Risengrynsgrøt
Risengrynsgrøt, ofte bare kalt Risgrøt, er en matrett som er laget av ris og melk.
Innhold |
Historie [rediger]
Risengryn er bekreftet i Norden i 1340-årene, og samtidig risengrynsgrøt.[1] Grøt i seg selv kommer fra tiden da landbruket oppsto, ca. 10 000 f.Kr, og ris ble dyrket i Asia fra 3 000 f.Kr. Risgrøt var i Norge opprinnelig en rikmannsrett, men ble senere mat for alle.
Juletradisjoner [rediger]
Retten blir ofte servert ved juletider i Norge, da ofte med en skoldet mandel i gryten, og den som får den vinner en marsipangris. I gamle dager trodde man at hvis man ikke satte grøt ut til nissen ville det bringe ulykke over gården og folkene som bodde der.
I 2009 viste en markedsundersøkelse at rundt 400.000 nordmenn fortsatt satte ut en grøtskål på trammen, under hekken, ved låvedøra eller bak vedskjulet til nissen i julen.[2]
Servering [rediger]
Normalt spiser man risengrynsgrøt med sukker og kanel på, og med smørøye i midten. Man kan lage riskrem av rester etter risengrynsgrøt. På grøt som blir stående uten lokk og uten omrøring vil det danne seg snerk.
Referanser [rediger]
- ^ Bakeriet.net - Grøtdagen 23. oktober
- ^ Nissen får fortsatt grøt, besøkt 3. februar 2010
