Prokopios

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Prokopios fra Caesarea (gresk: Προκόπιος ο Καισαρεύς; latin: Procopius; født ca. 500, død ca. 565) var en historiker fra Østromerriket. Han var virksom på midten av 500-tallet e.Kr.

Prokopios var forfatter av et historieverk i åtte bøker om krigene som ble utkjempet av Justinian I den store, et panegyrisk verk om Justinians offentlige verker over hele riket og en bok kjent som Den hemmelige historie (gresk Anekdota) som hevder å rapportere om skandalene som Prokopios ikke kunne ta med i sin utgitte historieverk. Han beskrev blant annet også heruleres vandring mot Nord-Europa og Götaland.

Prokopios tilhørte den skole av senantikke, sekulære historikere som fortsatte tradisjonene til den andre sofisme. De skrev på attisk gresk, deres forebilder var Herodotus og særlig Thucydides, og deres emner var alltid sekulær historie. De unngikk ord som var ukjent i attisk gresk og la til en forklaring der hvor de ble nødt til å bruke samtidige ord. Således forklarte Prokopios for sine lesere at ekklesia, i betydningen en kristen kirke, tilsvarer et tempel eller en helligdom, og at munkene er «de mest måteholdne av de kristne... hvis menn er sedvanlig kalt for munker.» (Krigene 2.9.14; 1.7.22) I det klassiske Athen hadde munker vært ukjent og en ekklesia var en forsamling av athenske borgere som vedtok lover.

Sekulære historikere unngikk historien til den kristne kirke som de overlot eklektiske historikere — en historiefaglig retning som ble grunnlagt av Eusebius av Cæsarea. Den moderne historikeren Averil Cameron har argumentert overbevisende at Prokopios' tekster reflekterte en spenning mellom klassiske og kristne modeller for historieforståelse i 500-tallets østromerske rike. Dette er blitt støttet av Mary Whitbys analyse av Prokopios' Bok I som framstiller Konstantinopel og Hagia Sofia i sammenligning med samtidige hedenske panegyriske verker. Prokopios kan bli sett på som en som skildrer keiser Justinian som Guds visekonge på jorden, og fremstiller bygningene som hovedsakelig religiøse hyllester.[1]

Prokopios indikerte i Hemmelig historie (26:18) at han planla å selv skrive en kirkehistorie, og om han hadde, ville han antagelig ha fulgt sjangerens regler. Så langt som ettertiden har kunnskap ble denne eklektiske historieverket aldri skrevet.

Et antall historiske romaner basert på Prokopios' verker, sammen med andre kilder, har blitt skrevet, en av disse, Count Belisarius, ble skrevet av dikteren og romanforfatteren Robert Graves i 1938.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Whitby, Mary (2000): «Procopius’ Buildings Book I: A Panegyrical Perspective» i: Late Antiquity. 8. (2000), 45-57.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Hemmelige historie (Anekdota, oversatt fra gresk til svensk; Hemlig historia, ved Sture Linnér), 2000
  • Vandalkrigen (oversatt fra gresk til svensk ved Sture Linnér), 2000

Tilgjengelige tekster[rediger | rediger kilde]