Risengrynsgrøt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Risengrynsgrøt

Risengrynsgrøt, ofte bare kalt risgrøt, er en varm matrett som er laget av ris og melk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Grøt i seg selv kommer fra tiden da landbruket oppsto, ca. 10 000 f.Kr, og ris ble dyrket i Asia fra 3 000 f.Kr, der en brukte det i ulike retter, blant annet puddinger. Risdesserten oppstod i Midtøsten eller Persia, der den vant fram i middelalderen. Romerne var de første som brukte risengrynsgrøt i Europa, da kokt på geitemelk til medisiniske formål.

Risengryn og risengrynsgrøt er bekreftet i Norden i 1340-årene.[1] Andre hevder rispudding eller -grøt først kom til Skandinavia i 1542 i Malmö, der en til hverdags kokte grøten på vann og bare til høytider på melk.

Risgrøt var opprinnelig en rikmannsrett, men ble seinere mat for alle. Fordi ris var en importert luksusvare, var hovedingrediensen i grøt i Europa bygg, havre og rug til langt inn på 1800-tallet. Nye tradisjoner oppstod, og risengrynsgrøten ble introduert i borgerskapet som en viderutvikling av søtgrøten som tidligere også var regnet som et luksusgode.

Riskrem er en dessert lagd av risengrynsgrøt blandet med søt krem. Også riskrem er tradisjonell julemat i Norge.

Juletradisjoner[rediger | rediger kilde]

Risengrynsgrøt er julemat i Norden. Bildet viser tradisjonell dansk «risengrød» servert med kanelsukker, smørklatter og «nisseøl» (hvidtøl med nisseetikett) fra Kongens Bryghus.

Da grøtris var en importvare, og derfor dyrt, ble det et statussymbol og etter hvert en utbredt skikk i Norden å kunne servere risengrynsgrøt til julegjestene sine. Retten har holdt seg som tradisjonell julemat siden, blant annet som formiddagsmat på julaften. I Norge og Danmark blir det ofte gjemt en skoldet mandel i gryta, og den som får den, vinner en marsipangris, sjokoladeeske eller noe annet.

I gamle dager trodde man at hvis man ikke satte grøt ut til nissen, ville det bringe ulykke over gården og folkene som bodde der. I danmark fikk husnissene gjerne grøt satt ut på loftene. I 2009 viste en markedsundersøkelse at rundt 400.000 nordmenn fortsatt satte ut en grøtskål på trammen, under hekken, ved låvedøra eller bak vedskjulet til nissen i julen.[2]

Servering[rediger | rediger kilde]

Normalt spiser man risengrynsgrøt med sukker og kanel på, og med smørøye i midten. Man kan lage riskrem av rester etter risengrynsgrøt. På grøt som blir stående uten lokk og uten omrøring vil det danne seg snerk. Er grøten for tynn, kan den kokes på svak varme til den tykner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenekr[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Risengrød – bilder, video eller lyd