Engel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Engler er Guds tjenere og budbringere i åpenbaringsreligionene jødedommen, kristendommen og islam. Maleriet Bebudelsen viser engelen som kommer med budskapet om Jesu fødsel til jomfru Maria. Bilde av Fra Angelico i St. Marcoklosteret i Firenze i Italia
«Jakobs kamp med engelen» er en historie hentet fra det 32. kapitlet i første mosebok i Bibelen. Den forteller hvordan Jakob gjennom sin kamp med Guds engel fikk æresnavnet Israel. Her er bibelfortellinga dramatisert av den produktive illustratøren Gustave Doré i 1855.

En engel er et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen som er beskrevet i flere religioner. I jødisk, kristen, islamsk og parsisk tradisjon er englene Guds tjenere og budbringere og viser seg for menneskene gjennom åpenbaringer. Både det hebraiske ordet mal'akh (hebraisk: מלאך) og det greske ordet angelos (gresk: ἄγγελος) betyr «sendebud». Når det i Bibelen snakkes om sendebud fra åndeverdenen, oversettes dette med «engel». Bibelen skildrer englene som utstyrt med egne personligheter. Mange kirkefedre nevner englene som medhjelpere ved oppstandelsen, der de samler inn menneskelegemenes spredte levninger.[1]

«Engel» kan også brukes om tilsvarende vesener i andre religioner, om skytsånder i folketroen og symbolske fredsengler, Dødens engel, Hevnens engel og liknende. Ordet kan dessuten betegne onde ånder (demoner) som er djevelens (Lucifers) tjenere. Ordet engel kan i overført betydning i tillegg brukes om et uvanlig godt, hjelpsomt, tålmodig og elskelig menneske, gjerne ualminnelige omsorgsfulle kvinner eller snille barn.

Englelære[rediger | rediger kilde]

Englelære (angelologi) er en del av kristen troslære. I Den katolske kirkes katekisme omtales englene i punktene 325-336, og oppsummeringsvis i punktene 350-352 der det heter at «Englene er åndsskapninger som uten opphør lovsynger Gud og tjener Hans frelses råd for de andre skapninger: "Englene støtter opp om alt som er godt for oss". Englene omgir Kristus, sin Herre. Særlig tjener de Ham når Han fullfører sin frelsesgjerning for menneskene. Kirken ærer englene som står den bi under dens jordiske pilegrimsgang, og som beskytter hvert menneske.» Den katolske dogmatiske behandling og beskrivelse av engler er uten de mange folkloristiske trekk fra Midtøsten eller andre kulturer som til en viss grad preger den folkereligiøse tilnærming til dem.

Ordet engel kommer fra gresk άγγελος (angelos), som betyr budbærer. Ifølge tradisjonene finnes det ni typer engler. En del står ved Guds trone, syngende og lovprisende. Andre arbeider som beskyttelsesengler og vokter paradiset eller tar hånd om stjerner og planeter.

Englehierarkiet er fremstilt i kuppelen i Baptisteriet til Domkirken i Firenze. I den nest innerste ringen finnes alle englene avbildet i forskjellige drakter og de er navngitt. Serafene og Kjerubene omkranser Kristus. Under ham sees Kristus i Mandorla
Seraf fra Hagia Sofia i Istanbul
Giottos gråtende engel fra Arenakapellet i Padua

Englenens hierarki[rediger | rediger kilde]

Den kristne forfatteren/tekstsamlingen Pseudo-Dionysius Areopagitten fra 500-tallet utviklet en lære om englene der han plasserer dem i det Himmelske hierarki etter deres funksjon og i hvilken avstand de er fra det guddommelige.

Første orden
Serafene Kjerubene Tronene
Andre orden
Maktene Kreftene Herredømme
Tredje orden
Fyrstedømme Erkeengler Engler

Serafene har en mer opphøyet stilling enn de andre fordi de er i Guds umiddelbare nærhet.

Kjerubene blir karakterisert som kunnskap og kjærlig visdom. Etter syndefallet ble de satt til å vokte veien til Livets tre.

Tronene er de skapningene som profeten Esekiel beskriver som hjul som er utstyrt med vinger og øyne.

Maktene blir av Dionysos beskrevet som «sanne herrer» som lever i frihet fra alt det jordiske.

Kreftene er personifiserte guddommelige egenskaper som mot og ydmykhet og de bringer dette videre til menneskene.

Herredømme er en regulering av de intellektuelle og overnaturlige kreftene, og de misbruker aldri autoriteten sin til tyrannisk tvang.

Fyrstedømme er helt og fullt vendt mot Prinsen over prinsene og leder andre på en fyrstelig måte.

Erkeenglene er i denne fremstillingen syv i tallet. De leder en hærskare av engler eller verneengler og de er mer i kontakt med synlige og jordiske ting.

Denne fremstillingen er bakgrunn for en del av den kristne ikonografien og fremstillingen av engler i kunst, spesielt i Bysantinsk kunst og seinere kunst som bygger på denne ikonografien og tradisjonen.

Tekstene ble oversatt til latin på 700-tallet av Johannes Scotus Erigena. De ble også videreformidlet av abbed Suger og var med i rammeverket for gotisk arkitektur.

Engel med tornekrone er en skulptur av Bernini i Sant'Andrea delle Fratte i Roma.

Thomas Aquinas[rediger | rediger kilde]

Thomas Aquinas følger Pseudo-Dionysios og deler englene inn i tre nivåer med tre klasser eller «kor» i hvert nivå, og «Himmelske hierarkier» hadde stor innflytelse på skolastikerne. I middelalderen var det mye spekulasjon og kontroverser om detaljerte punkter, for eksempel deres substans, form og natur.

Tekster og utseende[rediger | rediger kilde]

Det finnes noen tekster som har vært avgjørende for hvordan engler er blitt oppfattet og hvordan de er blitt fremstillt i kunsten.

Esekiels visjon[rediger | rediger kilde]

4 Jeg hadde et syn. Se, et stormvær kom fra nord. Det var en stor sky med flammende ild. Det strålte og skinte omkring den, og inne i ilden blinket det som av skinnende metall. 5 Midt i ilden viste det seg likesom fire skikkelser, som så slik ut: De hadde utseende som mennesker, 6 men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger. 7 Bena deres var rette, føttene lignet kalveklover, og de strålte som skinnende bronse. 8 Skikkelsene hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle holdt ansiktene og vingene slik: 9 De rørte ved hverandre med vingene. De snudde seg ikke når de gikk, men hver av dem gikk rett fram. 10 Slik så ansiktene deres ut: De hadde menneskeansikt foran, og alle fire hadde løveansikt på høyre side, okseansikt på venstre side og ørneansikt bak. 11 Det øverste vingeparet var utspent slik at den ene skikkelsen rørte ved den andre, og med de to andre vingene dekket de kroppen.Esekiel 1.4-11
15 Mens jeg så på skikkelsene, se, da var det et hjul på jorden ved siden av alle fire. 16 Hjulene så ut som om de var laget av noe som lignet krysolitt, og alle fire var likedan å se til. Det så ut som om de var laget slik at det ene hjulet var inni det andre. 17 De gikk til alle fire sider, og de snudde seg ikke når de gikk. 18 Hjulringene var høye og skremmende, og det var fullt av øyne rundt om på alle fire hjulene. 19 Når skikkelsene gikk, gikk hjulene ved siden av dem, og når skikkelsene løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg også. Esekiel 1.15-19

I de synene som er beskrevet i Bibelen så har Serafene føtter, ansikt, og seks vinger. De utstrålte sannsynligvis også et brennende lys. Kjerubene blir beskrevet som skikkelser med utseende som mennesker, med fire ansikter og fire vinger. Bena deres var rette, føttene lignet kalveklover, de hadde menneskehender, og de strålte som skinnende bronse. Noen ganger sies de å ha hatt ansikter som minnet om ansiktene til mennesker og dyr. I Esekiels syn sies hver engel å ha hatt fire ansikter, menneskeansikt, løveansikt, okseansikt og ørneansikt.

Når Bibelen beskriver hendelser der alminnelige engler har vært i kontakt med mennesker, så har englene enkelte ganger hatt utseende lik menneskene (f.eks. Dom. 13,16 der Manoah ikke visste at han snakket med en engel), mens i andre tilfeller ble de med en gang oppdaget som engler. Dette viser at de kan endre sitt utseende eller utstråling når de skal gjøre seg synlig for mennesker.

Det at englene framstilles med vinger, føtter, ansikter, hender og liknende er symbolsk omtale som gjenspeiler de evner og oppgaver som englene har. Englene har en usynlig, åndelig «kropp» (1. Kor. 1,44).

Egennavn[rediger | rediger kilde]

Bibelen oppgir kun navnet på to engler – Gabriel og erkeengelen Mikael. Noen forklarer dette med at det er for å hindre at englene skal bli vist utilbørlig ære eller bli tilbedt, i tråd med det første bud: «Du skal ikke ha andre guder enn meg.» Flere beretninger i Bibelen viser at englene selv ikke ønsker å oppgi sitt navn, sannsynligvis fordi de representerer Gud og ikke seg selv.

Ordet engel har formen engillgammelnorsk og angelussenlatin. Det stammer fra det greske angelos, «sendebud», og er i slekt med ordet evangelium.

Rangordning[rediger | rediger kilde]

The Wilton Diptych (c.1395-1399)

Bibelen skildrer en rangordning blant englene etter et gammelt føydalt maktmønster. Etter den Allmektige Gud følger englene i følgende rangordning: Erkeengelen, Serafene, Kjerubene, englene. Kolosserne 1:16 henviser sannsynligvis til denne rangordning der det står: «For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham.»

Erkeengelen[rediger | rediger kilde]

Uttrykket erkeengelen betyr «den øverste engel», og forekommer aldri i flertall i Bibelen (på den annen side er uttrykket erkeengel bare nevnt to ganger i hele Bibelen). Judas 9 navngir erkeengelen som «Mikael».

Noen kristne retninger (som f.eks. Den norske statskirke) hevder at det finnes flere erkeengler. En tradisjon forteller om fire erkeengler: Mikael, Gabriel, Rafael og Uriel. I den ortodokse kirke snakkes det noen ganger om at det er syv, og de omfatter i tillegg til disse, Selafiel, Jegudiel og Barakiel. I islam snakker man om fire erkeengler, og i jødedommen har man syv.

Andre kristne retninger (som f.eks. Jehovas vitner) mener at det bare er én erkeengel, Mikael. Noen av dem viser til visse skriftsteder, som Matteus 28,18 der Jesus sier: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden», og trekker den slutning at erkeengelen Mikael er identisk med Jesus Kristus.

Serafene[rediger | rediger kilde]

Serafene er ifølge Jesaja 6,2,6 beskrevet som åndeskapninger med seks vinger som har sin plass omkring Guds trone i himmelen. Serafer betyr bokstavelig «de brennende», så de utstråler sannsynligvis et brennende lys.

I og med at de utfører sin tjeneste ved Guds trone, så har de sannsynligvis en meget høy stilling i den himmelske rangordning.

Bibelen sier ikke noe om antallet på serafene. I et syn som er nedskrevet i Jesajas bok så sies det at serafene ropte til hverandre, noe som tyder på at de stod på hver side av tronen. De ropte «Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud. All jorden er full av hans herlighet.», noe som tyder på at de har som oppgave å kunngjøre Guds hellighet overalt i universet, også på jorden.

Kjerubene[rediger | rediger kilde]

Kjerubene er engler som har høy rang. I et syn som er nedskrevet i Esekiels bok så ledsager kjeruber Guds himmelvogn, og svarer på en måte til løpere.

Etter at Gud forviste Adam og Eva ut av Edens hage, plasserte han kjeruber ved utgangen av hagen sammen med et flammende sverdblad.

Figurer som forestilte kjeruber hørte med til utstyret som israelittene brukte i sin tilbedelse. På lokket av paktens ark var det to kjeruber av hamret gull. På de indre teltdukene i tabernaklet og på forhenget til det aller helligste var det brodert bilder av kjeruber. Selv om de hadde bilder av engler, så ble ikke disse englene tilbedt, i tråd med det andre bud om ikke å lage seg et bilde i den hensikt å tilbe det: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem!» (2. Mos. 20,4.5)

Englene[rediger | rediger kilde]

Den store skaren av engler med alminnelig rang blir brukt av Gud for å kommunisere med menneskene. De har også som oppgave å gjennomføre Guds hensikt, f.eks. når det gjelder å beskytte hans folk eller tilintetgjøre de onde. Da Jesus var på jorden så kom engler og tjente ham, og da han hadde det vanskelig så kom en engel og styrket ham.


Tilbedelse[rediger | rediger kilde]

Det er ansett som galt av englene å bli tilbedt, og på den måten ta oppmerksomheten bort fra Gud. Åpenbaringen 22,8-9 beskriver en hendelse da en engel holdt på å bli tilbedt: «Jeg, Johannes, er den som hørte og så alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, kastet jeg meg ned for føttene til engelen som hadde vist meg dette, og ville tilbe ham. Men han sa til meg: 'Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken profetene og de som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe!'»

Det var trolig ønsket om å bli tilbedt som fikk en av englene til å starte et opprør mot Gud. Denne engelen, som fikk navnet Satan Djevelen (som betyr motstander, baktaler), fikk flere engler med seg i dette opprøret (Åp. 12,7-9).

Evner og begrensninger[rediger | rediger kilde]

Englene har større krefter og sannsynligvis større mental kapasitet enn menneskene. Én enkelt engel tok livet av 185 000 soldater i Assyrias hær (2. Kg. 19,35). De kan bevege seg raskere enn de hastighetene som vi kjenner til i den fysiske verden. En gang Daniel bad en bønn, sendte Gud en engel for å gi ham svar, og engelen var framme før Daniel hadde avsluttet bønnen (Dan. 9,20-23).

Selv om de har store evner, så har de også noen begrensninger. Jesus sier i Mat. 24:36 at de ikke visste «dagen og timen» for et profetisk budskap; og i 1. Pet. 1,12 står det om et budskap som «selv engler lengter etter å se inn i».

Forestillingene om bevingede engler er svært utbredt i. Bildet viser et barn utkledt som engel i forbindelse med Semana Santa i byen Antigua Guatemala i Guatemala i 1980. Dette er en kristen fest i påskeuken der det daglig er prosesjoner.
Jakobs kamp med engelen er et av mange populære englemotiv i billedkunsten. Bildet her viser den franske kunstneren Paul Gauguins berømte versjon fra 1888.
Maleriet Såret engel fra 1903 av den finske kunstneren Hugo Simberg er ett av utallige kunst- og kulturuttrykk som leker med englebegrepet og den folkelige troen på engler. Bildet ble kåret til Finlands «nasjonalmaleri» i 2006.

Engler i folketro, populærkultur og ellers[rediger | rediger kilde]

Engler har ikke bare vært et begrep i de religiøse skriftene og den lærde teologien, men også et yndet motiv i den levende folketroen, i litteratur, billedkunst og moderne underholdningsindustri. Det er derfor et nærmest uendelig antall fortellinger om eller henvisninger til engler.

Forestillingen om engler og demoner, som er englenes onde motsetning, er et uttrykk for troen på gode og onde krefter i tilværelsen. Dette påvirker mange menneskers livssyn og verdensbilde ennå i dag, ikke bare i religiøse sammenhenger, men også i hverdag og politikk. Et kjent eksempel er den utbredte troen på skytsengler eller englevakter dersom en på uforklarlig og mirakuløst vis har blitt reddet eller unngått en stor fare. Et annet eksempel er den jødisk-kristne, amerikanske utenrikspolitikken og den islamistiske aktivismen, bevegelser som begge demoniserer motstanderne og glorifiserer egne handlinger.

Ordet engel er brukt i svært mange titler på bøker, musikkstykker, filmer og andre kulturelle uttrykk, både i klassisk kunst og moderne populærkultur. Listene viser bare et lite utvalg av disse.

Engler omtalt i litteraturen (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Engler i filmer (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Engler i albumtitler og musikk[rediger | rediger kilde]

Engler dukker opp i populærmusikken i Angel of Harlem med U2, Angel med Eurythmics og Ole Ivars' Jag trodde änglarna fanns,

Annet[rediger | rediger kilde]

  • Av kjente personer med Engel i navnet, kan nevnes den finske arkitekten Carl Ludvig Engel (1778–1840), den tyske regissøren Erich Engel (1891–1966), som samarbeidet med Bertolt Brecht, den tyske matematikeren Friedrich Engel (1861–1941) og den jødiske komponisten Joel Engel. Den tyske statistikeren Ernst Engel (1821–1896) skapte Engels lov da han påpekte at de rike bruker en mindre del av inntekten på matvarer enn fattige. Engel de Ruyter (1649–1683) var en nederlandsk viseadmiral. Norske etternavn med ordet engel er for eksempel Engelsen og Engelstad.
  • Navn som Angela og Angelo er avledet av det greske ordet angelos, det vil si «engel». Angelika betyr «som en engel». Ari Behns og Prinsesse Märtha Louises datter, Maud Angelica, har altså et engleinspirert mellomnavn. Angel er et person- og stedsnavn på spansk. Navnet på USAs nest største by, Los Angeles, betyr «englene» på spansk.
  • Vinkende engler er et folkelig navn på det vesle krepsdyret rur, og englefisker er et annet navn på fargerike keiserfisker.
  • «Englenes andel» er en populær betegnelse på alkoholmengden som fordamper fra lagerfatene med cognac og whiskey.
  • Troen på engler som gode åndskrefter, skyttsengler og budbringere spiller også en viktig rolle innenfor moderne nyreligiøsitet og new age-bevegelse. Eksempelvis ble Prinsesse Märtha Louise sommeren 2007 kjent for sin tro på engler som «lysvesener». I markedsføringen av Astarte Education, Märtha Louises kursvirksomhet i åndelig utvikling basert på et amerikansk opplegg, påstod hun å ha møtt engler blant annet gjennom sin kontakt med hester. Hun lovet samtidig å hjelpe kursdeltakerne å møte engler. Uttalelsene hennes fikk stor medieoppmerksomhet.
  • Englestøv er et slanguttrykk for det narkotiske stoffet fencyklidin (PCP). Effekten av PCP er blant annet hallusinasjoner, at man får vanvittige ideer og tenker uklart.
  • Hells Angels, «Helvetets engler», er en opprinnelig amerikansk motorsykkelbande eller -organisasjon som ble dannet i California i 1948.
  • Castel Sant'Angelo, også kalt Engelsborgen på norsk, er en gammel, romersk bygning ved Tiberen i Roma, nær Vatikanet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olav Aukrust: Dødsriket (bind 3, s. 120), forlaget Dreyer, Oslo 1995, ISBN 82-504-2256-2

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Angels – bilder, video eller lyd

Leksikon og ordbøker om engler[rediger | rediger kilde]

Digitale blakopier av bøker om engler[rediger | rediger kilde]