Ambrosius Theodosius Macrobius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Macrobius overrekker sitt verk til sin sønn Eustachius. Fra et manuskript fra 1100-tallet av Macrobius' Scipios drøm.

Ambrosius Theodosius Macrobius var en romersk grammatiker og en nyplatonsk filosof som blomstret under regimene til keiserne Honorius og Arcadius (395423).

Macrobius var i henhold til et eget utsagn ikke en romer, men det er ingen sikre bevis om han var fra Hellas eller fra Nord-Afrika. Det har blitt notert at hans verker viser en større kjennskap til latinske enn greske forfattere, og at han selv ofte feiltolket greske forfattere [1]. Han kan være identisk med en Macrobius som nevnes i Codex Theodosianus som pretoriansk prefekt av Italia i 430. Ettersom tjenesteforholdet til slike stillinger var forbeholdt kristne har tidlige skribenter satt spørsmålstegn ved både hans kristne tro og om han holdt en slik posisjon. Senere forskere ser liten konflikt mellom hans skrifter og hans kristendom, noe som åpner for muligheten at han hadde stillingen.

Verker[rediger | rediger kilde]

Initialen E formet som en skrivende mann, sannsynligvis representerer figuren Macrobius selv. Fra Macrobius, Commentarii in Somnium Scipionis. Folio 46 verso.

Det mest betydningsfulle blant hans verker er Saturnalia som inneholder en opptegnelse av diskusjonene som ble holdt i huset til Vettius Praetextatus (ca. 325-385) i løpet av Saturnalias helligdag (romersk fest for guden Saturn). Det ble skrevet av forfatteren til fordel for hans sønn Eustathius (eller Eustachius), og inneholder en variert andel diskusjoner av historiske, mytologiske, kritiske og grammatiske emner. Det er et lite forsøk på å gi en dramatisk karakter til dialogen. I hver bok er det én av personene som tar ledelsen og bemerkningene til de øvrige tjener kun som anledning for gi nye innsyn i kunnskapen.

Den første boken er viet til en forespørsel om opprinnelsen til Saturnalia og Janus’ festival som leder til historien om og diskusjonen om den romerske kalenderen, og til et forsøk på å utlede alle former for tilbedelse for denne fra solen. Den andre boken begynner med en samling av bons mots, som alle de tilstedeværende gir sine bidrag, mange av dem blir tilskrevet Cicero og Augustus; en diskusjon av ulik fornøyelse, spesielt for sansene som deretter synes å ha skjedd, men bortimot det meste av denne teksten har gått tapt. Den tredje, fjerde, femte og sjette boken er viet Vergil, oppholder seg respektfullt på hans lære om religiøse emner, hans retoriske dyktighet, hans gjeld til Homer (med en sammenligning til deres begges kunst) og til andre greske forfattere, og til den natur og til omfanget av hans lån fra tidligere latinske forfattere. Den siste delen av den tredje boken er en utgreiing om luksus og luksuslover med den hensikt å ha innsyn i det. Dette er sannsynligvis en forskjøvet del fra den andre boken. Den syvende boken opphandler for en stor del diskusjonen av ulike psykologiske spørsmål.

Kartskisse som viser den bebodde nordlige regionen adskilt fra antipodene ved et innbilt sjø ved ekvator. Macrobius, Commentarii in Somnium Scipionis. Folio 38 verso.

Hovedverdien i verket ligger de fakta og de meninger som er sitert fra tidligere forfattere. Saturnalias form og komposisjon er etterlignet fra Platons Symposion og GelliusNoctes atticae. De viktigste autoritetene (navnene er dog ikke sitert) er Gellius, Seneca den yngre, Plutark (Quaestiones conviviales), Athenaios og kommentarene til Servius (utelatt i noen utgivelser) og andre om Vergil.

Universet med jorden i sentrum og omgitt av syv planeter innenfor zodiakale tegn, båret på skuldrene til fire gigantiske mannlige figurer. Macrobius, Commentarii in Somnium Scipionis. Diagram in folio 25 recto.

Macrobius er også forfatteren av en kommentar i to bøker om Scipios drøm fortalt av Cicero på slutten av Scipios republikk. Drømmens innhold hvor den eldre Scipio kommer til sin (adopterte) sønnesønn og beskriver det gode livet etter døden og universets forfatning fra et stoisk synvinkel, ga en anledning for Macrobius til diskutere kosmos’ vesen i en rekke essay som fremviste de astronomiske forestillingene i hans tid og således videreførte dem inn i middelalderen. Macrobius diskusjon av Ciceros fragment, som således er bevart for oss, gjorde verket populært i middelalderen. I sin kommentar av om Scipios drøm beskriver Macrobius jorden som klode av ubetydelig størrelse sammenlignet med resten av kosmos. Mange tidlige middelaldermanuskripter av Macrobius inkluderer kart av jorda, inkludert antipoder, sonekart som viser ptolemeisk klimater avledet fra konseptet av en sfærisk (kule) jord og et diagram som viser jorden (merket som globus terrae, jordens sfære) ved senteret av en hierarkisk ordnet planetarisk sfære (se også: Flat jord).

Fra et tredje verk, Om forskjellene og likhetene i greske og latinske verb, har vi kun et abstrakt etterlatt fra en «Johannes», tvilsomt identifisert som Johannes Scotus Eriugena (800-tallet).

Bildene på denne siden er fra et manuskript fra 1100-tallet av Macrobius' Commentarii in Somnium Scipionis (Parchment, 50 ff.; 23.9 × 14 cm; sydlige Frankrike). Dato ca. 1150. Kilde: København, Det Kongelige Bibliotek, ms. NKS 218 4°.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ W. H. Stahl, ed. and transl., Commentary on the Dream of Scipio, (New York: Columbia Univ. Pr., 1952), sidene 3-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]