Symbol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Religiøse symboler i form av grafiske tegn:
Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahai
Nest øverste linje:Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii)
Nest nederste linje:Buddhisme, sikhisme, jainisme (både svastika og ahimsa-symbolet)
Nederste linje:Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), kristendommen (mantuansk kors), polsk naturreligion (Ręce Boga)
Hakekors eller svastika er et urgammelt symbol i de fleste kulturer. Det kan ha vært symbol på bevegelsen eller kretsløpet i naturen og representerte solens gang på himmelen, liv og utvikling. I vår tid knyttes det særlig til de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig, og et enkelt, grafisk tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft. Bildet viser et hakekors brukt som dekor, kanskje uten symbolsk betydning, på keramikk fra den minoiske kulturenKreta et par tusen år før Kristi fødsel.
Vanlige grafiske symboler for nynazismen (i tillegg til hakekorset som er forbudt i flere europeiske land):
1. Keltisk kors, i slekt med Nasjonal Samlings solkors (hjulkors)
2. Odelsrune, rune som skulle symbolisere eiendom, germansk rasetilhørighet og annet
3. Knyttneve med teksten «White Power» («Hvit makt»). Også kampvillige kommunister, Black Power og andre har knyttneve som symbol.
4. Den nazistiske varianten av det tyske Jernkorset med hakekors
5. SS' doble seiersruner
6. Hodeskallemerke brukt av SS som luemerke og av dødsskvadronene i Totenkopf-regimentet
Kunsthistorien er særlig rik på symboler. I tidligere tider fungerte motivene svært ofte som illustrasjoner med et mer eller mindre symbolsk budskap, og ikke bare som rein estetikk. Jan van Eycks berømte dobbeltportrett Arnolfinis bryllup fra 1434 viser samtidas kjønnsroller: Mannen står ved det åpne vinduet og verden utenfor, kvinnen ved ektesenga. Hunden symboliserer trofashet.

Et symbol er et tegn, en gjenstand, en handling eller noe annet som har en dypere mening, det vil si noe som henviser til eller representerer noe annet enn seg selv, og som anskueliggjør dette på en konkret måte. Et symbol er ofte et synlig eller språklig bilde for abstrakte begreper, ideer og forestillinger, og symboler kan derfor også kalles sinnbilder.

Hva symbolene betyr, bygger på konvensjoner, noe man blir enige om, men innholdet har som regel opphav i en praktisk situasjon eller i de konkrete omgivelsene. Å forstå og tolke symboler krever derfor kjennskap til den kulturen og sammenhengen de opptrer i. De eldste symboler vi kjenner til, er inngraverte mønstre funnet på tretten okersteiner i Blombos-hulen i Sør-Afrika.[1]

Symboler brukes som praktiske hjelpemidler i kommunikasjonen mellom mennesker, blant annet i form av skrift og ord. Symboler forekommer ellers mye i kunst, litteratur og religion. Læren om og bruken av symboler kalles symbolikk. Symbolsk betyr «i overført betydning» eller «billedlig».

Symbolisme er navnet på en stilperiode i den europeiske billedkunsten fra rundt 1890 til 1910, der motivene ofte hadde symbolsk innhold.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet symbol på norsk stammer fra det latinske symbolum, som betyr «symbol» eller «trosbekjennelse», et ord som kommer fra det greske symbolon, det vil si kjennetegn. Symbolon er igjen dannet av de greske ordene syn, altså «sammen», og ballein, «å kaste». Opprinnelig betegnet symbolon et kontrollmerke eller igjenkjenningstegn som var laget ved at et stykke tre eller bein ble brukket i to deler for å danne et par som kunne passe sammen ved kontroll.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Lutherrose, kirkereformatoren Martin Luthers segl fra 1530, er blitt symbol for den evangelisk-lutherske kirke.

I alle kulturer og samfunn trengs det en eller annen form for symboler for å dele og formidle abstrakte tanker og forestillinger, enten symbolene er språklige eller det er synlige tegn. Med språk, det vil si med vedtatte lyder som representasjon for tingene rundt oss, kan vi også beskrive den konkrete, sansbare verden, selv om ord vanligvis ikke kalles symboler.

Følelsesmessige, religiøse og ideologiske symboler[rediger | rediger kilde]

Følelser blir ofte assosiert med symboler. Et hjerte symboliserer vanligvis kjærlighet. For eksempel: Har du et halvt hjerte rundt halsen, kan det bety at du deler kjærligheten med en annen, og ring på ringfingeren kan gi signal om at du er gift.

Sterke følelser er normalt knyttet til religiøse symboler, bl.a. kors eller halvmåne og stjerne, egne symboler for den allmektige Gud (det altseende øye, triangel m.fl.), Jesus (kristogram, labarum m.fl.) , jomfru Maria (ave mariamonogram, lilje m.fl.), St. Peter (nøkler), Paulus (et sverd) og en rekke kristne helgener m.v.

Symboler kan også være religiøse, sosiale eller politiske markører av forskjellige slag, for eksempel i form av visse klesplagg eller andre ytre tegn, ritualer og symbolske handlinger. Berømte politiske symboler er stjerner og striper, flakt ørn, Saladins ørn, en hammer, hammer og sigd, hakekors og solkors.

Jakkemerke dekorert med fredssymbol opprinnelig tegnet til den britiske anti-atomvåpen-bevegelsen i 1958.

Praktiske symboler[rediger | rediger kilde]

Symboler er blant annet skrifttegn og grafiske symboler. Andre viktige symboler er de kjemiske og de matematiske symbolene.

Myndigheter bruker gjerne flere typer av symboler, både kjennetegn og verdighetstegn, for eksempel pavens tiara, anker for Sjøforsvaret, en kongekrone på merket til Fiskeridirektoratet.

Noen symboler er knyttet til yrker, bl.a. æskulapstav for leger og annet medisinsk personell, merkurstav for handel, sverd og vekt for jurister.

Trafikkskilt[rediger | rediger kilde]

Trafikkskilt er symboler: Hvert skilt består av visse tegn, sirkel, strek eller trekant, som er påmalt visse farger, og det hele har en betydning som myndighetene og/eller trafikantene er blitt enige om. En skiller gjerne mellom geometriske symboler og fargesymboler. I trafikken kan for eksempel rødt symbolisere fare, gult en opplysning, blått en anbefaling eller et påbud, og så videre.

Flagg, heraldikk og bumerker[rediger | rediger kilde]

Det vanlige er at farger og figurer i nasjonalflagg har sin bestemte symbolikk av politisk og/eller historisk karakter, f.eks. Frankrike og flere andre lands trefargede trikolor og Kinas røde flagg med stjerner. Mye symbolikk finner vi også i flagg, faner, bannere, vimpler for statsoverhoder og andre statsmyndigheter, militære enheter, organisasjoner, foreninger og andre private m.v.

De heraldiske våpenskjoldene har farger og figurer som kan være uttrykk for symboler, spesielt i våpenskjold fra nyere tid, som kommunevåpen. I eldre våpen kan det være vanskelig å fastslå om farger og figurer skal symbolisere noe bestemt. Noen gamle våpen har imidlertid en åpenbar og banal symbolikk, basert på assosiasjoner til navn (mannen Hauk med en hauk i våpenet, slektsnavn Hummer med en hummer, Castilla med et kastell osv). Fordi et våpens primære funksjon er å være et særpreget kjennetegn, kan våpenets symbolske mening eller innhold være underordnet.

Bumerker ligger nær heraldikken, men skiller seg fra denne ved å bestå av streker, ved ikke å være flater og ved ikke å ha faste farger. Mange bumerker har kjente symboler, som runetegn, kors, pentagram, men mange av de sterkt stiliserte figurene i bumerker kan ha vært ment bare som praktiske kjennetegn og ikke med en bestemt symbolikk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Ordbok- og leksikon-artikler[rediger | rediger kilde]

Digitale blakopier av bøker om symboler[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til