Luciasangen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Foto Hagfors kommune, Sverige. Fotograf Samuel Hedqvist.

«Luciasangen» eller «Santa Lucia» er en sang som synges på luciadagen, 13. desember.

Opprinnelig har sangen ingenting å gjøre med personen den hellige Lucia, men er en napolitansk vise om bydelen Santa Lucia i Napoli i Italia. I 1849 ble sangen publisert som Barcarola, dvs en romantisk «båtsmann-sang». Tittelen refererer til en bydel ved havna i Napoli. En båtfører innbyr passasjerer til romantiske båtturer på Napoli-golfen. I blomstrende ordelag lovprises byen, bukten og stjerneskinnet. Teksten refererer overhodet ikke til helgenen den hellige Lucia, bare til bydelen, som er oppkalt etter kirken Santa Lucia a Mare.

Luciasangen blir svensk[rediger | rediger kilde]

Den italienske melodien har ikke mindre enn tre svenske tekstvarianter, som alle er helt ulike den italienske originalen.

  • «Sankta Lucia, ljusklara hägring» av Sigrid Elmblad, publisert 1919.
  • «Natten går tunga fjät» av Arvid Rosén publisert i 1928. Denne sangen er den mest kjente. Teksten ble bevisst gitt en alderdommelig språkdrakt for å fremstå som en gammel folkevise.
  • «Ute är mörkt ock kallt» er en nyere oversettelse fra 1970-tallet, men oversetteren er ukjent. Denne brukes helst i barnehager, på grunn av sin enklere og mer moderne tekst.

Norsk tekst[rediger | rediger kilde]

Den norske teksten er basert på den svenske teksten «Natten går tunga fjät» av Arvid Rosén. Den omhandler den hellige Lucia og mørketiden om vinteren.

Svart senker natten seg
I stall og stue
Solen har gått sin vei,
Skyggene truer
Inn i vårt mørke hus
Stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia
Natten er mørk og stum
Med ett det suser
I alle tyste rom
Som vinger bruser
Se, på vår terskel står
Hvitkledd med lys i hår
Santa Lucia, Santa Lucia
Mørke skal flykte snart
Fra jordens daler
Slik hun et underfullt
Ord til oss taler
Dagen skal atter ny
Stige av røde sky
Santa Lucia, Santa Lucia

Kilder[rediger | rediger kilde]