Pinnekjøtt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pinnekjøtt er en matrett med tradisjoner langt ut over Norge. Det dreier seg om saltede og tørkede ribbenssider fra sau eller får som dampkokes over en rist av bjørkepinner eller metall. Enkelte steder er tradisjonen at ribbesidene også røkes i tillegg til at de saltes og tørkes.
Navnet pinnekjøtt kommer av dampkokemetoden, damping over bjørkepinner [1] [2] . Pinnekjøtt kalles også julesteik, ribbesteik, pinnesteik, smaleribbe, fåreribbe, damparibbe eller saueribbe.
I Norge spiser 31 % av befolkningen pinnekjøtt på julaften, altså rundt 1,5 millioner nordmenn, noe som gjør at den kommer på 2. plass etter ribbe av svin. Stadig flere spiser det på julaften, og det er stadig flere og flere som har det på menyen i løpet av jule- og nyttårshelgen.[3]
Innhold |
[rediger] Opphav til retten
Retten har sine røtter i det gamle norske bondesamfunnet der saltet og tørket kjøtt var en viktig del av kostholdet. Pinnekjøttet har sitt opphav i områder med stort sauehold, særlig på Vestlandet, men også i Nord-Norge og enkelte østlandsbygder. Status som fest- og julemat har sammenheng med at kjøttet har høyt fettinnhold og dermed var attraktivt. Når saueribbene ble saltet og tørket, og ikke som svineribbe spist ferskt, var det en konsekvens av naturlig tilgang på fòr og slaktetid.
[rediger] Tilberedning
.jpg)
Tradisjonelt begynte tilberedningen av pinnekjøtt med at de ferske sidene ble lagt i saltlake et par ukers tid, alternativt kunne de også tørrsaltes i noe kortere tid. Deretter ble de hengt opp for å tørke på et tørt, luftig og kjølig sted i 6-8 uker, og gjerne også lenger. Enkelte steder røykte man også pinnekjøttet. Når det var passe tørket og røykt, ble de hengt opp på stabburet. I tørket tilstand kunne ribbesidene stå seg godt i lang tid.
Dagen før det skulle tilberedes ble sauesiden skåret opp langs ribbenene, og lagt i kaldt vann, gjerne over natta. De utvannede ribbestykkene ble dampet i gryte på en rist av avbarkede bjørkepinner. Slik skulle det smådampes sakte under lokk til det var mørt, i 3-4 timer. Men man skal være klar over at uttørkede pinner av bjørk over hodet ikke gir noen som helst smak til kjøttet.
Selv om prosessen med salting og tørking i dag er industrialisert, er prinsippene fortsatt de samme, og man kan få kjøpt både hele sider og ferdig oppskårne ribbepinner. I industrien saltes pinnekjøttet aldri med lake. Man bruker en blanding av grovt og fint salt, og gnir sidene inn med salt for hånd. Dette for at de ytre muskelcellene skal brytes og saltet skal trenge hurtig inn. Så legges sidene lagvis i omlag åtte dager. Deretter spyles sidene godt, og henges til tørking.
[rediger] Tilbehør
Pinnekjøtt er tradisjonelt brukt som julemat, også utenfor vestlandet. Tilbehøret til pinnekjøtt kan være kålrotstappe, poteter og sjy fra dampeprosessen. Noen bruker også tyttebær, sennep og flatbrød som tilbehør. Surkål og rødkål er vanlig som tilbehør på Sunnmøre.
[rediger] Eksterne lenker
- Oppskrift på pinnekjøtt fra matnyttig.no
- Matoppskrift
- matprat
- aperitif.no
- NRK- Ingrid Espelid lærer deg å lage pinnekjøtt
- Oppskrift fra dinmat.no
