Johann Wolfgang von Goethe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johann Wolfgang von Goethe,
Oljemaleri av Joseph Karl Stieler, 1828[1]
Goethes signatur
Goethe in der Campagna

Johann Wolfgang von Goethe (født 28. august 1749, død 22. mars 1832) var en tysk dikter, forfatter, humanist og naturvitenskapsmann. Som forfatter var Goethe en av de mest ruvende skikkelser i tysk litteratur og europeisk romantikk i det attende og nittende århundre. Goethes Faust regnes som et av de fremste litterære verkene i tysk litteratur.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Goethe ble født i Frankfurt am Main. Hans far, Johann Caspar Goethe, var en betydningsfull og velstående jurist, som personlig overvåket sønnens tidligste skolegang. Den unge Goethe studerte ved universitetene i Leipzig og Strasbourg, og begynte å praktisere som advokat i 1772 i Wetzlar. På invitasjon fra Karl August, hertug av Sachsen-Weimar, flyttet han i1775 til Weimar, hvor han innehadde flere politiske embeter og ble hertugens fremste rådgiver. Fra 1786 til 1788 reiste han i Italia, og var leder for det hertugelige teatret i Weimar. Han deltok i krigen mot Frankrike og innledet et vennskap med Friedrich Schiller som varte til dennes død i 1805. I 1806 giftet han seg med Christiane Vulpius. Fra omkring 1794 viet han seg stort sett til litteraturen, og etter et meget langt og produktivt liv døde han i Weimar.

De viktigste av Goethes verker fra før han dro til Weimar, var tragedien Götz von Berlichingen (1773), som gjorde ham berømt, og Die Leiden des jungen Werthers, en roman som fikk enorm popularitet i den såkalte Sturm und Drang-perioden. Under årene i Weimar før han møtte Schiller, påbegynte han Wilhelm Meister, skrev dramaene Iphigenie, Egmont og Torquato Tasso, og fortellingen Reineke Fuchs.

Til perioden etter at han var blitt kjent med Schiller hører fortsettelsen av Wilhelm Meister, den vakre idyllen Hermann und Dorothea, og de Römische Elegien. I den siste perioden, mellom Schillers død og hans egen, utkom Faust, Die Wahlverwandtschaften, den selvbiografiske Dichtung und Wahrheit og reisebeskrivelsen Italienische Reise, foruten en rekke vitenskapelige verker, som f.eks. Farvelæren og Plantenes metamorfose.

Liv[rediger | rediger kilde]

Johann Caspar Goethe, akvrarellminiatyr av Georg Friedrich Schmoll, 1775
Catharina Elisabeth Goethe, portrett av Georg Oswald May, 1776

Familie og ungdom[rediger | rediger kilde]

Johann Wolfgang von Goethe ble født den 28. august 1749 i dagens Goethe-Haus ved Großer Hirschgraben i Frankfurt. Faren Johann Caspar Goethe (1710–1782) var jurist, men utøvet likevel ikke yrket, og levde av sin formue som også senere skulle gjøre det mulig for sønnen å leve et liv uten finansielle vanskeligheter.[2] Faren var allsidig og dannet, men også streng og pedantisk, noe som ofte førte til konflikter i familien. Goethes mor, Catharina Elisabeth Goethe, født. Textor (1731–1808), nedstammet fra en velstående og ansett familie i Frankfurt. Henns far var som borgermester byens høyeste juridiske embetsmann Den livsglade og kontaktsøkende kvinnen hadde 17 år gammel giftet seg med den 38 år gamle Goethe. Etter Johann Wolfgang ble fem barn til født. Bare den litt yngre søsteren Cornelia overlevde barneårene. Broren hadde et nært tillitsforhold til henne. Søsknene fikk en kostbar utdannelse. Fra 1756 til 1758 gikk Johann Wolfgang på offentlig skole. Så fikk han og søsteren undervisning av faren og en huslærer. På timeplanen stod bl. a. fransk, engelsk, italiensk, latin, gresk, naturvitenskaplige fag, religion og tegning. Dessuten lærte han å spille cello, ri, fekte og danse. Gutten stiftet allerede tidlig bekjentskap med litteraturen. Det begynte med morens godnatt-historier og bibellektyre i den fromme luthersk-protestantiske familien. På julaften i 1753 fikk han et dukketeater i gave av bestemoren. Han lærte teaterstykket som var ment for denne scenen utenat, og oppførte det stadig med begeistring sammen med venner.[3] Første tegn på litterær fantasi beviste den lille Goethe også med sine (etter eget utsagn) „overdrivelser“[4] Han hadde talent for å finne på underlige eventyr, og disket opp med spennende underholdning i jeg-form for sine forbausede venner. Det ble lest mye i Goethe-huset. Faren hadde et bibliotek på rundt 2000 bind. Slik ble Goethe allerede som barn blant annet kjent med historien om Dr. Johann Faust. I løpet av syvårskrigen var fra 1759 til 1761 en fransk offiser innkvartert i foreldrehjemmet. Goethe kan takke ham og den medreisende skuespillertroppen for sitt første møte med fransk dramalitteratur.

Studium og første poetiske verk[rediger | rediger kilde]

Leipzig[rediger | rediger kilde]

På farens direktiv begynte Goethe høsten 1765 på jusstudiet ved universitetet i Leipzig. I motsetning til det gammelfrankiske Frankfurt var Leipzig en elegant by, åpen for verden. Goethe måtte først tilpasse seg klesstil og omgangsform for å bli akseptert av sine kvinnelige og mannlige medborgere. Pliktstudiet begynte han allerede å forsømme. Han foretrakk å gå på forelesninger i poetikk av Christian Fürchtegott Gellert, som likevel ikke hadde store tanker om sin students poetiske forsøk. Maleren Adam Friedrich Oeser, som Goethe fortsatte å ta tegneundervisning hos i Frankfurt, gjorde ham kjent med Johann Joachim Winckelmann, som var orientert etter sin students antikke kunstidealer. Oeser utfordret for øvrig Goethes kunstforståelse og kunstneriske dømmekraft. Hos kobberstikkeren Johann Michael Stock lærte Goethe teknikkene tresnitt og radering. Langt fra foreldrehjemmet nøt den 16- og 17-årige større friheter: han besøkte teateroppføringer eller tilbragte kveldene med venner. I Leipzig-tiden ble Goethe for første gang forelsket. Romansen med håndverksdatteren Käthchen Schönkopf ble løst etter to år i gjensidig forståelse. Oppbrusnigen av følelser i disse årene påvirket Goethes skrivestil. Tidligere hadde han skrevet dikt i regelrett rokokostil, mens nå ble tonen friere og mer stormfull. En samling på 19 dikt skrevet og illustrert av vennen Ernst Wolfgang Behrisch, resulterte i boken Annette. En ytterligere diktsamling ble trykt som den første av Goethes verk i 1769 med tittelen Neue Lieder (Nye sanger). I juli 1768 led Goethe av „blodstyrtning“ (sannsynligvis tuberkulose). Halvveis i stand til å reise vendte han tilbake til foreldrehjemmet.

Historisk betydning[rediger | rediger kilde]

Goethe og Schiller i Weimar

Det er vanskelig å overdrive betydningen Goethe hadde på det 19. århundre. På mange måter var han opphavsmannen til – eller i hvert fall den første som uttrykte – mange av de idéene som skulle komme til å prege århundret. Goethe skrev dikt hele sitt liv, og også essay, kritikker og vitenskapelige verker: fargelære, mineralogi, evolusjon og lingvistikk m.m. Mineralet goethitt er oppkalt etter ham. Som forfatter var han en av nøkkelfigurene i overgangen fra opplysningstiden til romantikken, men først i den senere tid har hans naturvitenskapelige verker fått sin renessanse gjennom goetheanismen, som fortsetter der bl.a. hans «plantenes metamorfose» slapp.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

En kronologisk oversikt over Goethes verk er vanskelig å stille opp; Goethe kunne la ferdige manus ligge i årtier før han sendte dem i trykken. Han kunne også foreta større revisjoner av allerede trykte verk.

Dikt

  • Geistesgruß, 1774
  • Vor Gericht, 1774/1775
  • In allen guten Stunden, 1775
  • An den Mond, 1777
  • Erlkönig, 1782
  • Xenien (sammen med Friedrich Schiller), 1796
  • Die erste Walpurgisnacht, 1799
  • Vom Sänger hat man viel erzählt, 1815
  • Wenn die Liebste zum Erwidern, 1816
  • West-östlicher Divan, 1819
  • Willkommen und Abschied
  • Die Braut von Korinth

Versepos

  • Reineke Fuchs , 1794
  • Hermann und Dorothea, 1798

Drama

  • Die Laune des Verliebten, hyrdespill, skrevet 1768, trykt 1806
  • Die Mitschuldigen, lystspill, påbegynt 1769, trykt 1787
  • Götz von Berlichingen mit der eisernen Hand, 1773
  • Prometheus , 1774
  • Neueröffnetes moralisch-politisches Puppenspiel, 1774
  • Ein Fastnachtsspiel vom Pater Brey, 1774
  • Jahrmarktsfest zu Plundersweilern, 1774
  • Götter, Helden und Wieland, farse, 1774
  • Clavigo, tragedie, 1774
  • Egmont , tragedie, påbegynt 1775, trykt 1788 – norsk oversettelse 1898
  • Erwin und Elmire, 1775
  • Die Geschwister, 1776 – norsk oversettelse 1931: Sysken
  • Stella, 1776
  • Der Triumph der Empfindsamkeit, 1777
  • Iphigenie auf Tauris, prosaversjon 1779, trykt 1787
  • Torquato Tasso , 1780, trykt 1790
  • Faust. Ein Fragment, 1790
  • Der Groß-Cophta, lystspill, 1792
  • Der Bürgergeneral, lystspill, 1793
  • Faust. Eine Tragödie, 1797, trykt 1808
  • Die natürliche Tochter, tragedie, 1804
  • Pandora , 1807/08, trykt 1817
  • Faust II, posthumt 1833 - norsk oversettelse 1873 [1]

Prosa

  • Die Leiden des jungen Werthers, brevroman, 1774, 2. utgave 1787; flere norske utgaver: Den unge Werthers lidelser
  • Wilhelm Meisters theatralische Sendung, roman, 1776, trykt 1911
  • Unterhaltungen deutscher Ausgewanderten, 1795
  • Wilhelm Meisters Lehrjahre, 1795/96 – norsk oversettelse 1938 og 2003: Wilhelm Meisters læreår
  • Novelle , 1797
  • Wilhelm Meisters Wanderjahre, oder Die Entsagenden, roman, 1807, trykt 1821, utvida utgave 1829 – norsk oversettelse 2006: Wilhelm Meisters vandreår, eller De forsakende ISBN 978-82-03-20914-7
  • Die Wahlverwandtschaften, roman, 1809 – norsk oversettelse 1996: Valgslektskapene ISBN 82-7488-066-8
  • Maximen und Reflexionen, posthumt 1833

Estetiske skrifter

  • Über Kunst und Altertum (sammen med Johann Heinrich Meyer), 6 bind 1816–32

Naturvitenskpelige skrifter

  • Über den Zwischenkiefer der Menschen und der Tiere, 1786
  • Beiträge zur Optik, 2 bind 1791/92
  • Zur Farbenlehre, 1810 – norsk oversettelse (utvalg) 1991: Goethes farvelære ISBN 82-417-0068-7

Taler

  • Einleitung zu den Trauerreden, 1821
  • Rede zum brüderlichen Andenken Wielands, 1830
  • Dem würdigen Bruderfeste: „Fünfzig Jahre sind vorüber“, 1830

Selvbiografiske skrifter

  • Aus meinem Leben. Dichtung und Wahrheit, 4 bind 1811–33 - norsk oversettelse (utvalg) 1954: Diktning og sannhet[2]
  • Italienische Reise, 1816/17 - norsk oversettelse (utvalg) 1951: Goethes Italienske reise [3], fullstendig utgave 1999: Italiensk reise ISBN 82-530-2091-0
  • Kampagne in Frankreich, 1822

Øvrige skrifter

  • Römische Elegien, 1788–90
  • Venezianische Epigramme, 1790
  • Die guten Weiber, 1817
  • Nähe des Geliebten
  • Was wir bringen 1802

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anm.: Det er snakk om en idealiserende fremstilling, som dikteren selv påpekte. Som Stieler fortalte, hadde Goethe sagt: Mal:" Sitert eter: Emil Schaeffer, Jörn Göres: Goethe – seine äußere Erscheinung, s. 179.
  2. ^ Klaus Seehafer (2000). Mein Leben, ein einzig Abenteuer – Johann Wolfgang Goethe, Biografie (tysk). Berlin: Aufbau-Verlag. s. 12. ISBN 978-3-746-61632-2. 
  3. ^ Sml. Goethe, Aus meinem Leben. Dichtung und Wahrheit, 1. del, 2. bok, i: Goethes Werke, utgitt av Gerhard Fricke, Tübingen, 7. bind, S. 38.
  4. ^ Sml. Goethe, Aus meinem Leben. Dichtung und Wahrheit, 1. del, 2. bok, i: Goethes Werke, utgitt av Gerhard Fricke, Tübingen, 7. bind, S. 39.

Samleutgaver[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Johann Wolfgang Von Goethe – sitater