Paul Ernst Jablonski
| Paul Ernst Jablonski | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. des. 1693[1] Berlin | ||
| Død | 13. sep. 1757[1] (63 år) Frankfurt (Oder) | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, pedagog, arkeolog, universitetslærer | ||
| Far | Daniel Ernst Jablonski | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
Paul Ernst Jablonski (født 28. desember 1693 i Berlin, død 13. september 1757) var en tysk reformert (kalvinistisk) teolog og orientalist.
Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av den tyske hovpredikant Daniel Ernst Jablonski og fikk sin utdannelse først ved Das Joachimsthalsche Gymnasium og i teologi ved Universität Frankfurt/Oder og i hjembyen.
I 1714 utgav ham sin Disquisitio de lingua Lycaonica, og dreiste så frem til 1720 rundt i Tyskland, Nederlandene, England og Frankrike. I Liebenberg ble han tilsatt som predikant. I 1721 ble han professor i filologi og ekstraordinær professor i teologi i Frankfurt (Oder), tillike med predikant der. Han ble doktor og ordentlig professor i teologi i 1727.
I 1741 ble han etter eget ønske entlediget fra predikantembedet.
Jablonski var medlem av Berliner Akademie der Wissenschaften.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Disquisitio de lingua Lycaonica
- Remphah Aegyptiorum deus ab Israelitis in deserto cultus (1731)
- Pantheon Aegyptiorum, sive de diis eorum commentarius, cum prolegomenis de religione et theologia aegyptiorum (1750)
- De Memnone Graecorum et Aegyptiorum syntagmata 3 (1753)
- Institutiones historiae christianae antiquioris (1754)
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Gustav Moritz Redslob: «Jablonski, Paul Ernst». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 13, Duncker & Humblot, Leipzig 1881, s. 526.