Adventskalender

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hjemmelagd adventskalender med 24 smågaver som åpnes en og en hver dag i adventstida fram til og med julaften.
Rådhuset i gamlebyen i den tyske byen Hatingen dekorert med store barnetegninger som avdukes som en adventskalender desember 2011.
Rådhuset i Kvinesdal desember 2006 pyntet opp til Norges største adventskalender.

Adventskalender betegner en kalender som brukes til å telle ned de 24 dagene fra 1. desember til julaften. Adventskalendere oppstod tidlig på 1900-tallet som dekorerte papplater med nummererte luker med små bilder eller gaver bak. Siden 1960-tallet har det noe misvisende ordet julekalender blitt brukt om TV-serier med daglige episoder i svensk, og seinere dansk, finsk og norsk barne-TV.

En adventskalender dekker de 24 dagene i adventstiden fram til julaften. I noen land finnes det som kan regnes som julekalendere, det vil si kalendere eller oversikter der startpunktet er julaften (eller juledagen), og sluttpunktet som regel er trettendag jul.

Innhold

Trykte adventskalendere [rediger]

Adventskalendere er i sin enkleste form fargede bilderpapp med nummererte luker, en for hver dag fra og med 1. desember til og med julaften 24. desember i Norden og enkelte andre land, eller 25. desember (juledag) i andre land. Lukene åpnes, én for hver dag. Andre varianter har ikke bilder bak lukene, men figurer eller små sjokolader. Noen kalendere har i stedet små, innpakkede gaver.

Den første adventskalenderen med små luker som kunne åpnes ble trykt i Tyskland i 1904. De hadde gjerne fromme bilder hentet fra bibelhistorien eller tradisjonelle julelegender; slike kalendere utgis også i vår tid. I Norge ble slike kalendere for alvor kjent på slutten av 1940-tallet da Norsk Speiderpikeforbund produserte og solgte slike kalendere. Den første adventskalenderen ble utgitt til advent 1947 og hadde 25 luker. Den fulgte tiden fra 1. søndag i advent til og med julaften. Den var tegnet av Ragnhild Elisabeth Boye. Allerede året etter, fikk adventskalenderen 24 luker for bruk fra 1. desember. Dette prinsippet er anvendt siden på alle adventskalendere. På 1950-tallet ble det også produsert kommersielle adventskalendere.

Adventskalendere på bygninger [rediger]

I flere byer i blant annet tyskspråklige områder har det vært tradisjon å dekorere fasaden av gamle bygninger, særlig rådhus, med plakater og annet som en kjempestor offentlig adventskalender. Dekorasjonene montres på ytterveggen eller i vinduene og avdukes én etter én slik at det hver dag i adventstida i desember avsløres en ny del eller et nytt motiv.

Adventskalendere i radio og TV [rediger]

Fra 1960-tallet har begrepet julekalender blitt brukt om TV-serier som sendes som 24 daglige episoder som teller ned til julaften. Tradisjonen gjelder de nordiske landene Sverige, Danmark, Finland og Norge.

Den første adventskalenderserien i svensk fjernsyn het Titteliture og ble sendt før jul i 1960. Siden har det hvert år blitt sendt daglige førjulsprogram for barn, deriblant Gumman som blev så liten som en tesked med manus av Alf Prøysen. Serien gikk første gang i 1967 og i reprise i 1976. Sveriges radio hadde adventskalendere i radio fra 1957. I Danmark het den første adventskalenderen Historier fra hele verden og kom i 1962. NRK i Norge begynte ikke å sende adventskalendere som barneprogram på TV for alvor før i 1979. Blant de mest kjente seriene i denne sjangeren i Norge, er familieserien Jul i Skomakergata (1978) og kultserien The Julekalender (1994).

Adventskalendere i norsk fjernsyn [rediger]

Adventskalendere på NRK (Super)

 

Adventskalendere på TV 2

Adventskalendere på TVNorge

Adventskalender på TV3

Andre juleprogrammer for barn og unge på TV [rediger]

Andre adventskalendere [rediger]

Jostein Gaarder skrev i 1992 boken Julemysteriet, som handler om en mystisk adventskalender. Boken kan leses som en adventskalender i seg selv, da den har 24 kapitler.

Referanser [rediger]

Eksterne lenker [rediger]