Den hellige Lucia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Den hellige Lucia», oljemaleri av Francesco del Cossa fra 1473.

Den hellige Lucia eller sankt Lucia, ofte kalt Sankta Lucia (283–304), var en ung, rik, kristen martyr som ble helgenerklært av den katolske kirke, blant anglikanske, lutherske og ortodokse kristne. Navnet hennes er avledet fra lux, lucis «lys», og hun er de blindes beskytter. Hennes festdag i Vesten er 13. desember.

Bakgrunn, tradisjoner og feiring[rediger | rediger kilde]

Markeringa av sankta Lucia og luciadagen har siden slutten av 1800-tallet stått særlig sterkt i Sverige. Bildet viser moderne Lucia-feiring i en svensk kirke i 2006.

Den hellige Lucia er en av de svært få helgener som feires av de lutherske kristne i Skandinavia, som tar del i feiringen på luciadagen, skjønt feiringen har beholdt mange elementer fra gammel germansk mytologi. Lucia er én av syv kvinner i tillegg til jomfru Maria som feires ved navn i den romerske messekanon (latin Canon Missæ, Canon Actionis). Hagiografien forteller at Lucia var en kristen som ble drept under kristenforfølgelsene under keiser Diokletian. Hun viet sin jomfrudom til Gud,[1] nektet å gifte seg med en hedning, og fordelte sin medgift blant de fattige. Hennes påtenkte ektemann anklaget henne for å være kristen overfor guvernøren av SiracusaSicilia. Etter sigende stakk vaktene ut øynene hennes med en gaffel, da de verken greide å flytte på henne eller brenne henne. En annen versjon hevder at hennes påtenkte ektemann beundret hennes øyne, og da rev hun dem egenhendig ut, rakte dem til ham under følgende utsagn: «Nå, la meg leve med Gud!».

Den eldste nedtegnelsen av hennes fortelling kommer fra en redegjørelse i helgenbiografier fra 400-tallet.[1] På 500-tallet var fortellingen om henne godt kjent, og hun opptrådte da i Sakramentet til pave Gregor I den store.[2] På begynnelsen av 700-tallet inkluderte Aldhelm av Sherborne en kort redegjørelse om hennes liv blant jomfruene i De laude virginitatis, og i det neste århundret inkluderte en annen angelsakser, Beda den ærverdige, henne i sin martyrologibok.[1] I andre middelaldertekster ble Lucias øyne gravd ut med treskjærerjern før hennes henrettelse. I kunsten er hennes øyne tidvis vist liggende på et brett som hun holder.

Fram til 1861 ble Lucias relikvier feiret i en kirke dedikert til henne i Venezia, men etter at denne kirken ble revet, ble de overført til kirken i San Geremia. Den romersk-katolske helgenkalender hadde tidligere minnefest for henne og den hellige Geminianus den 16. desember. Dette ble endret i 1969, da en duplisering av festen til hennes dies natalis var den 13. desember, og på grunn av at Geminianus, nevnt i hennes Passio, synes å være en fiktiv helgen,[3] ikke beslektet med den Geminianus som har minnefest den 31. januar.

Hun feires på sin helgendag den 13. desember, også kjent som luciadagen. I Norden er feiringen av luciadagen en relativt ny feiring. Den ble gjeninnført i Sverige på slutten av 1800-tallet, og har fra 1950-årene spredt seg til resten av Skandinavia. Den karibiske øya Saint Lucia er oppkalt etter henne, og er første gang nevnt på slutten av 1500-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «St. Lucy», Catholic Encyclopedia
  2. ^ Blunt, John Henry (1885 ): The Annotated Book of Common Prayer, London, s. 176
  3. ^ Calendarium Romanum (Libreria Editrice Vaticana, 1969), s. 139

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]