ha ulike navn. Disse er skilt med komma i kolonnen for merkenavn. Hver merkedag har dessuten sitt eget merke, som også kan variere. Variantene er skilt med komma i kolonnen for primstavmerker.

[rediger] Sommerhalvåret

Merkedag	Merkenavn	Primstavmerke
14. april	Sommermål, sommerdag, sommernatt	Løvtre, gren
16. april	Magnusmesse, tredjedag sommer	Pil, øks, halvt kors
23. april	Jørgensdag	Kors, hest
25. april	Markusmesse, Markusdagen, store gangdag	Blad på en kvist, fjærpenn, fugl
1. mai	Gaukemesse, lille gangdag	Gjøk, dobbelt kors
3. mai	Korsmesse vår	Stort kors
15. mai	Hallvardsmesse, Hallvardsvaka, hallsok	Møllestein, prikker (såkorn)
18. mai	Eriksmesse	Aks, sverd, krone
22. mai	Bjørnevåk	Bjørnefot
25. mai	Urbanus	Møkkagreip
3. juni	Rasmusdagen, skoklefallsdagen	Bor
8. juni	Medardus og Gilardus	Fiskekrok
9 .juni	Kolumbamesse, Kolbjørn med laksen	Fisk
17. juni	Botolfsmesse, botsok	Bispestav, kors
21. juni	Sommersolverv	Sol
22. juni	De ti tusen riddere, de ti tusen martyrer	Timeglass
24. juni	Sankthans, Jonsmesse, Jonsok	Sol, timeglass
29. juni	Petersmesse, Persok, Peter med gullnøkkelen	Nøkkel, blomst
2. juli	Syftesok	Bispestav
8. juli	Tredjevaka, Kjell fut, Kjell sviebygg, Seljumesse, Sunniva Virginis	Ljå
10. juli	Knutsmesse, knutsok, Knut med ljåen, Kong Knut	Krone, rive, ljå
12. juli	Kari med riva	?
14. juli	Midtsommerdag	Sol
20. juli	Marit vassause, Margretemesse, Mari(t)messe	Hjul, «M», kors med glorie
22. juli	Mari stol, magdalidagen, magdalimesse	Krone med kors, beger
25. juli	Jakobsmesse, Jakob våthatt	Kors, sverd, hatt
29. juli	Olsok, Olafsvaka	Øks (Olavsøks eller Olavsbile)
1. august	Peters lenker, Peder vindfells dag, Per vinkel	Nøkkel
3. august	Olsok siare, vesle olsok, Translatio Olavi	Øks (mindre enn olsokøksa)
10. august	Larsok, Lavransvaka	Rist
15. august	Marimesse førre, våre frue dyre, Marias himmelfart	Krone eller kvinnefigur
24. august	Barsok, Bartholomeusmesse, bardonsok, Berdon bukkekniv, Bertel brytestrå	Øks, kniv eller et kors
29. august	Vergismesse, Johannes halshogg	Sverd (verge)
1. september	Eidismesse, Kvernknarren	Kvernstein
8. september	Marimesse siare, vår frue siare, morsmesse	Krone, «M», sauesaks
14. september	Korsmesse høst	Kors
21. september	Mattismesse høst, Mattheusmesse, Mattisdag, (høstjevndøgn)	Øks
29. september	Mikkelsmesse, mikeli	Lur, vekt
4. oktober	St. Frans	Halvkors
7. oktober	Britemesse	Bok, hus
9. oktober	Dinesmesse, Deinets dag	Fisk, flagg, bispestav

[rediger] Viinterhalvåret

Merkedag	Merkenavn	Primstavmerke
14. oktober	Vinternettene, vinterdag, vinternatt	Tre uten blader, (pave)hanske
18. oktober	Lukasmesse, Lukas våtmann	Kors, okse, slaktebenk
21. oktober	Ursula, 11 000 jomfruer	Kvinnefigurer, krone, pil, palme, ring
28. oktober	Simonsmesse, Simon og Judas	Kors med to sett armer, gren med to blader
1. november	Allehelgensdag, helgemesse, aldermesse	Kors, omvendt skip
2. november	Alle sjelers dag	Menneskefigur
11. november	Mortensmesse, Mortensdag	Gås, bispestav
21. november	Marioffer (Presentatio Mariae)	Hode med krone eller glorie
23. november	Klemetsmesse, båtsok, Klemet kirkebygger, Klemet saueskjærer	Anker, kirke, pavekrone
25. november	Karimesse, Karenmesse, Kari med rokken	Sverd, kors, hjul
30. november	Andersmesse, Anders fisker	Andreaskors, revesaks, fiskekrok
4. desember	Barbromesse, Barbrodøgnet	Kors, tårn, sverd, «B»
6. desember	Nilsmesse, Nikolausdagen	Bispelue, bispestav, «N»
8. desember	Maria unnfangelsesdag, vår frue ventedør	Kronet hode, bok
9. desember	Anna matris Mariae, Anna røytrauv, (Anna) pissihose, Annadagen	Kvinnehode
13. desember	Lussimesse, Lussinatt, Luciadagen	Bål, lys
21. desember	Tomasmesse I[1], Tomas brygger	Tønne, kors, hånd
22. desember	Vintersolverv	Sol
23. desember	Tollesmesse, Sjursmesse, lille julaften, vaskenatt	Halvkors
25. desember	Juledag, Natalis Christi	Drikkehorn, kandelaber, tønne, sol
28. desember	Barnedag, barnemesse	Lite kors, (sverd)
1. januar	Nyttårsdag, åttendedagen	Solhjul, timeglass, kirke
6. januar	Helligtrekongersdag, trettendedagen	Tre kors, tre kroner, tre menn
7. januar	Eldbjørgdag, ildbergingsdag, St. Knut	Kors
11. januar	Brettemesse, brokkismesse, brykkesmesse	Øks, hest
12. januar	Midtvinterdag, hökunótt	Prikker (snø)
13. januar	Tjuendedagen, Knutsdag, avfaredag, gamle nyttårsdag	Øks, klokke, tønne, omvendt drikkehorn
17. januar	Antonsmesse	Kors, gris
20. januar	Brødremesse	Øks, to piler i kors
25. januar	Pålsmesse, Pål med bogen, Pål skytter	Bue, sverd, fisk
2. februar	Kyndelsmesse, kindermesse, kjærmesse, lysenes messe, missa candelarum	Syvarmet lysestake, lilje, kronet hode
3. februar	Blåsmesse, Blåsius	Horn, båt for fulle seil
5. februar	Ågotsmesse, musedagen	Mus, kors
22. februar	Peters stol, Per varmestein, Per heitstein	Nøkkel, stein
24. februar	Mattismesse vår, Mattis	Øks, (omvendt) «M»
9. mars	De førti riddere	Halv sol
12. mars	Gregormesse, Gregoriusdagen, Gregusmesse, Groårsmesse	Fugl (due)
17. mars	Gjertrudsmesse, Gjertrudsdagen	Rokkesnelle, lilje, bjørkekvist, kapell
18. mars	Petrus martyr, Per pekk i vatn	Pigghakke
21. mars	Bendiksmesse, Bendik/Bent prøvesvin, (vårjevndøgn, jamvår)	Halvt kors
25. mars	Maria bebudelsesdag, vårfrumesse, Marimesse, vårmesse	Krone, kvinnefigur, hode, tre

[rediger] Litteratur

• Brynjulf Alver Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon Oslo 1970, Ny utgave: Bergen 1981
• Norvald Losnegard Primstaven : gamle minne- og merkedagar 1999 Setesdalsforlaget ISBN 82-91820-47-3

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• Forklaring av primstaven