Fader Frost

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eventyrfiguren Fader Frost ( Дед Мороз, Ded Moroz) er blitt en viktig del av russisk og østeuropeisk nyttårsfeiring. Dette sovjetrussiske frimerket fra 1971 viser nyttårsnissen i tradisjonell troika, et russisk trespann, foran Spasskaja-tårnet i regeringspalasset Kreml i Moskva. Teksten S Novym Godom! (С Новым Годом) betyr «Godt nytt år!» (egentlig «Nytt år!»).

Fader Frost, på russisk Ded Moroz (med kyrilliske bokstaver skrevet Дед Мороз, egentlig «Bestefar Frost») er en sagn- og eventyrfigur i øst-slavisk folkediktning der han opptrer som vinterkonge og skogens mektige hersker. Tidlig på 1900-tallet ble skikkelsen del av den russiske nyttårsfeiringa med omtrent samme rolle som julenissen i vestlige land. Etter 1935 ble Fader Frost kjent som nyttårsnisse over hele det tidligere Sovjetunionen og i Østblokk-landene.

«Fader Frost», eller Morozko (Морозко) på russisk, er også navnet på et kjent russisk folkeeventyr og en sovjetrussisk familiefilm fra 1964.

Nyttårsnissen Fader Frost[rediger | rediger kilde]

«Fader Frost» (Дзед Мароз, Dzied Maroz) og «Snøprinsessa» (Снягурка, Snjagyrka) i «hjemmet» sitt i en turistattraksjon i Białowieżaskogen i Hviterussland desember 2004. Russiskortodoks jul feires 7. januar fordi den julianske kalenderen er forskjøvet to uker i forhold til den gregorianske, og «Bestefar Frost» besøker barnehager, skoler og andre offentlige steder i perioden fra 1. desember til omkring 10. januar, særlig til russisk «jolka-fest» (juletrefest) på nyttårsaften.

I den gamle russiskortodokse kirken var St. Nikolas, forbildet for den moderne julenissen, den helligste av alle helgener og brakte også der gaver. I Russland og den slaviske folketradisjonen er det imidlertid eventyrskikkelsen Ded Moroz, som vanligvis kalles Father Frostengelsk og Väterchen Frosttysk, som står sterkest som vinterkonge og en slags julenisse. Det var likevel først på 1910-tallet han ble vanlig innslag på nyttårsfestene i Russland, en skikk som ble avbrutt i 1927, da det russiske kommuniststyret forbød alle slike dekadente festligheter. Nyttårsfeiringa ble imidlertid gjeninnført av myndighetene i 1935 som et kulturpolitiske propagandagrep for å erstatte den kristne høytidsfeiringa. Fra da av har Fader Frost kommet med gaver til barna på nyttårsaften.

Etter sovjetrussisk mønster opptrer den russiske Fader Frost vanligvis under store, organiserte feiringer for barn ved nyttårstreet på nyttårsaften. Da kommer han sammen med barnebarnet Snegurotsjka (Снегурочка), «Snøpiken», «Snøjomfuren» eller «Snøprinsessa», og deler ut nyttårsgavene personlig sammen med henne. Ofte er gavene standardiserte som under norske juletrefester. Når barna er små kan også Fader Frost levere gavene «i hemmelighet» som den angloamerikanske julenissen, det vil si legge dem fra seg under treet. Fader Frost kan også få hjelp av dyra i skogen og av Snegovik (Снеговик), «Snømannen», som ordner med alle brev han får.

Fader Frost likner også i det ytre på julenissen. Han har langt, hvitt skjegg, en fotsid, pelsforet frakk, rund pelslue samt hvite valenki eller høye støvler (sapogi) i sølv eller med sølvornamenter. Frakken, vottene, lua og støvlene kan være røde, hvite eller blå, for å skille figuren fra den vestlige julenissen, og er ofte prydet med sølvdekor. Han bærer ellers en magisk stav og kommer i en troika, det vil si en russisk vogn eller slede som trekkes av tre hester.

Regionale varianter[rediger | rediger kilde]

Det finnes nasjonale og regionale varianter av de russiske figurene Ded Moroz og Snegurochka i flere land i Øst-Europa. Den offisielle «hjemstedet» til Ded Moroz i Russland er byen Velikij Ustjug, mens den hviterussiske varianten Dzied Maroz hører hjemme i Belavezjskaja Pusjtsja (Białowieżaskogen).

Det er også liknende vinterpersonifikasjoner i tysk og vesteuropeisk tradisjon, for eksempel alve- eller snømannskikkelsen Jack Frost og Petter Rimfrost. I bildeboka Oles skitur (Olles skidfärd) fra 1907 forteller den svenske barnebokforfatteren og illustratøren Elsa Beskow et vintereventyr om Kong Vinter, Onkel Rimfrost, gamle Mor Tø og Prinsesse Vår.

Eventyret «Fader Frost»[rediger | rediger kilde]

«Fader Frost og stedattera», illustrasjon fra 1932 av Ivan Bilibin til det russiske folkeeventyret «Fader Frost» (Morozko). Skikkelsen bærer tradisjonell russisk shapka (topplue med pelskant) og fotside kaftan.

Den kjente russiske folkeeventyret «Fader Frost», på russisk Morozko (Морозко), ble første gang utgitt av folkloristen Aleksandr Nikolajevitsj Afanasjev (Александр Николаевич Афанасьев) i hans omfattende eventyrsamling som kom i åtte bind fra 1855 til 1867.

Eventyret handler om rivaliseringa mellom to jenter i samme familie: farens vakre og arbeidsomme Nastenjka og stemoras bortskjemte Marfusjenjka. Da stemora lar Nastenjka bli aleine igjen i skogen for å dø av kulde på julaften, kommer Fader Frost og redder den beskjedne og fromme jenta. Hun får varme klær, rike gaver og ei ridevogn. På vei tilbake møter hun også unggutten Ivan som hun skal gifte seg med. Den misunnelige Marfusjenjka forsøker å gjøre det samme, men hun er for slem til å få hjelp og fryser ihjel i vinterskogen.

Eventyrets enkle moral er at en skal være fornøyd med det en har, og ikke klage – da vil det gå en godt.

Filmen «Fader Frost»[rediger | rediger kilde]

«Fader Frost» er også en sovjetrussisk eventyrfilm fra 1964. Den russiske originaltittelen er Morosko (Морозко), mens den på tysk har navnet Väterchen Frost – Abenteuer im Zauberwald og Father Frost som internasjonal, engelskspåklig tittel, selv om den ofte blir kalt Jack Frost i USA. Filmen bygger på figurer og fortellinger fra slavisk folklore, blant annet Fader Frost og heksa Baba Jaga.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ded Moroz – bilder, video eller lyd