Risengrynsgrøt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Risengrynsgrøt

Risengrynsgrøt, ofte bare kalt Risgrøt, er en matrett som er laget av ris og melk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Risengryn er bekreftet i Norden i 1340-årene, og samtidig risengrynsgrøt.[1] Grøt i seg selv kommer fra tiden da landbruket oppsto, ca. 10 000 f.Kr, og ris ble dyrket i Asia fra 3 000 f.Kr. Risgrøt var i Norge opprinnelig en rikmannsrett, men ble senere mat for alle.

Juletradisjoner[rediger | rediger kilde]

Retten blir ofte servert ved juletider i Norge some en tradisjon, da ofte med en skoldet mandel i gryten, og den som får den vinner en marsipangris. I gamle dager trodde man at hvis man ikke satte grøt ut til nissen ville det bringe ulykke over gården og folkene som bodde der.

I 2009 viste en markedsundersøkelse at rundt 400.000 nordmenn fortsatt satte ut en grøtskål på trammen, under hekken, ved låvedøra eller bak vedskjulet til nissen i julen.[2]

Servering[rediger | rediger kilde]

Normalt spiser man risengrynsgrøt med sukker og kanel på, og med smørøye i midten. Man kan lage riskrem av rester etter risengrynsgrøt. På grøt som blir stående uten lokk og uten omrøring vil det danne seg snerk. Er grøten for tynn, kan den kokes på svak varme til den tykner.

Referanser[rediger | rediger kilde]