Blot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Midvinterblot»
monumentalmaleri av Carl Larsson (1915)

Blot (av norrønt blót) var en rituell norrøn offerfest til ære for de norrøne gudene. Til blotet hørte som regel ofring av mat og rituell slakting av dyr, men også mat og drikke. Blodet fra offerdyret stenketes på deltagerne og på vegger og inventar i blotshuset (hovet). Ved gildet ble kjøttet kokt til det felles blotsgildet, og det ble drukket minne til guder og forfedre.

De viktigste blotene[rediger | rediger kilde]

I skriftlige kilder fra tidlig middelalder er det dokumentert fire store blot (høytider), som delte året inn i fire kvartaler. Fra vintersolverv til vårjevndøgn til sommersolverv til høstjevndøgn. Det er altså 28 dager (fire syvdagersuker) etter hver av disse merkedagene, som hver ble markert med et stort blot; fire uker etter vintersolverv kom midtvinterblot, fire uker etter vårjevndøgn kom sommermål, fire uker etter sommersolverv kom midtsommerblot og fire uker etter høstjevndøgn kom vinternettene. Høytidene var altså nært knyttet opp mot solen og bestemte månefaser, og var således bevegelige.

Thietmar av Merseburg skriver i det 11. århundre at juleblotet i LejreSjælland (ofte omtalt som Lejreblotet) holdes hvert niende år i januar. Der ble det ofret 99 mennesker og 99 hester, og dessuten hunder og haner, til gudene. Mest berømt er trolig vølseblotet, som beskrives i Olav den helliges saga og gjennom Adam av Bremens nedskrivninger[1] om det store niårsblotet i Gamla Uppsala omkring år 1076, som også beskriver menneskeofring. Det fantes også mindre regionale blotkulter og fruktbarhetsriter.

Den svenske religionshistorikeren Andreas Nordberg viser at det bundne måneåret i vikingtiden var knyttet til en syklus med en varighet på åtte år. Forklaringen er at åtte solverv nesten går opp med 99 måneverv, og at en bestemt månefase på det nærmeste sammenfaller med en bestemt dato i solåret hvert åttende år. Nordberg mener at de store blotene i Lejre og i Gamla Uppsala, som skriftlige kilder hevder ble holdt hvert niende år, i realiteten refererer til åtteårs-syklusen, i det Nordberg mener kildene legger middelalderens (og Adam av Bremens) «inkluderende» tellemåte til grunn når de beskriver de åtte årene som «hvert niende».[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gro Steinsland, Norrøn religion. Myter, riter, samfunn (2005)
  • Britt-Mari Näsström, Blot : tro og offer i det førkristne Norden (2001)
  • Jón Hnefill Aðalsteinsson, Blót í norrænum sið (1997)
  • Adam av Bremen, Beretningen om Hamburg stift, erkebiskopenes bedrifter og øyrikene i Norden (norsk overesttelse 1993)
  • Folke Ström, Nordisk hedendom (1985)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Adam av Bremen var aldri selv i Svitjod, så hans nedskrivninger er etter uttalelser fra Svein Estridsson og andre menn han møtte ved det danske hoffet.
  2. ^ Nordberg, Andreas. (2006). Jul, disting och förkyrklig tideräkning – Kalendrar och kalendariska riter i det förkristna Norden. Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur. ISBN 91-85352-62-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]