Luciasangen
«Luciasangen» eller «Santa Lucia» er en sang som synges på luciadagen, 13. desember.
Opprinnelig har sangen ingenting å gjøre med personen den hellige Lucia, men er en napolitansk vise om bydelen Santa Lucia i Napoli i Italia. I 1849 ble sangen publisert som Barcarolla, dvs en romantisk «båtsmann-sang». Tittelen refererer til en bydel ved havna i Napoli. En båtfører innbyr passasjerer til romantiske båtturer på Napoli-golfen. I blomstrende ordelag lovprises byen, bukten og stjerneskinnet. Teksten refererer overhodet ikke til helgenen den hellige Lucia, bare til bydelen, som er oppkalt etter kirken Santa Lucia a Mare.
Luciasangen blir svensk [rediger]
Den italienske melodien har ikke mindre enn tre svenske tekstvarianter, som alle er helt ulike den italienske originalen.
- «Sankta Lucia, ljusklara hägring» av Sigrid Elmblad, publisert 1919.
- «Natten går tunga fjät» av Arvid Rosén publisert i 1928. Denne sangen er den mest kjente. Teksten ble bevisst gitt en alderdommelig språkdrakt for å fremstå som en gammel folkevise.
- «Ute är mörkt ock kallt» er en nyere oversettelse fra 1970-tallet, men oversetteren er ukjent. Denne brukes helst i barnehager, på grunn av sin enklere og mer moderne tekst.
Norsk tekst [rediger]
Den norske teksten er basert på den svenske teksten «Natten går tunga fjät» av Arvid Rosén. Den omhandler den hellige Lucia og mørketiden om vinteren.
- Svart senker natten seg
- I stall og stue
- Solen har gått sin vei,
- Skyggene truer
- Inn i vårt mørke hus
- Stiger med tente lys,
- Santa Lucia, Santa Lucia
- Natten er mørk og stum
- Med ett det suser
- I alle tyste rom
- Som vingene bruser
- Se, på vår terskel står
- Hvitkledd med lys i hår
- Santa Lucia, Santa Lucia
- Mørke skal flykte snart
- Fra jordens daler
- Slik hun et underfullt
- Ord til oss taler
- Dagen skal atter ny
- Stige av røde sky
- Santa Lucia, Santa Lucia
