Saturn (gud)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også Saturn (andre betydninger)
Saturn fortærer en av sine sønner (Rubens, 1636)
Hendrick Goltzius Saturn ubs G 0892 II.jpg

Saturn (av det latinske ordet Saturnus) er en gud i romersk mytologi. Han har sin opprinnelse i antikken som en av de eldste romerske guddommer. I senere tid er Saturn identifisert (og ofte sammenblandet) med grekernes Kronos fra gresk mytologi. Saturn er nært knyttet til åkerbruket og avbildes ofte med kornsigd. I middelaldersk astrologi stod Saturn – da tradisjonelt avbildet med en ljå eller sigd - for ulykke: Sorger, melankoli, sykdom og hardt arbeid, men også for orden og måtehold.

I tillegg til de greske sagn finnes beretninger om at han etter å ha vært styrtet fra verdensherredømmet flyktet til kong Janus i Italia og her fikk ny kongeverdighet. Som med grekernes Kronos, er Saturns tid fra den lykkelige gullalderen, der folket levet fredfullt uten lover og regler. Hovedtempelet for Saturn og hans hustru, Ops (ikke Magna Mater som mange tror), lå ved oppgangen til KapitolForum Romanum og gikk i sitt opprinnelige anlegg visstnok tilbake til kongetiden og inneholdt kongejuvelene. Dyrkelsen av Saturn ble i år 217 f.kr. omdannet etter greske riter. Saturn var far til Veritas.

Han gikk for å være beskytter av jordbruk, frukttrærshold og vindyrking. Av dette ble det til at han ble betraktet som en menneskehetens velgjører og fremmer av velstand og seder. Han avbildes gjerne som en gammel manm med sigd eller trekniv i hånden.

En profeti gjorde gjeldende att en av hans egen sønner skulle gjøre ende på ham til slutt. Derfor spiste han opp alle sine barn, unntatt sønnen Jupiter som hans hustru hadde gjemt unna på Kreta.

Saturnalia (latinsk), var en fest oppkalt til ære for Saturn, den gamle romerske midtvinterfest som begynte 17. desember. Originalt pågikk festen i bare et døgn, men senere utvidet til en uke.

Saturnalia involverte konvensjonelle ofringer, en sofa (lectisternium) ble plassert i front av Saturns tempel og tauene som bant Saturns statue for resten av året ble løsnet opp. En Saturnalicius princeps ble valgt som herre for seremoniene for de videre feiringene. Foruten de offentlige ritene var det en rekke høytider og feriedager som ble feiret privat. Feiringene innebar en fridag for de som gikk på skole, å lage og gi små presanger (saturnalia et sigillaricia), store og tallrike gruppeorgier, og et særskilt marked (sigillaria). Gambling ble tillatt for alle, selv for slaver.

Saturnalia var en tid hvor man spiste, drakk, rev av seg klærne og strippet, og var overstadig glade.

Gavene kunne bli betydelige, som fra keiseren til embetsmennene, men var oftest små, av halvglemt symbolsk art som vokslys og småfigurer. I Roma ble Saturn-festivalen feiret om våren. Denne festivalen ble senere omgjort til et karneval.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bernd Harald Krause: Iuppiter Optimus Maximus Saturnus. Ein Beitrag zur ikonographischen Darstellung Saturns. Trierer Winckelmannsprogramme 5. von Zabern, Mainz 1984
  • Georges Dumézil: La religion romaine archaïque Paris Payot 1974 2nd; Italian translation (expanded version) La religione romana arcaica Milano Rizzoli 1977. Edizione e traduzione a cura di Furio Jesi.
  • Dominique Briquel: "Jupiter, Saturn et le Capitol. Essai de comparaison indoeuropéenne" in Revue de l' histoire des religions 198 2. 1981 s. 131-162.
  • Marcel Leglay: Saturn africain. Histoire BEFAR Paris de Boccard 1966.
  • H.S. Versnel: "Saturnus and the Saturnalia," in Inconsistencies in Greek and Roman Religion: Transition and Reversal in Myth and Ritual (Brill, 1993, 1994), s. 144–145.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Kronos, tilsvarende gresk guddom

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Saturnus (deus) – bilder, video eller lyd