Solverv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Vintersolverv)
Gå til: navigasjon, søk
Årstider
Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule
Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule
Dato og tidspunkt for solverv og jevndøgn (UTC)
år vårjevndøgn
mars
sommersolverv
juni
høstjevndøgn
september
vintersolverv
desember
dag tid dag tid dag tid dag tid
2010 20 17:32 21 11:28 23 03:09 21 23:38
2011 20 23:21 21 17:16 23 09:04 22 05:30
2012 20 05:14 20 23:09 22 14:49 21 11:12
2013 20 11:02 21 05:04 22 20:44 21 17:11
2014 20 16:57 21 10:51 23 02:29 21 23:03
2015 20 22:45 21 16:38 23 08:20 22 04:48
2016 20 04:30 20 22:34 22 14:21 21 10:44
2017 20 10:28 21 04:24 22 20:02 21 16:28
2018 20 16:15 21 10:07 23 01:54 21 22:23
2019 20 21:58 21 15:54 23 07:50 22 04:19
2020 20 03:50 20 21:44 22 13:31 21 10:02

Solverv er betegnelsen for de to tidspunktene på året når solen har størst deklinasjon, nordlig 20. eller 21. juni og sørlig 21. eller 22. desember. I dagligtale sier man ofte at «sola snur» på hvert av disse tidspunktene.

På den nordlige halvkule er solvervet i juni årets lengste dag og kalles sommersolverv, mens solvervet i desember er årets korteste og kalles vintersolverv. På den sørlige halvkule er forholdet det omvendte.

Sommersolverv[rediger | rediger kilde]

Sommersolverv er tidspunktet når jorden er i det punktet av banen, der den nordlige halvkule heller sterkest mot sola. Når sola står i sør midt på dagen har den sin største høyde over horisonten i året, og det er den dagen som har størst daglengde. Ved Krepsens vendekrets når sola opp til senit midt på dagen på dette tidspunktet.

Vintersolverv[rediger | rediger kilde]

Vintersolverv er tidspunktet én gang i året når jorda er i det punktet av sin bane rundt sola hvor den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola. Dagen dette inntreffer er den med kortest daglengde. Når sola står i sør midt på dagen, har den sin årlig laveste døgnmaksimumshøyde over horisonten (gjelder nord for ekvator og sør for polarsirkelen).

Noen tidsregninger sier at vintersolverv er den første dagen av vinteren. Den kinesiske kalenderen kaller vintersolverv dong zhi (vinterens ankomst), og dette er en viktig merkedag. Andre regner dagen som midten av vinteren.

I Skandinavia ble vintersolvervet feiret med luciadagen, men da den julianske kalenderen ble forlatt til fordel for den gregorianske, beholdt man luciafeiringen på 13. desember, og kom da i utakt med solvervet. Primstavsmerket var en sol. Denne dagen skulle man ikke arbeide med noe som ble dreid rundt, og heller ikke bake. Juleølet skulle også være ferdig innen 22. desember så det ikke kom «solverv» i det.

Varierende tidspunkt for vintersolverv[rediger | rediger kilde]

År 46 f.Kr. etablerte Julius Cæsar den julianske kalenderen og fastsatte vintersolverv i Europa til 25. desember. Forskjellen mellom kalenderårets lengde av 365,25 døgn og det tropiske årets lengde av 365,2421875 døgn (epoke J2000.0) flyttet gradvis datoen for vintersolverv framover omtrent tre dager for hvert fjerde århundre, slik at i det 16. århundre var den kommet til 12. desember. I 1582 besluttet pave Gregor XIII å reformere kalenderen for å harmonisere årstidene med det astronomiske året. Han refererte imidlertid ikke til Cæsar, men til 325-konsilet i Nikea, som hadde fastlagt tidene for de viktigste kristne høytidene. Paven annullerte dermed det ti-dagers avviket som hadde påløpt fra 4. århundre til 16. århundre, men tok ikke med de tre dagene som hadde påløpt mellom 46 f.Kr. og 325 e.Kr. Den nye kalenderen fastsatte vintersolverv til omkring 22. desember. I den gregorianske kalenderen varierer tidspunktet fortsatt noe. Vanligvis vil datoen variere fra år til år mellom 21. og 22. desember. Mot slutten av 21. århundre vil vintersolverv falle på 20. desember, og ved begynnelsen av 24. århundre vil det igjen inntre at vintersolverv faller på 23. desember.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]