Frygisk lue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Detalj fra Grand Camée de France, en romersk kamé fra 100-tallet e. Kr., viser en fange fra Partia i frygisk lue.

Frygisk lue, også kalt frihetslue, jakobinerlue og annet, er en myk, kjegleformet topplue med topp som henger framover, og små ørelapper. Luetypen ble brukt av antikkens grekere i Frygia i Lilleasia og finnes avbildet i kunstverk fra oldtida. En tilsvarende lue har seinere blitt brukt av sjøfolk fra Napoli og fra og med den franske revolusjonen på 1790-tallet som symbol for Den franske republikken og for selvstendighet og frihet i mange land.

Liknende toppluer uten øreklaffer har blitt båret av blant annet bønder og fiskere i flere kulturer, deriblant i antikkens Hellas og i Romerriket der en konisk lue ble kalt pileus. Enkle toppluer har også vært vanlig i Nord-Europa og Norge i gammel tid, blant annet som tradisjonell bondelue, en forløper til nisselua. Også tegneseriefigurene smurfene blir tegnet med hvite luer med liknende fasong.

Frygisk lue i antikken[rediger | rediger kilde]

Attis, anatoliansk gudehelt i gresk mytologi, iført frygisk lue med bøyd luetopp og øreklaffer. Marmorbyste fra 100-tallet.
De tre vise menn framstilt på en gammel mosaikk i Sankt Apollinare Nuovos basilika i Ravenna i Italia. Mennene bærer frygiske luer, kanskje for å markere at de kom østfra, og reisekapper som likner klassiske greske khlamyser. Bakerst går Baltasar med kappe av hermelinpels.

Frygisk lue har fått navnet etter beboerne i Frygia, en region i det sentrale Anatolia i antikken. Den har to tilleggsbetydninger: frihet og barbarer — sistnevnte i den klassiske betydningen «ikke-greker», ikke barbari som «fravær av sivilisasjon». Den ble båret av den synkretiske hellenistiske og romerske frelserguden Mithras (se Mithras-kulten) og av den anatolianske guden Attis. Tvillinggudene Kastor og Polydeukes (Castor og Pollux) ble også avbildet med lignende luer, det samme gjorde Mithras’ ledsagere Kautes og Kautopates.

I vasemalerier og annen gresk kunst tjente frygisk lue i å identifisere den trojanske helten Paris som en ikke-greker. Romerske poeter brukte vanligvis epitet «frygisk» for å bety trojansk. Frygisk lue er også gjengitt på Trajans søyle der den blir båret av dakianere, og på Septimius Severus-buen der den ble båret av partianere.

Frihets- og uavhengighetssymbol[rediger | rediger kilde]

Marianne, personifikasjonen av Den franske republikken, med rød frygisk lue som «frihetslue». Utsnitt fra Eugène Delacroix' berømte «Friheten leder folket» fra 1830.
Cubas riksvåpen dekorert med frygisk lue på et fasces-knippe og andre symboler. Merket ble først tatt i bruk 1849, men fikk nåværende utforming i 1906.
Columbia, den kvinnelige personifikasjonen av USA, bærer ofte frihetslue i amerikanske farger. Illustrasjon av Paul Stahr til propagandaplakaten Be Patriotic fra første verdenskrig.

Fransk frihetslue[rediger | rediger kilde]

Militante revolusjonære 1793-1794 fra den franske revolusjonen iført røde jakobinerluer med kokarder med fargene fra trikoloren som revolusjonssymbol. «Sanskulotten» (sans-culotte) til venstre har langbukser som var vanlig blant fattige og arbeider, mens den andre har vanlige knebukser.

Frygisk lue ble også tatt i bruk under den franske revolusjonen, da som symbol på frihet og opposisjon mot hoffet. Det opptrer i revolusjonen for første gang i 1790, blant annet på en statue av den romerske frihetsgudinnen Libertas. Franskmennene kalte lutypen «jakobinerlue» eller bare «rød lue» (bonnet rouge). Lua var laget av rødfarget ull og ofte pyntet med en trefarget kokarde i rødt, hvitt og blått. Plagget kom på moten i Paris i 1792, da mytteridømte, men da frislupne galeislaver kom tilbake til byen. Lua ble et frihetssymbol for de mest radikale revolusjonære, som brukte sjømannslua under politiske folkemøter og i de politiske klubbene. Ved opptøyene i Paris 20. juni 1792 ble kong Ludvig XVI tvunget til å iføre seg ei slik frihetslue. Ellers kunne man også sette et stempel, segl og lignende på lua. Men Robespierre, Danton og andre revolusjonsledere tok aldri i bruk lua; Robespierre fordømte bruken av den. Etter 1794 gikk den gradvis ut av bruk.

I seinere allegoriske bildeframstillinger er imidlertid rød frygisk lue blitt et utbredt symbol på uavhengighet. For eksempel bærer Marianne, den kvinnelige personifikasjonen på Den franske republikken, en slik frihetslue, blant annet i Delacroix' berømte maleri «Friheten på barrikadene» fra 1830. Det samme gjelder Columbia, den kvinnelige personifikasjonen av USA, og en tilsvarende allegorisk skikkelse fra den andre spanske republikken (1931-1939).

Annen bruk[rediger | rediger kilde]

Frygisk lue forekommer ellers som frihets- og uavhengighetssymbol blant annet på

I Norge[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig i Norge var det flere som markerte sin motstand mot den tyske okkupasjonen og Quslings nazistiske regjering ved å bære rød nisselue. Det ble da i en periode forbud mot å vise seg offentlig med plagget. Rød topplue ble ansett som et nasjonalt symbol, men trolig også som et revolusjonært frihetssymbol fra den franske revolusjonen.

Se også[rediger | rediger kilde]