Sinterklaas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Minnet om Sankt Nikolas feires i Nederland 5. og 6. desember hvert år. Dette markeres blant annet med et opptog der Sinterklaas, en slags nederlandsk julenisse, og hjelperen Zwarte Piet kommer med gaver.

Sinterklaas er den nederlandske versjonen av Sankt Nikolas (Sint-Nicolaas på nederlandsk) som feires 5.-6. desember. Den hellige Nikolas var biskop i Myra i Lilleasia og døde midt på 300-tallet. Ifølge legendene hjalp han bl.a. fattigfolk med gaver, noe som ligger bak tradisjonen om Nikolas som julenissen med gaver. Sinterklaas har gitt navn til den amerikanske julenissen Santa Claus via de nederlandske immigrantene i USA1600- og 1700-tallet.

Dagene for feiringen av Sinterklaas faller tidsmessig alltid i adventstiden. Selv om dette kirkehistorisk ikke er på grunn av en tilknytning til adventstiden, men rett og slett fordi den hellige Nikolas skal ha dødd den 6. desember, oppleves den festlighetene nok som en førjulsskikk som er med på å berede grunnen for julefeiringen.

Historisk[rediger | rediger kilde]

Sinterklaasfest malt av Jan Steen ca. 1664

Den liturgiske festen for den hellige Nikolas, som lenge hadde vært feiret stort i den østlige kristenhet, ble ikke innført i Vestkriken før på 1200-tallet, men slo da meget raskt igjennom. Feiringen ble innarbeidet i i Nederlendene i middelalderen; man kjenner til at man i Utrecht på denne dag la pengestykker i skoene til fattige barn. Også andre nederlandske byer tok etter dette, eller utviklet egne måter å gjøre noe for de fattige på denne kirkelige festdagen. Etter det nederlandske opprøret mot Filipp II forsøkte men i forskjellige reformerte kirkekretser å avskaffe festen fordi den hadde så mange hedenske elementer i seg. Noen mente til og med å se spor etter Odin og Sleipner (som red gjennom luften) i Sinterklaas og hans hest. Men festen var forlengst blitt så populær i befolkningen, også i den protestantiske befolkningsdel, at disse bestrebelsene ikke nådde særlig fram.

Feiring av «Sinterklaas»[rediger | rediger kilde]

Nilsmesse (6. desember) markeres i de fleste katolske land. I Nederland, Belgia, deler av Tyskland, Luxembourg og Frankrike, og i landenes tidligere utenlandske besittelser, feires imidlertid Sinterklaas som festdag for både troende og ikke-troende, gamle og unge. Der er 5. desember den viktigste dagen når det gjelder gaver etter fødselsdager. Det trer til dels istedet for den gavedagen som i endel andre land er knyttet til julefeiringa.

Hvert år feires Sinterklaas offisielle ankomst i Nederland i forskjellige byer. I 2005 fant dette sted i Sneek i Friesland (Nederland) 12. november. Dit kom han på tradisjonelt vis med dampbåt «fra Spania». Siden 1985 er dette stort sett «Pakjesboot 12» (Pakkebåt 12), som til daglig er dampskipet «Hydrograaf». Hans ankomst overføres på fjernsyn, Trafikken stopper opp, forretningene stenger tidligere enn vanlig og folk samler seg langs gatene for å hilse ham velkommen. Sinterklaas er kledt i biskopsdrakt, bærer mitra og stav, og i Amsterdam rir han med hesten sin til det kongelige slottet der barna venter på ham. Medhjelperen, som feilaktig blir antatt å være negerslave, men som istedet er sort av sot etter å ha klatret opp og ned skorsteinspiper, Zwarte Piet («Svartepetter»), kaster godteri og peppernøtter til «alle snille barn» i folkemengden, mens man tidligere truet «slemme» barn med at de ble tatt med tilbake til Spania i sekken.

En uke eller to før sinterklaaskvelden kommer, er det på skoler og i familier ikke uvanlig at man skriver alle klassens / familiens navn på lapper, og trekker den man skal gi en gave («surprise») til. På skolen fastlegges ofte et visst maksimumsbeløp som gavens verdi må være under. På fantasifullt vis skal gaven pakkes inn til det ugjenkjennelige – derav navnet «surprise» – og utførlig beskrives i et dikt, som helst ikke skal røpe giveren. Innpakningen kan gjøres på mange måter. Gavene kan være pakket i vannfylte ballonger eller gjemt i store esker fylt med isoporchips eller andre merkelige varianter. Diktet skal gjerne være skrevet på rim, og en vanlig begynnelse kan for eksempel være:

«Sinterklaas zat te denken,
wat hij nou Wolfmann zou schenken»

eller på norsk:

«Sinterklaas satt og tenkte
på hva han Wolfmann kunne skjenke».

Dagen før Sankt Nikolas-dagen (Nilsmesse 6. desember), altså på Nilsmesseaften 5. desember, kommer Sinterklaas med gaver, først og fremst til barna, men også ofte til de voksne – avhengig av familietradisjoner. Om kvelden 4. desember er det ikke uvanlig at man setter frem en sko, av og til med en gulrot eller noe annet godt til Sinterklaas' hest i, som han så putter smågaver i (noe lignende julestrømpe i Norge).

Om kvelden 5. desember åpnes gavene, etter at man har har lest diktet høyt og prøvd å gjette hva det er i pakken og hvem som har gitt den.

På nett[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]